Hvor mye Pepsi Max drikker du og dine?

flaske med Pepsi Max med hvit bakgrunn

Pepsi Max, mengde og helse. Aspartam har havnet på WHOs liste over mulig kreftfremkallende stoffer. Søtstoffets historie er brolagt med forskning som har vist helseskader.

Dette er del to av dr. Bjørn Øverbyes artikler om aspartam, noe bearbeidet av Hemali. Del 1 finner du her: Snarveiene for å få stoffet godkjent.
Bildet er tatt av Joseph Mucira fra Pixabay

Hvor mye Pepsi Max er “innafor”? Allerede i 2003 klassifiserte International Agency for Research on Cancer (IARC) aspartam som et mulig kreftfremkallende stoff. WHO/IARC gikk deretter ut og  med en anbefaling om at det var trygt å innta 40 mg /kg kroppsvekt  pr dag.

Pepsi Max inneholder 500 mg pr liter, hvilket betyr at en ungdom på 50 kilo må drikke 4 liter daglig for vesentlig risiko for å utvikle kreft. Det virker mye, men nettstedet ung.no opplyser at noen faktisk drikker 3,5-4 liter pr dag!
Salget av kunstig søtet drikk til himmels: I 2022 drakk vi 68 millioner liter energidrikk, viser statistikk fra Bryggeri og drikkevareforeningen. Det tilsvarer omtrent 136 millioner bokser. Disse energidrikkene inneholder aspartam:

  • Red Bull sukkerfri
  • Powerade
  • Battery Nocal


I 2014 var den totale summen 17 millioner liter. Nederst i artikkelen ser du en liste over produkter med aspartam.

-Annonse-


Fremskrittspartiets Bård Hoksrud drikker mellom to og fire liter med Pepsi Max hver dag.
– Får prøve å begrense meg.

– Trygt å drikke inntil fire liter brus hver dag hele livet som er aspartam-søtet, sa forsker Trine Husøy ved Folkehelseinstituttet til TV2 i 2017 etter programmet “Matkontrollen.”
Det reagerte lege og toksikolog Berit Nordstrand på:
– Dette er neppe råd som leder til bedre helse i befolkningen. Vi bør drikke vann som tørstedrikk. Nå som vi vet hvor betydningsfull en sunn tarmflora er for god helse, bekymrer det meg at kunstig søtt i studier kobles til forstyrret tarmflora, svekket insulinfølsomhet og metabolsk syndrom.
– Det bør også forskes mer på coctaileffekten av ulike kunstige stoffer vi får i oss, slik som tilsetningsstoffer, sprøytemiddelrester, kunstig søtt, medisiner med mer.
– Overfor barn og unge mener jeg vi bør utvise stor forsiktighet og anvende føre-var-prinsippet, sa Nordstrand.


Forskning viste risiko for kreft

I årene etter 2003 kom det flere vitenskapelige studier som viste økt fare for kreft. I 2022 fremla en gruppe forskere en studie av 102.865 franskmenn som ble fulgt i 7.8 år. Studien viste en klar sammenheng mellom bruk av kunstige søtningsmidler, herunder aspartam, og kreft. For aspartam var det 15 prosent økning av alle kreftformer og 22 prosent økt risiko for brystkreft. I 2023 klassifiserte endelig WHO aspartam som mulig kreftfremkallende.

Hjernekreft: Én av grunnene til at aspartam ble trukket fra markedet i 1978, var at  Dr. John Olney og advokat James Turner fremla data som indikerte at aspartam kunne gi hjerneskader. I 1996 samlet Olney flere data og mente å påvise en økning av hjernekreft etter at Aspartam kom på markedet.

Slag, Parkinsons og demens

En vitenskapelig studie fra 2017 indikerer en økning i risiko for hjerneslag, Alzheimer og demens dersom man drikker regelmessig diet brus. Forklaringen er at Aspartam nedbrytes til 10 prosent metanol, aspartamsyre 40 prosent og fenylalanin 50 prosent. Metanol nedbrytes deretter til det nevrotoksiske stoffet Formalaldehyd. Forskning utført på aper og mus viser samme resultater. En annen studie viste økt forekomst av Parkinsons sykdom.

Tjukk av Pepsi Max? 

Reklamen vil at vi skal tro at kunstige søtstoffer er bra for den som vil gå ned i vekt eller forhindre vektøkning. Forskning viser imidlertid det motsatte. Aspartam og andre kunstige søtstoffer leder til vektøkning , høyere risiko for  diabetes-2. Dersom gravide drikker diet-brus leder det til  for tidlig fødsler og overvektige nyfødte.

Hjerte- og kar sykdommer

I en metastudie publisert i 2017 ble det presentert flere vitenskapelige studier som viser at kunstige søtstoffer i sin alminnelighet ikke ga vektreduksjon. Derimot ble det vist at inntak av kunstig søtning, som i Pepsi Max, ga vektøkning og økt risiko for diabetes-2, hypertensjon og metabolsk syndrom. Dette er stikk i strid med hva reklame man finner på Facebook vil at vi skal tro.

Andre helseskader assosiert med aspartam

Flere helseskader har også vist å ha sammenheng med regelmessig inntak av brus som Pepsi Max og matvarer med aspartam og andre kunstige søtstoffer.

Er det trygt? 

Oppsummert kunnskap tilsier at brus og matvarer som er søtet med aspartam ikke gavner helsen om man inntar det regelmessig. Hadde det man vet i dag vært kjent da FDA godkjente aspartam i 1981, ville stoffet neppe blitt godkjent. Når det likevel ble det, ligger ansvaret på oss forbrukere. Eller som det heter: Ceavet emptor. Det betyr ”Du som kjøper, vær på vakt.”

Mange vil mene at det ikke burde være forbrukerens ansvar å være på vakt.


Søtstoff

NRK har laget denne listen over drikke, mat og noen medisiner med aspartam

Brus med aspartam

  • Pepsi Max
  • Cola uten sukker
  • Coca-Cola Light
  • Cola Zero
  • Cola X uten tilsatt sukker
  • Solo Super
  • Sprite Zero
  • Prima Cola sukkerfri
  • Mozelle Light
  • 7up Free
  • Urge uten sukker
  • Fanta Orange No Sugar
  • Villa Lett

Andre drikkevarer med aspartam

  • Biola uten tilsatt sukker Tine
  • Litago Sjokolade uten tilsatt sukker fra Tine
  • Litago Brownie Salt Karamell uten tilsatt sukker fra Tine
  • Q Sjokolademelk uten tilsatt sukker
  • Grevens Cider uten sukker

Mat med aspartam

  • Piano Vaniljesaus Zero
  • Piano Sjokoladepudding uten tilsatt sukker fra Tine
  • Mager Kesam Vanilje uten sukker fra Tine

Yoghurt

  • Go’morgen Yoghurt uten tilsatt sukker fra Tine
  • Skyr Yoghurt
  • Q Yoghurt uten tilsatt sukker
  • Tyggegummi
  • Extra tyggegummi
  • Stimorol Max
  • Kosttilskudd
  • Berocca Bayer Vitamin B-kompleks med vitamin C og mineraler brusetabletter
  • Nycoplus Magnesium «Orifarm Healtcare» tyggetablett
  • Medisiner
  • Hos felleskatalogen får man opp 39 ulike treff på medisiner som inneholder aspartam. Her er noen:

    Penicillin:
  • Imacillin Recip Aminopenicillin

    Smertestillende:
  • Paracet Weifa smeltetabletter for barn
  • Paracet «Karo Pharma» brusetablett
  • Pamol Nycomed Pharma smeltetabletter for barn
  • Pinex Forte Teva brusetabletter

    Allergimedisin:
  • Aerius Schering-Plough Antihistamin smeltetabletter

    Migrenemedisiner:
  • Maxalt Rapitab MSD smeltetabletter
  • Zomig Rapimelt AstraZeneca smeltetabletter

    Antidepressiva:
  • Remeron-S Organon smeltetabletter

Referanser:

Suez, Jotham, et al. “Artificial sweeteners induce glucose intolerance by altering the gut microbiota.” Nature 514.7521 (2014): 181-186.
Forbes publiserte utdrag fra referansen ovenfor.
Abbott A. Sugar substitutes linked to obesity. Nature 2014. 
Vrieze A, van NE, Holleman F mfl. Transfer of intestinal microbiota from lean donors increases insulin sensitivity in individuals with metabolic syndrome. Gastroenterology 


Siste artikler fra Hemali

Tid for sopptur! Her er soppens ABC.
Vaksineforsker Sørensen i Hemalipodden om koronavaksinene: – De er ikke vaksiner, men eksperimentelle genprodukter.
Margarin – ikke så “hjertegod” likevel! Derfor bør du bytte til smør.

– Annonse –

– Annonse –

[bsa_pro_ad_space id=1]
[bsa_pro_ad_space id=9]

One Response

  1. Greit med en slik liste over produkter som inneholder aspartam.
    Sjekket denne mot eget forbruk og fant at jeg fint styrer klar av disse. Og har gjort det i mange år allerede.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *