Nyheter om vaksiner gir håp, mener tidligere overlege Bjørnar Brændeland:
– Men foreløpig ingen sikre resultat for langtidseffekter.
Av Bjørnar Brændeland, tidligere konsernoverlege i Nordea
Bildet over er tatt av Markus Winkler fra Pixabay
Gladnyhet fra Stockholm, London og Oxford: Forskningsresultater fra det kliniske forprosjektet til medisinen Baricitinib (mot leddgikt) og Covid-19 foreligger.
De viser 70 prosent reduksjon i dødelighet hos eldre, innlagt med Covid-19 som fikk Baricitinib.
Forskningsprosjektet er et samarbeid Karolinska Instituttet i Stockholm og Imperial College i London. I dette første stadiet av undersøkelsen ble 83 pasienter med moderat til alvorlig COVID-19 gitt Baricitinib. Pasientene var innlagt på sykehus i Italia og Spania.
Vi kan gå våren lysere i møte. Brændeland.
-Annonse-
De som fikk medisinen, viste 71 prosent reduksjon av risiko for død av Covid-19 i forhold til de som ikke fikk medisinen.
Av de som fikk pustehjelp, ble dødstallet redusert fra 35 prosent i kontrollgruppen som ikke fikk, til 17 prosent hos de som fikk medisinen.
Med hjelp av kunstig intelligens ble effekten ansett å være en kombinasjon av antivirus og sterk, antiinflammatorisk.
Les også: At Hanne drakk, var ikke problemet. Livet var problemet.
En kandidat i starten av godkjenning
Forskningen utvides nå til storskala med kliniske undersøkelser. En kjempenyhet for oss som er godt voksne på livets høyslette.
Gledelig også at vaksinen fra AstraZeneca – “Oxfordvaksinen” som første kandidat er i starten av stadiet for godkjenning. Gjennom fase 2 og så langt i fase 3 har denne vist å gi spesiell god immunrespons hos eldre, og aller høyest hos personer over 70 år, ifølge The Lancet Medical Journal
Vaksinen regnes tilgjengelig i Norge i løpet av de første måneder i 2021. Vi kan gå våren lysere i møte. «Enno ein gong fekk eg vetren å sjå for Våren at røma.»
Vaksinen fra Modena
Forrige vaksinenyhet var fra amerikanske Modena i samarbeid med Karolinska sykehuset. De svenske forskerne uttaler at vaksinen kan halvere dødeligheten hos alvorlig syke med Covid-19.
Endelige forskningsresultater foreligger ikke, men den foreløpige erfaringen er lovende. Nøkkelen er medisinen Baricitinib, som brukes mot leddgikt. Den har svak virusdempende effekt. Men viktigst er at den hindrer cytokinstormene – signalmolekylene i immunsystemet – og de ofte dødelige betennelser de setter igang. Det skjer som en følge av at immunsystemet er overaktivt, igangsatt av virus.
Enklere å oppbevare og frakte
En fordel med Modenas vaksine er at den kan oppbevares i kjøleskapstemperatur og fraktes i -20 C. Pfizers vaksine må oppbevares i -20C og fraktes i -70C.
Pfizers vaksinen settes to ganger med tre ukers mellomrom. Den fra Modena settes to ganger med fire ukers mellomrom.
Storskalaproduksjon for disse er trolig igang allerede i desember.
Selv om utvikling og produksjon av vaksinene har kostet det samme per dose, ligger Pfizer fem ganger høyere og Modena åtte ganger høyere i pris i forhold til vaksinen fra Oxford-AstraZeneca.
Både Pfizer og Modena har søkt om “snarvei” og tidlig produksjon i fase 3 med hjemmel i kriselover. Foreløpig har vi ingen sikre forskningsresultater på langtidseffekter.
Store penger
Toppledelsen i Pfizer og Modena tenker heller business enn solidaritet. Bedriftslederne ville ikke være med på WHOs og pavens solidaritetskampanje om en vaksine for de fleste til folkelig pris.
Sikkert riktig ut fra et renspikka bedriftsøkonomisk og markedsøkonomisk synspunkt. Men er penger de eneste verdier i disse tider? Solidaritet koster.
Les mer fra hemali
Sykepleier Zivcic: – Nok er nok, åpne samfunnet igjen!
Lise Askvik om helsevesenet: – Penga rår!
Faste for immunforsvaret.
