Hvorfor kaller vi dem vaksiner?

Portrett av Julia Schreiner Benito, redaktør i hemali

Jeg er ikke medisiner, jeg trenger hjelp: Hvorfor kaller vi dem vaksiner?

Gitt at vaksinene mot Covid-19 og dets mutasjoner verken er garanti mot at du blir smittet, at du blir syk, at du blir immun, eller at du smitter andre, hvordan kan de da kalles vaksiner?
Store medisinske leksikon definerer vaksine slik: “preparat som brukes til å stimulere immunapparatet slik at den som vaksineres, blir immun uten å gjennomgå sykdom.”

Verken jeg eller hemali er prinsipielle motstandere av vaksiner, og uansett: Er disse er vaksiner? Og om de ikke er det, hva er de da? En nål av et usikkert håp til noen, og sikre summer til andre?

Folkehelseinstituttet anbefaler fem mål for koronavaksinasjon:   

  • Redusere risiko for død  
  • Redusere risiko for alvorlig sykdom  
  • Opprettholde essensielle tjenester og kritisk infrastruktur  
  • Beskytte sysselsettingen og økonomien  
  • Gjenåpne samfunnet 

Svar om vaksinene. Hvis jeg blir vaksinert:

Kan jeg slutte å bruke maske?
Nei.

Er det fortsatt karanteneplikt?
Ja.

-Annonse-

Vil jeg være motstandsdyktig mot covid?
Kanskje, men sannsynligvis ikke.

Kan jeg stoppe sosial distansering?
Nei, fordi vi ennå ikke vet hvor godt vaksinene hindrer smittespredning. På sikt vil det trolig komme lettelser, men foreløpig må de som er vaksinert følge gjeldende smittevernregler.

Om både jeg, og eksempelvis bestefaren min vaksineres, kan vi da klemme hverandre?
Nei.

Vil de vaksinerte kunne samle seg?
Nei.

Hvor lenge varer beskyttelsen?
Det vet vi ikke.

Er det sikkert at ikke vaksinen kan drepe meg/gjøre meg alvorlig syk?
Nei. Hos personer med forventet kort levetid kan selv relativt milde vaksinebivirkninger få alvorlige konsekvenser. Samtidig kan gevinsten av vaksine være liten.

Hvis viruset statistisk ikke dreper meg, hvorfor må jeg bli vaksinert?
For å beskytte andre.

Hva vet vi om langtidsvirkninger av vaksinene?
Lite. Særlig hos eldre.

Oppsummert om koronavaksinene

Metoden for å lage vaksinene er ikke brukt mot smittsomme sykdommer hos mennesker tidligere, men teknologien er kjent, og brukes i kreftbehandling. 
Studier viser at de to RNA-vaksinene beskytter mot sykdom som skyldes koronaviruset. Om lag 95 prosent av de vaksinerte som deltok i vaksinestudiene hadde beskyttelse mot koronasykdom 1-2 uker etter andre dose. For de eldste er det lite data.

  • Gir ikke immunitet.
  • Virker forebyggende, kan ikke kurere koronasykdom som man allerede har fått. 
  • Lite kunnskap om langtidsvirkning.
  • Lite kunnskap om beskyttelsens varighet.
  • Eliminerer ikke viruset.
  • Garanterer ikke at du ikke får viruset.
  • Hindrer ikke at du smitter andre.
  • Fjerner ikke kravet for reiseforbud.
  • Fjerner ikke kravet om karantene.
  • Fjerner ikke behovet for nedstenging, foreløpig.
  • Fjerner ikke behovet for munnbind.

Det er foreløpig ingen, eller begrensede data om vaksinene for:

  • Barn og ungdom under 18 år
  • Aldersgruppen over 75 år
  • Gravide og ammende
  • Personer med nedsatt immunforsvar og de som bruker immundempende legemidler

Rapporterte bivirkninger av vaksiner per 16.2.

Det er per 23.2. 2021 mottatt 2215 meldinger om mistenkte bivirkninger etter koronavaksinasjon, melder Legemiddelverket.
Hvorav 1204 av disse er behandlet.
23.2. var over 298 000 personer vaksinert med første dose av koronavaksine, og
over 104 000 personer vaksinert med andre dose.

Kilder:

FHI
Regjeringen
Helsedirektoratet
Statens legemiddelverk

Siste fra hemali

Slankeoperasjon var en dårlig løsning for Helene. – For jeg er sukkeravhengig.
Professor: – Nei, korn er ikke særlig sunt.
At Hanne drakk, var ikke problemet. Livet var problemet.
Unge leger: – Vi står i et skifte i synet på helse.

– Annonse –

– Annonse –