Autisme: Bølgen som ”ingen” forstår

Straks jeg leser overskriften, Autismebølja som ingen forstår, aner det meg hvilke temaer artikkelen ikke berører. Vi er mange som forstår mer enn det artikkelen viser, men den kunnskapen skal vi ikke snakke om.

Av: Margit Vea, forfatter, lektor og samfunnsdebattant. Dette er et svar på to artikler om autisme i Dag og Tid 1. og 8. desember av Per Anders Todal.

Mange forstår, det er det offentlige helsevesenet som vegrer seg for å forstå.

Da jeg var barn på 70-tallet, lå 2 – 4 av 10 000 barn på autismespekteret. De var få som vandret hvileløst i gangene, hang i gardinene, skrek og måtte ha to voksne rundt seg for å hindre at de skadet seg selv eller andre.

Det er nå 18 måneders ventetid på utredning ved sesjon for nevrohabilitering ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Arbeidspresset er enormt, forbedring av metoder for tidlig diagnostikk og nye pedagogiske opplegg ser ikke ut til å hjelpe.

«Eksperter» som ellers setter merkelapper på barna innrømmer økningen, men bortforklarer den med «mer oppmerksomhet og diagnostikk».
-Annonse-

Forekomst av autisme er firedoblet

Økningen i forekomst startet på 80-tallet, de siste ti år er den firedoblet, likevel går ikke alarmen blant forskerne. «Eksperter» som ellers setter merkelapper på barna innrømmer økningen, men bortforklarer den med «mer oppmerksomhet og diagnostikk». Den bortforklaringen har vært brukt i de 20 årene jeg har vært opptatt av autisme.

Todal viser i artikkelen til at noen fagfolk er overbevist om at økningen ikke bare skyldes «mer oppmerksomhet og diagnostikk», men disse omtaler økningen som «uforklarlig».

Vi ignorerer 90 prosent av genene

Ifølge artikkelen i Dag og Tid er autismeforskerne samstemte i at genetikk er den viktigste årsaksforklaringen. Når forekomsten av autisme er firedoblet, så utfordrer det denne. Dessuten er det den regressive varianten av autisme som har skutt fart, altså den som ikke er medfødt. Det typiske bildet er at barn ved halvannet års alder får smerter, tarmproblemer, sviktende oppmerksomhet og at sosialisering, blikkontakt, språk og fysiske ferdigheter stopper opp og går tilbake.

Størsteparten av genene våre befinner seg inni tarmen, det glemte organ, i mikrobiomet. Kun 10 prosent av genene i kroppen vår er i våre egne cellekjerner. Vi ignorerer 90 prosent av genene våre, og det er disse vi kan forandre. Tarminnholdets genetikk har endret seg dramatisk de siste tiårene.

Mage- og tarmproblemer, gastrointestinal dysfunksjon, særlig magesmerter, forstoppelse og diaré er de mest rapporterte fysiologiske symptomene på autismespekterforstyrrelse. Disse er beskrevet hos 46-84 prosent av dem med diagnosen ASD, Autism Spectrum Disorder.

Studier av mikrobiomet hos barn med ASD viser at mange har dysbiose, avvikende tarmflora. De finner overflod av blant annet bakteriene Clostridier og Desulfovibrio. Den nøyaktige mikrobielle sammensetningen assosiert med ASD er ennå ikke kartlagt. Dog viser erfaring at av dem med ASD som får god tarmhelse, blir svært mange generelt bedre.

Miljøkrise i barnas indre økosystem

Magetrøbbel eller ubalanse i tarmen er ikke nevnt med ett ord i Dag og Tids artikkel til tross for at vi er vitne til en miljøkrise i barnas indre økosystem. Det som skjer i tarmen, forblir ikke i tarmen.

Tarm- hjerne aksen, vagusnerven, sørger for kommunikasjon mellom tarmen og hjernen. Derfor blir tarmen også omtalt som kroppens andre hjerne. Ifølge professor emeritus Tore Midtvedet kan tarmfloraen påvirke utvikling av autisme. Autisme kan like gjerne kalles en tarmsykdom – «Autistisk Enterokolitt» med autistiske symptomer fra hjernen.

Viktige faktorer som påvirker vårt innvendige «jordsmonn», mikrobiomet.

Mors tarmflora /mikrobiom, vaginal fødsel kontra keisersnitt.
Brystmelk eller morsmelkerstatning. Noen tarmbakterier blir transportert via lymfe til brystkjertelen og morsmelka.
Medisiner som antibiotika, Movikol mfl. med ingredienser som polyetylenglykol som skader mikrobiomet.
Ultraprosessert mat og tilsetningsstoffer – matsminke.
Toksiner og miljøgifter fra omgivelsene, tungmetaller fra fisk, luft og vann og parasitter.
Sprøytemidler (ble patentert som antibiotika).
Vaksiner, særlig før immunforsvaret er «modent» ved to års alder. 70-80% av immunforsvaret sitter i tarmveggen.
Hormoner.

Når økningen er størst blant gutter under fem år, bør forskerne spørre hvilke nye faktorer som kan ha påvirket utviklingen de siste fem årene.

Skjermbruk

I artiklene i Dag og tid nevnes skjermtid og stråling. Todal skriver at dette ikke er forsket på, men det er direkte feil. Forskningen finnes blant annet på Folkets Strålevern og i bøkene til Einar Flydal m.m.

Stråling påvirker vårt innvendige økosystem på flere måter, som vist fra Dr. Natasja Cambell Mc. Bride.

Alle steiner må snus for å forstå økningen av ASD, og det bør få forskerne til å lete etter endringer i livsførsel og miljø.

Vaksiner

Det står i artikkelen i Dag og Tid om «dei seigliva påstandana om at autisme kom som følgje av vaksinar. Den hypotesen er forkasta av forskning, men lever på internett.» Det er myten er om at denne hypotesen er forkastet som er seiglivet.
Hypotesen er reell og har sin berettigelse. Å forkaste en hypotese er ikke forskning. Hypotesen lever ikke bare på internett, men hos mange fagfolk, og den burde undersøkes nærmere. Det er gjort mye forskning som kan tyde på at hypotesen langt på vei er riktig.

Uspesifikke effekter av vaksiner

Christine Stabell Benn og Peter Aaby er blant forskerne som har funnet uspesifikke effekter av vaksiner på den generelle helsen i befolkningen. Forskere som Paul Thomas har sett spesifikt på ADS i sammenheng med vaksiner. Alle steiner må snus for å forstå økningen av ASD, og det bør få forskerne til å lete etter endringer i livsførsel og miljø. Én av endringene er vaksinenes sammensetning.

Tre vaksinedoser for Hepatitt B bla lagt til barnevaksinasjonsprogrammet i 2017. Det vil si ytterligere én vaksinedose på 3-måneders, 5-måneders og 12- månederskontrollen. Tidligere ble denne vaksinen kun er gitt til risikogrupper.

I 2006 kom Prevnar 7, som ble erstattet med Prevnar 13 i 2011, en pneumokokkvaksine. I 2014 ble rotavirusvaksinen lagt til programmet og gitt ved 6-ukers kontrollen. Siden 2006 har små barn fått 6 nye doser i sitt første leveår. Kan det være en faktor?

Amerikanske barn får flest vaksiner i verden, ifølge CDC utvikler ett av 36 barn der autisme. Andelen av barn som får diagnosen ADS øker mest i høyinntektsland.

Tungmetaller og aluminium

Av de som blir mødre i dag, har mange fått HPV-vaksinen, den kom i 2009 og inneholder aluminium. Tungmetaller og aluminium avgiftes fra mor til fosteret. Om mors mikrobiom forstyrres av vaksinene, vil det også påvirke fosterets mikrobiom.

Vi høster nå erfaringer om at koronavaksinene kan gi tap av viktige bifidobakterier i tarmen. Indirekte reduserer det kroppens evne til å produsere søvnhormonet melatonin. Det er kjent at mange barn med ADS og ADHD mangler melatonin med tilhørende søvnproblemer.

Mange barn har opplevd fantastiske resultater, men få våger å stå fram fordi de er redd for å få problemer med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

Kosthold

Ifølge artikkelen i Dag og Tid hjelper det ikke å gå til «alternative teorier» som nevrokjemikeren Karl Ludvig Reichelts hypoteser (1933-2016). Han fikk Kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid. Erfaringen er at flere er blir kvitt eller fått redusert symptomer på ADS ved å unngå proteiner fra melk, gluten og korn. Dessverre er ikke det offentlige forskningsmiljøet interessert i å forske videre på temaet, til tross for økende dokumentasjon, blant annet ved det medisinske laboratoriet Lab1.

Jeg har vært opptatt av autisme og ADHD i 20 år, og jeg har gitt kostholdsveiledning til foreldre med barn med ADS og fulgt dem opp over tid. Mange barn har opplevd fantastiske resultater, men få våger å stå fram fordi de er redd for å få problemer med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).
Mange kjenner til Tim Rauglands erfaring. Han hadde ADS, men er nå symptomfri. Tims mor Gro Raugland har skrevet bok om sønnen. Hemali har også skrevet om Gro og Tim.

MS etter MMR-vaksinen i Høyesterett

Professor emeritus Tore Midtvedt har forsket på tarmflora i 60 år ved Karolinska instituttet i Sverige. Lege Geir Flatabø og Midtvedt var sakkyndig for en pasient som i Høyesterett fikk tilkjent erstatning for å ha utviklet sykdommen MS etter MMR-vaksinen. Midtvedts vitnemål var avgjørende for utfallet av dommen, som forteller at sterk immunologisk påvirkning kan gi nevrologiske skader.

Ingen av de ekspertene som har jobbet med autister i flere tiår ble intervjuet i Dag og Tids artikkel. Etter å ha lest artikkelen forstår jeg hvorfor den offentlige forskningen er på villspor i å forstå ADS.

Når vi ikke stiller de gode spørsmålene, blir svarene deretter.

Om autisme

FHIs pågående mor, far og barn-undersøkelse (MoBa) er en av verdens største med 114 500 barn, 95 000 mødre og 75 000 fedre deltar. Uten at dette blir ytterligere undersøkt eller belyst, viser undersøkelsen at 80% av barn med ADS har tarmproblemer.
FHI finner også at keisersnitt påvirker barnets tarmflora negativt.
Kronisk encefalitt som resultat av tarmsykdom er én teori om årsak til ADS.
Studie om mulig sammenheng mellom tarmsykdom og ADS.
En annen teori var at kvikksølv i vaksiner kunne forårsake autisme. Da autisme først ble beskrevet av Leo Kanner rundt 1940, var det hos barn av foreldre som jobbet i landbruksforskning der det ble brukt / forsket på kvikksølv som beisemiddel. Kvikksølv er effektiv mot sopp, men giftig i enhver konsentrasjon.
Den såkalte Danmarks-studien slo fast at dersom kvikksølv i vaksiner var årsak til autisme, ville forekomsten minke når en fjernet kvikksølv fra vaksiner rundt år 2000. Studien konkluderte at forekomsten ikke ble redusert etter at kvikksølv ble fjernet fra vaksinene, og teorien om kvikksølv i vaksiner som årsak kunne ikke påvises.
Imidlertid er det knyttet mange kritiske spørsmål til studien, blant annet tidsaspektet.
Når du fjerner kvikksølv, vil det ta minst to-tre år før det slår ut på statistikken, altså måtte studien ha pågått over minst tre år etter at kvikksølv ble fjernet. Det gjorde ikke studien.
Flere forskere som har ettergått Danmrak-studien har konkludert at forekomsten av ADS gikk ned etter at kvikksølv ble fjernet fra vaksinene, men så fortsatte den å øke med mer bruk av vaksiner.
Aluminium kan være en annen faktor, det er kjent som giftig for nervesystemet, men det hevdes om aluminium i vaksiner at mengden er for liten til å skade.
Det viktigste motsvaret er forskjellen på å få i seg aluminium via maten kontra å få det injisert. Via maten er opptaket av aluminium nær null, men fra vaksiner er det 100 %.
For å forhindre opptak av tungmetaller, trenger vi blant annet lactobasiller. De er en del av kroppens avgiftningssystem. Et vanlig trekk hos mennesker med ADS er dysbiose – ubalansert tarmflora.
Felleskatalogen beskriver om MMR-vaksiner at den kan gi Cerebellitt, cerebellittlignende symptomer (inkl. forbigående forstyrrelser av gangart og ataksi), encefalitt1, Guillain-Barrés syndrom, perifer nevritt og transvers myelitt.