Frykt ikke korona, skrev professoren da. Hva mener han nå?

For tre år siden skrev professor Ørjan Olsvik «Frykt ikke korona». Vi må lære av historien, var Olsviks poeng. Nå er han medlem av den regjeringsoppnevnte koronakommisjonen og forbereder årets rapport. Hva mener han i dag?

Korona: Det historieløse viruset er det eneste å frykte, skrev Olsvik i februar 2020 i en ytring på NRK. Han viste til at media og myndighet gjentatte ganger har skremt befolkningen med et «farlig virus». Hva mener Olsvik i dag?

– Det er i Norge forholdsvis få dødsfall av covid-19, men ennå har vi ikke all kunnskap. Viruset gir risiko for eldre og syke, men jevnt over er det lite alvorlig sykdom og død hos friske. Faktisk fikk vi en underdødelighet under den første bølgen av SARS-Covid2; andre smittsomme sykdommer som forkorter livet på eldre og syke, ble også redusert.

Problemet for folk flest er når myndigheter begynner å opptre hysterisk, da tar vi etter. Olsvik i 2020.

Bruker sjelden betegnelsen “vanlig influensa”

– Kan vi sammenligne korona med vanlig influensa?
– Vi bruker ikke ofte betegnelsen «vanlig influensa» fordi influensaviruset har mange varianter med varierende sykdomsgrad. SARS-CoV2 sprer seg mer enn vanlig luftveis virus, det forutså jeg ikke da jeg skrev kronikken. Heller ikke forutså jeg at virusets mutasjoner skulle skje så fort og gi så store forandringer. Genetiske elementer byttet plass, det ga viruset nye egenskaper, og de nye variantene dominerte med én gang. Der tok jeg feil i ytringen min fra 2020.

Korona og troen på vaksinene

– Troen på koronavaksinene var enorm, men dessverre beskytter ikke vaksinen 100 prosent mot å bli smittet, men gir forholdsvis god beskyttelse mot alvorlig sykdom og død, sier Olsvik. Likevel:

– Jeg er en stor vaksinetilhenger. Nylig holdt jeg et foredrag om hva folk døde av på Senja rundt 1910. Det var før vaksinen mot difteri, og de to viktigste dødsårsakene var drukning og difteri, en svært dødelig luftveissykdom som ble vaksinert bort som årsak til tidlig barnedød.
Imidlertid er Olsvik ingen tilhenger av koronapass.
– Da mange mente at koronavaksine pass måtte til, gikk jeg imot. Vaksinen gir ikke god nok beskyttelse mot smitte, og da blir jo vaksine-pass mindre aktuelt som smitteforebyggende tiltak.

Frykt som virkemiddel

– I kronikken fra 2020 advarte du om at frykt skulle få dominere.
– Jeg er veldig imot å bruke frykt som arbeidsredskap. Frykt er skadelig, og det skaper irrasjonalitet. I redsel tar en gale beslutninger, å styre med frykt gagner ingen.
– I hvilken grad styrte myndighetene ut ifra frykt?
– Jeg synes ikke at de brukte frykt som middel.
– Erna Solberg sa at det var en borgerplikt å vaksinere seg. Guri Melby omtalte de uvaksinerte som «utskudd». Vi fikk beskjed om at bestemor kunne dø om vi ikke vaksinerte oss.
– Jeg liker ikke plikt, hvert enkelt individ bør få avgjøre for seg selv ut ifra kunnskap. Jeg er ikke tilhenger av å påføre andre skyld. Dersom det hevdes at noen er årsak til at andre blir syke og i verste fall dør, må det baseres på fakta og reell kunnskap. Vaksinen viste seg å ikke beskytte tilstrekkelig mot smitte, men den har redusert sykelighet og død. Vaksinene var ikke hva vi håpet, men de hadde effekt, statistikk fra USA viser det.

Jeg er ikke tilhenger av å påføre andre skyld.

Alder og annen sykdom betydelige faktorer ved korona

– USA var først ut med første dose av koronavaksinen, men én dose viste seg å være utilstrekkelig. Etter første dose ble mange, særlig republikanere, inspirert av daværende president Donald Trump, og avstod fra flere doser. Da steg tallene for dødelighet og innleggelser, sier Olsvik.
– I kronikken din skrev at «For folk flest er ikke coronaviruset farlig. De som døde hadde ofte allerede annen sykdom, eller var svekket på annen måte. Korona er et vanlig virus som er mildere enn influensa.» Medianalderen på nordmenn som døde av eller med covid-19 er 85 år.
– Ja, alder og annen sykdom er ofte betydelige faktorer. Et annet spørsmål er forskjellen mellom død av og med Covid-19. Eldre mennesker har en tendens til å dø. Om du så tilfeldigvis hadde SARS-CoV2, så trenger ikke det nødvendigvis å ha vært dødsårsak. De aller fleste barn blir ikke alvorlig syke av SARS-CoV2, men myndighetene anbefalte likevel vaksiner til barn og unge.

Et annet spørsmål er forskjellen mellom død av og med Covid-19. Eldre mennesker har en tendens til å dø.

– Kan vi kalle det vaksine ettersom den verken beskytter mot smitte eller forhindrer sykdom?
– Ja, men disse nye mRNA-vaksinene synes å måtte ha mange doser for å gi tilfredsstillende effekt mot å forhindre alvorlig sykdom og død. Dessverre er effekten mot smitte i dag ikke tilfredsstillende. Den SARS-CoV2 mRNA baserte vaksinen vi har i dag gir ikke en permanent-livsvarige-beskyttelsen, som vi ofte har for enkelte andre vaksiner.

Riktig å massevaksinere?

– Var det riktig å masse vaksinere med et nytt produkt som ikke har gjennomgått de vanlige testene?
– Det var et sterkt ønske og behov for vaksinen, man trodde at den skulle beskytte mot smitte og sykdom. Vi fikk en som beskytter ganske bra mot sykdom og død; jeg tror at massevaksinering var riktig fordi man ville redusere smittespredning og beskytte risikogrupper. Dessverre viste det seg at den smitteforebyggende effekten ikke var helt tilfredsstillende.

– Hvordan forklarer du overdødeligheten som vi nå ser i Norge og ellers i verden?
– Det døde færre under pandemien enn normalt. Når du «trykker ned dødelighet», så tar den igjen etterpå. Det er bare et tidsspørsmål om når eldre eller syke dør; reduserer vi «normal» dødsrate, vil normal dødelighet komme tilbake når tiltakene forsvinner, og «etterslepet» blir tatt igjen.

Prinsippet for mRNA-vaksinene er at de koder for produksjon av virusproteiner, men den mekanismen er det ikke gjort store studier på.

– Bør ikke teorien om vaksineskader tas med når vi forsøker å forklare overdødelighet?
– Ingenting tyder på det, men vi må holde alle muligheter åpne, og vi har ikke nok kunnskap om mRNA vaksiners effekt på land sikt. Vi vet ikke hvorfor effekten er så kort. De ble godkjent uten de store undersøkelsene som vi vanligvis har, for eksempel tok testingen på poliovaksinen ti år.

– Det ble antatt at mRNA-vaksinene er ufarlige, og at mRNA-molekylet i seg selv ikke er farlig. Prinsippet for mRNA-vaksinene er at de koder for produksjon av virusproteiner, men den mekanismen er det ikke gjort store studier på. Per i dag er det ingen store vitenskapelige undersøkelser som indikerer at vaksinen i seg selv har en negativ helseeffekt, sier professor Ørjan Olsvik. Resultatet av koronakommisjonens arbeid med neste koronarapport er ventet denne våren.

Siste artikler fra Hemali

Lugger det i halsen? Hangler i kroppen? Lag en styrkedrikk, da vel!
Forsker Astrid Stuckelberger i videointervju med Hemali: WHO har gått fra å være rådgivende til instruerende.
Statens anbefaling for vitamin D ivaretar ikke immunforsvaret.