fbpx

Vektdyne: Bedre søvn, bedre dager

Synnøve: – Tidligere snurret jeg fælt i sengen, kunne ikke ligge på ryggen i mer enn minutter. Nå kan jeg ligge i flere timer.

Jeg tror ikke på undere, men jeg har fått dypere søvn. Synnøve. 

Følelsen av dynen som smyger seg rundt meg er så god.
– Jeg er ekstremt var for lyder, kunne våkne av en knappenål som falt. Så snurret jeg urolig rundt i sengen, forteller Synnøve (70).
I mange år jobbet hun mye nattevakt i helsesektoren, hun tror det er viktig grunn til at søvnen ble urolig.
For to år siden leste Synnøve om vektdyner i bladet «Pensjonisten». Noen dager senere gikk hun gatelangs i Tønsberg. Spontant entret hun butikken og spurte etter en tung en.
– De hadde akkurat fått inn vektdynene, og kunne ikke rådgi meg av erfaring. Men jeg fikk så vennlig hjelp. Jeg slo jeg til, og fikk et godt råd på kjøpet:
– Ikke velg den tyngste, for husk at du skal kunne skifte dynetrekk på den… Jeg gikk for den som veier seks kilo, og strevde meg hjem, ler Synnøve.

Pleide å snurre rundt i sengen

Hun var særs spent.
– Det tok meg to-tre netter å falle til ro i dynen, effekten jeg håpet på kom da. Dynen heter cosy, den føyer seg varmt rundt meg, hele kroppen roer seg og søvnen er mye dypere. Tidligere snurret jeg fælt i sengen, jeg kunne ikke ligge på ryggen i mer enn minutter, nå kan jeg ligge i flere timer.
– Kjennes det ikke innestengt under en tung dyne?
– Nei, vekten kjenner jeg mest når jeg legger med om kvelden. Det er ikke problematisk å snu seg, da kjenner jeg ikke vekten så mye. Etter noen måneder med vektdynen byttet jeg tilbake til vanlig dyne for å sammenligne, igjen snurret jeg rundt i sengen.
– Jeg tror ikke på undere, men jeg har fått dypere søvn, sier Synnøve.  
Husker du mormors dyne? Den var tyngre enn dagens, med god grunn: Tung dyne er som berøring, og berøring utskiller de beroligende velvære-hormonene oksytocin og serotonin. Samt at søvnhormonet melatonin øker ved berøring, mens stresshormonet kortisol minker.

Vektdynen virker beroligende på flere, kanskje spesielt mennesker med autisme. Omsorgsarbeider May.

Vektdyne for bedre søvn og bedre dager

Omsorgsarbeider May Bjelland:  – Vektdynen trygger

May jobber i Søgne utenfor Kristiansand. Fra ulike institusjoner har hun erfaring med unge og voksne brukere. Uro og dårlig søvn er en typisk fellesnevner. May forteller om en ungdom med autisme som vandret rastløst om natten.
– Han ble roligere under vektdynen, jeg erfarer at den har beroligende virkning på flere, kanskje spesielt mennesker med autisme. Effekten av noe som tungt legger seg rundt kroppen later til å være god.
Bjelland og kollegene synes også det er positivt å bruke ikke-medikamentelle verktøy.
– Vi gjør heller det når det er hensiktsmessig, sier Bjelland.


Kliniske studier

Bjellands erfaring støttes av forskning ved Karolinska Instituttet i Sverige i regi av dosent Mats Adler.
Gjennom en årlig, klinisk studie var formålet å undersøke om vektdyner kunne gi effekt hos personer med bipolare og personer med ADHD.
Innsovningstiden ble redusert fra 70 til 30 minutter. Og studien viste signifikant forbedring av ti andre søvnrelaterte symptomer etter fire uker.

Studien fra Karolinska Instituttet

  • Studier viste at opptil 70% av bipolare pasienter og mennesker med ADHD lider av søvnløshet.
  • Søvnløshet øker risikoen for uro og selvmord.
  • Adlers forskerteam fulgte 199 deltagere på en psykiatrisk klinikk i Huddinge over ett år. Pasienter med affektive lidelser (bipolaritet) og ADHD diagnoser deltok.
  • Deltagerne ble evaluert før og etter fire ukers bruk av vektdynen. Studien viste bedre søvn på natten og mer ro på dagen.
  • Deltagerne med ADHD meldte om mindre hyperaktivitet om dagen.

–Resultatene viste seg så gode at vi raskt startet på en ny, placebokontrollert studie planlagt offentliggjort i løpet 2020, sier Adler.

Referanser

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32536366/
https://www.sleepreviewmag.com/sleep-treatments/therapy-devices/insomnia-devices/weighted-blankets-decrease-insomnia-psychiatric-disorders/
https://www.jscimedcentral.com/SleepMedicine/sleepmedicine-2-1022.pdf

Les mer fra hemali

Henriette Lien: – Folk får tro hva de vil.
Seks grunner til å trene om morgenen.
Trene for bedre tarmflora? Ja visst!



Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

Lege Fedon Lindberg: – Mine beste råd for å forebygge kreft.

Alle kan få kreft. Genetikk spiller inn, men heldigvis er svært få kreftformer så genetisk betinget at de vil utvikles uansett hva du gjør. Det er miljøet som trigger genene, sier Fedon Lindberg.

Er det etisk å tillate vitamin D-mangel nå?

Fortsatt hevder helsetopper at sammenhengen mellom sykdom og mangel på vitamin D "ikke er vitenskapelig".

15 gode grunner til å ta kosttilskudd

Helsemyndighetene er skeptiske til kosttilskudd. "Får det vi trenger via maten", sies det. – Nei, sier Dag V. Poleszynski.

Les mer om ...

Lege Fedon Lindberg: – Mine beste råd for å forebygge kreft.

Alle kan få kreft. Genetikk spiller inn, men heldigvis er svært få kreftformer så genetisk betinget at de vil utvikles uansett hva du gjør. Det er miljøet som trigger genene, sier Fedon Lindberg.

Er det etisk å tillate vitamin D-mangel nå?

Fortsatt hevder helsetopper at sammenhengen mellom sykdom og mangel på vitamin D "ikke er vitenskapelig".

15 gode grunner til å ta kosttilskudd

Helsemyndighetene er skeptiske til kosttilskudd. "Får det vi trenger via maten", sies det. – Nei, sier Dag V. Poleszynski.

Vennskap og demokrati i koronaens tid

De eldste er vaksinert, dødstallene synker. Andelen innlagte for Covid-19 er halvert. Likevel er Norge stengt. Og noe dirrer mellom oss når vi venninnene møtes.

Nei, mettet fett øker ikke risikoen for demens!

Myten om mettet fett lever seigt. I VG kunne vi nylig lese at mettet fett øker risikoen for demens. Tvert imot, sier biologen som har skrevet bok om temaet: – Hjernen trenger mettet fett!