Glyfosat – mye verre enn antatt?

Glyfosat er den aktive ingrediensen i det bredspektrede ugrasmiddelet Roundup. Det kom i 1974 og ble raskt det mest brukte ugrasmiddelet i jordbrukets historie.

Bildet er tatt av PublicDomainPictures fra Pixabay.

Av dr. philos biolog Iver Mysterud. Dette er første del i en serie på totalt fire artikler om glyfosat. Tekstene ble først publisert i Helsemagasinet VOF i 2019 og ble bearbeidet av Hemali mars 2023.
Andre artikkel: Hvordan påvirkes mennesker?
Tredje artikkel: Hvordan påvirkes dyr og miljø av glyfosat?

Del 1: Artikkelen diskuterer hvordan glyfosat virker på planter, hvordan og hvor mye av det som brukes i landbruket i Norge og globalt. Videre oppsummeres hvordan vi eksponeres for glyfosat og hvordan middelet reguleres og overvåkes i Norge. Stadig mer forskning underbygger at glyfosat skader menneskers og dyrs helse, avlinger og miljøet. Derfor tilsier føre-var-prinsippet at bruken begrenses mest mulig.

Glyfosat: Selv om stoffet har en rekke potensielle fordeler, er det de siste årene avdekket at det kan skade mennesker, dyr, avlinger og miljø. Glyfosat er en kjemisk analog til den naturlig forekommende aminosyra glycin med ett fosfatmolekyl (glycin + fosfor) og med betegnelsen N-(fosfonometyl) glycin.

-Annonse-

Glyfosat ble først syntetisert i 1950 som et potensielt farmasøytisk medikament, effekten på planter ble ikke oppdaget før stoffet ble testet i 1970. Patentet på glyfosat gikk ut for andre land enn USA i 1991 og for USA i 2000. I dag inneholder mer enn 750 produkter glyfosat bare i USA.

Glyfosatbaserte ugrasmidler blokkerer aktiviteten til et enzym som brukes av planter for å danne de essensielle aromatiske aminosyrene fenylalanin, tyrosin og tryptofan. Denne prosessen finnes ikke hos dyr, som inntar aromatiske aminosyrer fra mat og derfor ikke behøver å lage dem. Blokkering av det nevnte enzymet fører til plantene dør fordi de får mangel på aminosyrer som er nødvendig for plantenes vekst.

Glyfosatbaserte ugrasmidler blokkerer aktiviteten til et enzym som brukes av planter for å danne essensielle aminosyrer.

Forlenget godkjenning

Preparater med glyfosat er de mest brukte plantevernmidlene i Norge og brukes særlig til bekjempelse av plantearten kveke ved ensidig korndyrking. Kjemisk ugrasbekjempelse gjør det mulig å redusere jordbearbeiding.

Glyfosat ble i 2017 revurdert i EU og ble godkjent fram til 2022. Denne bestemmelsen gjaldt også i Norge. Til tross for manglende kvalifisert flertall fra medlemslandenes eksperter har kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) forlenget tidsfristen for omsetning av glysofat til 15. desember 2023. Kommisjonen viser til at EUs kjemikaliebyrå tidligst sommeren 2023 vil være ferdig med sin analyse av de potensielle farene ved bruk av glysofat i plantevernmidler i EU.

I EU har den europeiske myndigheten for matvaretrygghet (EFSA) ansvar for å vurdere aktive stoffer. Videre har det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) formelt ansvar for å avgjøre hvorvidt kjemikalier skal klassifiseres som farlige, for eksempel ved at de kan bidra til kreft.

Både ECHA og EFSA har konkludert at glyfosat ikke oppfyller kravene til å bli klassifisert som kreftframkallende. De har dessuten konkludert at det heller ikke skal anses som akutt giftig, hormonforstyrrende, skadelig for reproduksjon eller for arvemateriale, men stoffet kan føre til alvorlig øyeskade.

Forskning indikerer at myndighetenes klassifisering av glyfosat bør endres.

Norge har implementert EUs plantevernmiddelregelverk som en del av EØS-avtalen og følger konklusjonene til EFSA og ECHA. Som vi skal komme tilbake til, indikerer forskning at myndighetenes klassifisering av glyfosat bør endres.

Mange grunner til å bruke glyfosat i landbruket

Hemmer veksten av en rekke plantearter.
Spres raskt fra blader til alle plantevev, nedbrytes i liten eller ingen grad av plantene.
Muliggjør en driftsform med minimal jordbearbeiding og effektiv ugraskontroll, som er mer kostnadseffektivt enn manuell fjerning av ugras.
Reduserer risikoen for jorderosjon, næringsuttømming og sammenpressing og bedrer jordas struktur og vannhusholdning.
Bøndene kan så frø under et beskyttende dekke av plantemateriale i nedbrytningsfasen.
Virker spesifikt ved at det hemmer aktiviteten til et enzym som er essensielt i alle planter og noen mikroorganismer, men ikke i dyr. Derfor mener forskere at glyfosat er relativt ufarlig fra et giftsynspunkt.
Mange studier har vist at glyfosat har kort halveringstid i jorda, antakelig fordi stoffet brytes ned av mikroorganismer.
Studier viser også begrenset biotilgjengelighet og/eller transport i jorda fordi glyfosaat binder seg sterkt til overflaten av jordmineraler.

Som en konsekvens av at glyfosat virker spesifikt og effektivt, blir stoffet også brukt mye i bystrøk. For eksempel for å kontrollere ugras langs veier og i parker.

Eksplosiv økning i bruk

Glyfosat er registrert som ugrasmiddel i 130 land. Bruken har økt eksponentielt siden innføring av avlinger som er endret genetisk til å bli motstandsdyktige mot glyfosat. Fra 1974 – da de kom på markedet i USA – til 2014 økte bruken mer enn 250 ganger bare i USA. I 2018 er det beregnet at det der brukes rundt 136 000 tonn bare på jordbruksland.

Globalt blir over to millioner tonn glyfosat brukt på jordbruksavlinger hvert år. Denne voldsomme økningen ble utløst med innføringen av genmodifiserte avlinger, siden de er spesifikt tilpasset til bruk av glyfosat.

Ikke desto mindre er glyfosat blitt et populært verktøy også for å modne ikke-genmodifisert korn og belgvekster. Hvis man sprøyter glyfosat på åkeren om lag to uker før innhøsting, akselererer tørkeprosessen slik at avlingen kan høstes tidligere. Det gir høyere sprøytemiddelrester. Denne praksisen begynte rundt 2002 i USA, og Monsanto medvirket til at myndighetene deretter sterkt økte grenseverdiene for glyfosat.

Interne e-poster fra USAs mat- og legemiddelverk (FDA) har avdekket at Roundup er blitt påvist i nesten alle matvarer som er testet, inkludert i granola, havremelprodukter, kjeks og honning.

27 preparater godkjent i Norge

Per desember 2017 er 27 glyfosatpreparater godkjent i Norge, hvorav 11 til bruk i hobbyhager. Gjennomsnittlig årlig omsetning av glyfosat fra 2012 til 2016 var ca 310 tonn av totalt rundt 770 tonn aktivt stoff i plantevernmidler. Det største bruksområdet er bekjempelse av kveke i korndyrking.

Ellers er det tillatt å bruke glyfosatpreparater blant annet mot ugras i frukthager, i skog- og juletreplantasjer, langs veier og jernbaner samt på industriarealer og udyrka areal som grasanlegg. Bruk av glyfosat på offentlige arealer er begrenset fordi norsk regelverk forbyr plantevernmidler på barns lekearealer.

Hvordan eksponeres vi?

Glyfosat kan gjenfinnes i jordsmonn, luft, overflatevann, grunnvann og mat. Folk flest eksponeres primært gjennom matvarer.

Som nevnt økte bruken av glyfosat mer enn 250 ganger fra 1974 til 2014. Amerikanske forskere har testet urin-nivåer av glyfosat og dets nedbrytningsprodukt AMPA (aminometylfosfonsyre) hos 100 personer i Sør-California fra 1993 til 2016. Ved studiestart hadde få deltakere påvisbare nivåer av glyfosat i urinen, men i 2016 kunne glyfosat påvises hos 70 prosent.

Selv om USAs offisielle myndigheter måler sprøytemiddelrester i mat, er ikke glyfosat med i deres offisielle måleresultater. Interne e-poster fra USAs mat- og legemiddelverk (FDA) har avdekket at Roundup er blitt påvist i nesten alle matvarer som er testet, inkludert i granola, havremelprodukter, kjeks og honning.

Brokkoli var et unntak uten påvisbare mengder glyfosat. Uavhengige tester har påvist betydelige mengder glyfosat i en rekke matvarer, inkludert korn, særlig havre, belgfrukter, bønner, appelsinjuice, vin og iskrem.

I hvilken grad kan glyfosat og dets stoffskifteprodukt AMPA bli påvist i melk og urin hos ammende kvinner? Dette ønsket forskere innsikt i ved å teste melk og urin fra 40 ammende kvinner fra to delstater i nordvestre USA. Både glyfosat og AMPA ble påvist i urinen, men ikke i melka. Det kan indikere at glyfosat ikke er et problem for ammende barn, i hvert fall i den regionen av USA som er undersøkt.

Bruken av glyfosat er imidlertid mye større i USA enn i Norge, så disse dataene er trolig ikke overførbare til våre forhold.

Overvåkning av glyfosat i Norge

Overvåkingsprogrammet for jord og vann i landbruket (JOVA) analyserer blant annet for rester av plantevernmidler i bekker og elver i Norge. Glyfosat og dets stoffskifteprodukt AMPA ble påvist i cirka 90 prosent av prøvene som ble analysert for disse stoffene i perioden 1997–2006.

I alle prøvene var konsentrasjonene imidlertid langt lavere enn det som er forventet å utgjøre en risiko for vannlevende organismer. De siste årene er det blitt målt glyfosat og AMPA i utvalgte bekker på jordbruksarealer som følge av sprøyting av høstkorn. Resultatene av disse undersøkelsene vil bli publisert etter at målingene blir ferdigstilt i 2018.

Hvordan påvirker glyfosat oss?

En grunn til at mange anser glyfosat å være trygt for mennesker, er at molekylet ikke er fettløselig. Det vi får i oss fra maten, lagres derfor ikke i kroppen. Imidlertid betyr ikke det at ikke glyfosat kan påvirke oss negativt.

Eventuelle effekter på mennesker forventes å være sterkest i land der de spiser genmodifiserte matplanter, for eksempel i USA. Siden plantene er genetisk endret til å tåle glyfosat, kan bønder sprøyte med glyfosat for å bli kvitt ugras. Effekten blir at matplantene lagrer glyfosat i meget høye konsentrasjoner.

I Norge er det ikke tillatt å selge genmodifiserte matplanter, derfor er vi mindre utsatt for glyfosat enn i andre land. Like fullt brukes dette ugrasmidlet i landbruket, slik at det potensielt er rester i maten vi spiser, både egenprodusert og importert. De som i stor grad spiser økologiske matvarer, vil i liten grad bli eksponert for glyfosat via maten.

Eksponering er imidlertid ikke ensbetydende med helseskade. Derfor er det et åpent spørsmål hvordan mennesker påvirkes.
Vi skal i to etterfølgende artikler ta for oss deler av forskningen som tester/vurderer effekter
1) på menneskers helse og 2) på forsøksdyr, dyrelivet i naturen, avlinger og miljøet.

De som i stor grad spiser økologiske matvarer, vil i liten grad bli eksponert for glyfosat via maten.

Bedre føre var…

Siden stadig mer forskning underbygger at bruk av glyfosat kan skade menneskers og dyrs helse, avlinger og miljøet, tilsier føre-var-prinsippet at vi begrenser bruken mest mulig. Dette kan bety å jobbe politisk og på samfunnsnivå, men som kjent kan det ta tid å få gjennomslag for slike tiltak.

I mellomtiden kan vi bruke vår forbrukermakt ved å kjøpe mest mulig økologiske produkter. Jo større andel av den solgte maten som er økologisk, desto mindre blir bruken av Roundup i norsk og internasjonalt landbruk.

Dermed får vi i både pose og sekk: unngår å svekke helsa, og bruken av ugrasmidlet reduseres.

Kilder

1 IARC. Glyphosate. IARC monographs on the evaluation of carcinogenic risks to humans 112. 92 sider. Oppdatert 11.8.2016. https://monographs.iarc.fr/wp-content/uploads/2018/06/mono112-10.pdf (30.10.2018).

2 Martinez DA, Loening UE, Graham MC. Impacts of glyphosate-based herbicides on disease resistance and health of crops: a review. Environmental Sciences Europe 2018; 30: 2. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29387519

3 Mattilsynet. Fakta om glyfosat. 2018. https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/godkjenning_av_plantevernmidler/fakta_om_glyfosat.3100/binary/Fakta%20om%20glyfosat (9.11.2018).

4 Mercola J. Roundup weed killer called out as a bee killer. Mercola.com 9.10.2018. https://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2018/10/09/glyphosate-kills-bees.aspx

5 Mercola J. Petition to stop weedkiller in cereal. Mercola.com 9.10.2018. https://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2018/10/09/petition-to-ban-pre-harvest-glyphosate-spraying.aspx

6 Samsel A, Seneff S. Glyphosate pathways to modern diseases VI: Prions, amyloidoses and autoimmune neurological diseases. Journal of Bioloical Physics and Chemistry 2017;17:8–32. https://www.researchgate.net/publication/316601847_Glyphosate_pathways_to_modern_diseases_VI_Prions_amyloidoses_and_autoimmune_neurological_diseases

7 Mills PJ, Kania-Korwel I, Fagan J mfl. Excretion of the herbicide glyphosate in older adults between 1993 and 2016. JAMA 2017; 318: 1610–1. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29067413

8 Mercola J. Toxic weed killer found in most foods sold in the US. Mercola.com 15.5.2018. https://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2018/05/15/glyphosate-in-food.aspx

9 McGuire MK, McGuire MA, Price WJ mfl. Glyphosate and aminomethylphosphonic acid are not detectable in human milk. American Journal of Clinical Nutrition 2016; 103: 1285–90. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27030536

10 Zimmer K. How toxic is the world’s most popular herbicide Roundup? The Scientist 7.2.2018. https://www.the-scientist.com/news-opinion/how-toxic-is-the-worlds-most-popular-herbicide-roundup-30308 (30.10.2018).