Hva brast så høyt der i Stortinget mandag kveld?

Lovteksten som ble vedtatt mandag kveld mangler to formuleringer som ville sikret Stortingets makt og demokratisk kontroll over byråkratiet.

Tekst: Morten Walløe Tvedt, professor i jus, Høyskolen Innlandet. Saken ble først publisert i Nationen.

Under avstemningen om innføringen av ny § 4-3a smittevernloven i Stortinget mandag 18. desember, med en fullsatt stortingssal, kunne en med Snorre Sturlason spørre seg «hva brast så høyt der»? I Snorre svarer Einar Tamberskjelve: «Norge av di hand, konge».

Et demokratisk samfunn kjennetegnes av mange karakteristika. En av dem er at avgjørelser som fattes av forvaltningen skal kunne kontrolleres av de folkevalgte. Denne kontrollen blir viktigere jo mer inngripende en forskrift fattet av byråkratiet er. Innad i forvaltningen bør de mest inngripende vedtakene fattes av det øverste organet som er konstitusjonelt ansvarlig overfor Stortinget. Vedtaket i smittevernloven § 4-3a bryter med disse to demokratiske prinsippene. Det er overraskende at partiene som utgjorde flertallet, Høyre, Ap og Sp, ikke ser at folkevalgt kontroll av hva byråkratiet gjør er viktig.

Se votering fordelt på representant her

Viktige prinsipper kunne vært sikret

Det hadde vært enkelt å sikre disse viktige prinsippene med små endringer i ordlyden. Myndigheten til å fatte beslutninger om isolering, karantene og andre (uspesifiserte) begrensninger i bevegelsesfriheten kunne legges til «Kongen i statsråd». Da ville en samlet regjering truffet avgjørelsen om å gripe inn overfor individene.

Høyre skriver i sitt program «Høyre tror på frihet under ansvar. Vi tror at du selv vet best hva som passer best for deg. […] Høyre vil ha et samfunn som setter menneskene foran systemet.» Senterpartiet skriver følgende i sitt program: «Vi meiner at avgjerder skal fattast av folkevalde som kan kastast eller vert valde att av veljarane ved val.» Å legge inngripende myndighet til for eksempel Helsedirektoratet synes å være i motstrid med programmene til to av partiene som stemte for.

Hør Morten Walløe Tvedt i Hemalipodden: – Manglende åpenhet og debatt setter demokratiet i fare

Den demokratiske sikkerhetsventilen

Det andre enkle grepet hadde vært å bruke den demokratiske sikkerhetsventilen som vi har i smittevernloven § 7-12: Vedtar regjeringen en inngripende forskrift (som setter en lov tilside), skal den sendes til Stortinget med en gang. Stortinget får dermed en rett til få forskriften opphevet. Koronaloven hadde også en slik sikkerhetsmekanisme i § 5. Den krevet at Stortinget måtte «varsles umiddelbart» når en forskrift var gitt. Dersom 1/3 av stortingsrepresentantene mente at en forskrift gikk for langt, kunne de kreve at Regjeringen straks opphevet den. Stortinget kan vanligvis ikke oppheve en forskrift gitt av regjeringen. Hvis stortingsflertallet tar med denne sikkerhetsventilen i § 4-3a, hadde Stortinget beholdt en viss demokratisk kontroll. Det er viktig med demokratisk kontroll, særlig i en krisesituasjon.

«For veik, for veik er kongens bue!» Det er ingenting i disse forslagene som gjør at Norge blir mindre godt utrustet for en neste pandemi. Det er ikke for sent for Senterpartiet, Høyre og Arbeiderpartiet å ta inn disse mekanismene. Det er bare å bruke Grunnloven § 76 annet ledd og foreslå disse endringene på vei til andre avstemning om loven i Stortinget.

Et hinder for demokratisk kontroll

Loven, slik den er vedtatt første gang nå, stenger for demokratiske beslutningsprosesser og den hindrer demokratisk kontroll.

Når Norge nå legger myndighet til helsebyråkratene passer det som hånd i hanske med reglene som synes å være på vei fra WHO. Der forhandles det i hemmelighet om nye regler. Systemet i International Health Regulation legger allerede opp til at Norge er forpliktet til å gjennomføre det generaldirektøren i WHO alene bestemmer (artikkel 42). Hvordan kan Ness Klungland (Helse- og omsorgskomiteen, Senterpartiet. Red.anm) vite at ordlyden i smittevernloven § 4-3a ikke legger til rette for at Norge blir mer bundet til å godta overnasjonale beslutninger fra WHO?

Loven, slik den er vedtatt første gang nå, stenger for demokratiske beslutningsprosesser og den hindrer demokratisk kontroll.

«Det var vel ikke så stor brist,» sa kongen, da Einar Tamberskjelve ikke lengre kunne vinne krigen for ham. Det som overrasket mest under behandlingen av smittevernloven § 4-3a er at Høyre ikke synes mer opptatt av å sikre demokratiske idealer. Like overraskende er det at Senterpartiet ikke lenger synes å være skeptisk til å la et overnasjonalt organ, helt utenfor kontroll av de folkevalgte, skulle ta beslutninger som blir rettslig bindende for Norge å innføre.

Kanskje var det som brast så høyt på mandag demokrati, rettsstaten og det norske Stortingets selvbestemmelsesrett over bevegelsesfrihet og isolering.

Mer fra Hemali om WHO

Votering over ny smittevernlov: – Det er ikke for sent å snu
Mangeårige forsker hos WHO Astrid Stuckelberger: – WHO gikk fra å være rådgivende til instruerende.
Hemalis redaktør: – Hvorfor maser jeg om overnasjonal makt og kontroll igjen?
Advokat Marius Reikerås i Hemalipodden: – Da jeg så at WHO i 2018 brukte flere milliarder på reiser og hoteller enn på å bekjempe sykdommer, begynte jeg å grave. Jeg advarer mot WHOs økende makt over nasjonalstatene.