Leger om livet: I jobben og privaten hadde Ida og Annette erfart potensialet i livsstil for helse. Hvordan nå ut med kunnskap og inspirasjon? Podcast!
Vårt mål er forskningsbasert kunnskap, lett tilgjengelig for alle. Det er mye en selv kan gjøre for god helse. Men for å ta kloke valg, er det viktig med kunnskap om disse sammenhengene, sier Ida Tennebeck (29) (v. bildet over) og Annette Borge Dragland (34). (h.)
Annette er samboer med Idas bror. Våren 2020 er familien samlet, igjen diskuterer de det: Skal vi starte podcast? Ja!!
Utstyr bestilles, soverom tettes med dyner og puter, forskning blir ytterligere pløyd, temaer listes, stemmebruk testes… Svigerinnene går i gang med Leger om livet.
Nå? Snart tusen ukentlige lyttere, de har tatt permisjon for å dyrke podden videre.
– Vi er vårt eget produksjonsselskap. Det har tatt mye mer tid enn vi trodde. Målet er å nå dem som er motivert for endring. Vi har ikke absolutte svar, men vil bidra med kunnskap og inspirasjon.
Den moderne pasient søker svar hos flere enn legen.
– Mange har meninger om hva som skal til for god helse. Det er ikke bare positivt. Dessverre får mange uheldige råd, og mange blir villedet, sier Annette.
Ida og Annette kan bruke over 70 timer på å lese før de setter seg ved mikrofonene. Et soverom hos Ida i Oslo er studio, enklere der, for hun har ikke barn. Annette er mor til Anton (1,5) og Olav (6), og altså samboer med Idas bror.
-Annonse-
Mor hadde mye smerter, men så kunne hun springe i fjellet.
Gjennom oppveksten på Sortland så Annette hvordan destruktiv leddgikt preget moren. Og siden hva endringer i livsstil gjorde for henne.
– Mor hadde mye smerter. Men så kunne hun springe i fjellet. Den omveltningen inspirerte meg. I allmennpraksis møtte jeg mange barn og unge som slet med helsen. Slik bør det ikke være i så ung alder, tenkte jeg.
Tankene ledet til en uoffisiell studie der Annette fulgte ti pasienter gjennom seks måneder. Mennesker med helt ulike problemstillinger, men med fellestrekk: Her er noen livsstilsendringer å prøve. Annette la opp kostholdsplan, motiverte til trening og hadde fokus på søvn og stressmestring. Seks måneder senere:
– Ikke bare ble de mye bedre for symptomene som hadde plaget dem, men også for en rekke andre symptomer. De fikk det bedre med seg selv, kom inn på kontoret mitt og var et hode høyere. Det motiverte meg til å hjelpe flere.
Irritabel tarm, endret livsstil
I sine unge år var Ida stadig hos legen med mageplager. Til slutt konkluderte spesialisten med irritabel tarm, trolig en konsekvens av flere antibiotikakurer.
– Jeg var ordentlig plaget, det preget livet. Så fant jeg mye ny forskning på tarmbakterier, og endret livsstil:
- laget maten fra bunnen for å unngå prosessert
- kuttet ut gluten, sukker og laktose i en periode
- mediterte for å redusere stress
- trente
- sørget for nok søvn
– Alt jeg kunne for å bygge god tarmflora. Nesten alle plager forsvant. Tenk at en kan få det så mye bedre, jeg har fått et helt nytt liv.
– Mange leger hevder at denne typen kunnskap ikke er «vitenskapelig nok»?
– Nå anbefaler mange mage-tarmspesialister pasienter med irritabel tarm å kutte enkelte matvarer (lav foodmap diett) og siden reintrodusere dem for å se hva du tåler. Det var det jeg gjorde. Dessuten finnes nå god forskning på irritabel tarm. Den viser at tilstanden blant annet kan skyldes dysbiose, en ubalanse i tarmfloraen. Denne ubalansen kan påvirkes av kost og stress.
Annette:
– Kosthold er individuelt og komplekst, det må fintilpasses hver enkelt. Noen tåler løk, andre ikke. For vår tarmflora er like unik som vårt fingeravtrykk.
Ida:
– Samtidig vet vi at noen matvarer er mer uheldig for tarmen enn andre.
Leger om livet: Om kloden blir syk, blir vi syke.
–Hva skal til for at ernæring blir en selvfølgelig del av medisinfaget?
Annette:
– Jeg tror det skiftet har startet allerede, god helse handler om mange faktorer. Det kommer stadig ny forskning som bekrefter dette.
– Om 50 år, hva vil fremstå som største blindspor når vi ser oss tilbake?
Ida:
– At vi ikke så nok på sammenhengene. Du kan spise riktig, men om du ikke sover nok, om du stresser, om du ikke beveger deg … Det påvirker helsen.
Annette:
– At vi ikke innså kostholdets betydning i tilstrekkelig grad. Men jeg ser et skifte som det er spennende å være med på. Og jo mer opptatt vi er av egen helse, dess mer skjønner vi hvor viktig det er å ta vare på naturen. Om kloden blir syk, blir vi syke.
Helse kan fremstå som enda et prosjekt å mestre, et som kan tyne selvfølelsen. Neppe helsefremmende. Ida og Annette heier på alle små grep, de du får til. De har lært seg noen triks. Når Anton er lagt og Annette sitter ved Olavs seng før søvnen tar ham, da setter mamma seg på gulvet ved barnesengen. Puster med magen, mediterer.
– Olav får trygghet, og ser at mamma tar vare på seg selv. I går satt han seg opp i sengen og sa at han også ville puste med magen.
Vi liker ikke begrepet “flinke piker”. Ingen er vel perfekt? Vi har også gått på våre smeller.
– Her i Vesten utviklet medisinen seg mot kjemi, mens en i Østen mer bevarte «gammel visdom». Nå fermenterer og mediterer vi, ser vi mot øst?
– Det er nok mye en kan lære fra øst, og meditasjon er et eksempel på gammel visdom som har blitt stuerent, sier Annette.
– Det har kommet mye forskning på dette feltet. Nå tilbyr vestlige konsern meditasjon til sine ansatte. Ett eksempel er norske jagerflypiloter som trenes opp i mindfullness.
– Er dere flinke piker?
Svaret kommer fort:
– Vi liker ikke det begrepet, ingen er vel perfekt? Vi har også gått på våre smeller.
Les mer fra hemali
Covid: – Leger opphøyde seg selv til debattledere.
Mammografi: – Én av tre blir overdiagnostisert og overbehandlet.
NRKs Pia Rivelsrud: – Hver dag er en prestasjon. En angst for å ikke levere.
“Det er ikke vitenskapelig!” Nei, for blåbær kan ikke dobbeltblindes.
