Fire av fem kreftpasienter får senskader etter kreft og kreftbehandling, viser ny studie

I snitt rapporterte deltakerne om fem ulike senskader, og mange av dem får god hjelpe av alternativ behandling. Det viser en ny norsk studie.

En ny norsk studie har undersøkt omfanget av senskader etter kreft og kreftbehandling i Norge. Og den har kartlagt hvilke alternative behandlingsformer som brukes for å håndtere senskader.

Studien ble utført av Kreftforeningen og Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Den ble først omtalt i Kreftsykepleie, side 16-23.

83 prosent rapporterte om senskader

83 prosent av deltakerne rapporterte om senskader etter kreft eller kreftbehandling med et snitt på fem ulike senskader per person. I utvalget var andelen kvinner med brystkreft stor.

Tretthet, søvnforstyrrelser, hetetokter, nerveskader og smerter var vanligst.

-Annonse-

– 43 prosent av deltakerne brukte alternativ behandling mot senskadene, forteller seniorforsker Agnete Kristoffersen ved NAFKAM.
– Det var flere kvinner enn menn som brukte alternativ behandling og jevnt over hadde de høyere utdanning enn dem som ikke brukte alternativ behandling. Brystkreftoverlevere og kvinner med underlivskreft var mest tilbøyelige til å bruke alternativ behandling, mens menn med underlivskreft brukte det minst, forteller Kristoffersen.

Agnete Kristoffersen seniorforsker — Seniorforsker Agnete Kristoffersen ved NAFKAM

Avspenning, yoga og meditasjon vanligst

Mest brukt var selvhjelpsteknikker som avspenningsøvelser, yoga og meditasjon/ mindfulness. 86 prosent oppga at de ble bedre av sine symptomer ved bruk av disse teknikkene. 22 prosent oppga at de oppsøkte alternative behandlere der 90 prosent av dem rapporterte forbedringer etter slik behandling. Mest brukt var massasje, akupunktur og osteopati.

Av de som brukte alternativ behandling, oppga 11 prosent at de fikk bivirkninger av den. De var milde og moderate og relaterte seg til yoga, meditasjon, massasje, akupunktur og avspenningsteknikker.

Dette er i tråd med tidligere funn som viser at mange alternative behandlingsformer kan gi forbigående, milde og moderate bivirkninger, også kalt førstegangsforverringer. Det er få alvorlige bivirkninger knyttet til alternativ behandling når denne blir brukt på riktig måte.

Selv om evidensen kanskje er lik og tilgjengelig på tvers av landegrenser, kan det være andre faktorer som påvirker “menyen” av offentlig helsehjelp enn dokumentasjonen av effekt og sikkerhet.

Alternativ behandling i tråd med utenlandske retningslinjer

– Studien vår viste at den alternative behandlingen som ble brukt stort sett var i tråd med utenlandske, veldokumenterte retningslinjer. I land som Tyskland og USA inngår alternativ behandling som en del av praksisen ved senskader etter kreft. I Norge har vi ikke slike retningslinjer, men i mange europeiske land bruker folk trygge, veldokumenterte behandlingsformer som en del av den vanlige behandling. Det beste av alt er at de fleste rapporterer å ha god nytte av de alternative behandlingene, sier Kristoffersen.

– Hvorfor har vi ikke slike retningslinjer og praksis i Norge?

– Det har jeg ikke gode svar på, utover at regelverkene for hva helsevesenet skal tilby, betale for og ta ansvar for, fastsettes lokalt av det enkelte lands helsemyndigheter og ikke på felles internasjonalt nivå. Selv om evidensen kanskje er lik og tilgjengelig på tvers av landegrenser, kan det altså være andre faktorer som påvirker “menyen” av offentlig helsehjelp enn dokumentasjonen av effekt og sikkerhet.

For lite informasjon om senskader

I en undersøkelse utført av Kreftforeningen i 2018, rapporterte bare 38 prosent av deltakerne at de hadde fått tilstrekkelig informasjon om senskader. Rundt halvparten oppga at helsepersonell hadde tilstrekkelig kunnskap om senskader når temaet ble tatt opp.

– Det høye antallet kreftoverlevende som opplever senskader etter kreft eller kreftbehandling viser at det er behov for bedre og mer omfattende oppfølging av senskader, sier seniorforsker Agnete Kristoffersen ved NAFKAM.

Om studien

Studien ble gjennomført i samarbeid med Kreftforeningen og besto av en nettbasert spørreundersøkelse blant medlemmer av Kreftforeningens brukerpanel som hadde eller hadde hatt kreft (n = 706).
Studien ble gjennomført høsten 2021 ved hjelp av en kreftspesifikk versjon av International Questionnaire to Measure Use of Complementary and Alternative Medicine (I-CAM-Q) [11].

Senskader

Er bivirkninger eller komplikasjoner som varer i mer enn ett år etter avsluttet kreftbehandling.
Og bivirkninger og helseplager som sannsynligvis skyldes kreftsykdommen eller
behandlingen og som opptrer ett år eller mer etter avsluttet behandling.