Søk
Close this search box.

Leste du om Marianne med ME? Slik svarer Norsk pasientskadeerstatning

Marianne får ikke erstatning etter det legen beskriver som ME utløst av mRNA-vaksinen. Hemali stilte NPE spørsmål, men: “Vi ønsker ikke å kommentere de enkelte elementene i denne saken, selv om det foreligger fritak fra taushetsplikten.”

Du kan lese om Marianne Foss (44) her. Hun ligger nå på et mørkt rom og venter på å få sitt aktive liv tilbake. Symptomene startet samme dag som dose to av Pfizer, både nevrolog og lege bekrefter at vaksine kan utløse betennelse. Marianne har likevel fått avslag fra Norsk pasientskadeerstatning. Begrunnelsen fra NPE lyder “Det er ikke kjent at vaksinen kan føre til vedvarende fatigue.”
Her ser du Hemalis åtte spørsmål, lenger ned i artikkelen finner du noen slags svar fra NPE.


1. Hva er NPEs kilde til den uttalelsen?

Det som ER kjent, er den manglende erfaringen om hvilke virkninger vaksinen kan gi på kort og lang sikt. Dette oppgir produsenten og norske myndigheter i klarhet. 


2. Hvorfor argumenterer NPE likevel med “ikke kjent” når produsenten og norske helsemyndigheter oppgir at vi ikke kjenner til alle mulige bivirkninger av mRNA-vaksinen?

-Annonse-

Det som nå ER erfart og vist i en rekke publikasjoner, er at mRNA-vaksinen kan forstyrre immunapparatet på en slik måte at det kan utløse en rekke ulike  sykdommer og tilstander av kort og varig art.


3. Hvorfor er ikke den litteraturen tatt med i vurderingen av Foss` sak?

4. På hvilket grunnlag mener NPE at det er “langt mer sannsynlig at det bare var en tilfeldig nærhet i tid mellom vaksinasjonen og pasientens plager” enn at ME ble utløst av vaksinen?

NPE skriver at “årsakene til CFS/ME er ikke sikkert kjent, men det antas at infeksjoner, stress og traumer kan være utløsende for tilstanden.”
NPE kjenner vel til forskningen som viser at mRNA-vaksinen kan utløse infeksjoner.


5. Hvorfor utelukker NPE likevel at vaksinen kan ha utløst en infeksjon som har ført til ME hos Foss?

I erstatningssaker som gjelder vaksinering er bevisbyrden snudd ved at det er myndighetene som skal bevise at vaksinen er trygg, ikke den skadde som skal bevise årsakssammenheng. 


6. Hvorfor hensyntar ikke NPE denne omvendte bevisbyrden?

Mariannes sak viser faglig dokumentasjon på sannsynlig årsakssammenheng mellom mRNA-vaksinen og ME, likevel får hun avslag.


7. Betyr det at ingen andre som i framtiden måtte søke om erstatning etter trolig vaksineutløst ME heller vil ha krav på erstatning ifølge NPE?

For “folk flest” virker sammenhengen mellom vaksinen og ME i Foss´ tilfelle åpenbar.


8. Kan NPE gi eksempler på hvor klar årsakssammenhengen mellom mRNA og sykdom må være for at erstatningssøker vil få/har fått medhold?

Marianne Foss var aktiv og i full jobb før andre dose med Pfizer

Mitochondria are important. These are the little factories inside every cell in your body that make energy. The spike protein damages that. Some people are fatigued due to mitochondrial damage.
Patolog Ryan Cole


Hemali møtte patolog Ryan Cole, her forklarer han hvorfor mRNA-vaksinen kan utløse utmattelse og hvorfor vi ser overdødelighet.

I denne videoen forklarer også Dr. Cole om utmattelse, tid 08:46


Seksjonssjef Elin Melvær i Avdeling b for pasientskadesaker i NPE svarer

Først ønsker vi å si at NPE har forståelse for den vanskelige situasjonen erstatningssøkeren i denne saken opplever. Vi behandler mange saker i tilknytning til koronavaksineringen, og bak hver sak er det en person som opplever reelle utfordringer. Om og i hvilken grad disse skal settes i sammenheng med vaksinen er det NPE jobber for å avklare i sakene vi behandler.

“Legger ny forskning og kunnskap til grunn”

I koronavaksinene legger NPE, som i alle andre saker vi behandler, til grunn ny forskning og medisinsk kunnskap. Når det gjelder koronavaksinene er dette vaksiner som ble tatt i bruk for relativt kort tid siden. Derfor sier både produsenter og norske myndigheter at vi i dag ikke har full oversikt over hvilke virkninger vaksinene kan gi på kort og lang sikt. Dette er en situasjon som må forventes. Vaksinene ble utviklet for å stanse en verdensomspennende pandemi, og norske myndigheter tilbudte godkjente vaksiner til bruk for å beskytte befolkningen mot alvorlig sykdom og død.

“Dokumentasjonen i saken er viktig”

I behandlingen av enkeltsaker legger NPE til grunn det vi mener er oppdatert medisinsk kunnskap om virkninger og eventuelle skadevirkninger av vaksinene. Vi har kontakt med medisinske fagmiljøer, med Folkehelseinstituttet og med Legemiddelverket. Vi har også kontakt med de andre nordiske erstatningsordningene, og vi utveksler kunnskap og erfaringer.

De medisinsk sakkyndige som NPE benytter holder seg faglig oppdatert på området, og er kjent med forskning rundt vaksinebivirkninger. Deres jobb er å være rådgivere for NPE i sakene. Det er NPE som fatter vedtak og vurderer om den enkelte søknad skal gis medhold eller avslag. Dokumentasjonen i saken er viktig. Dokumentasjon er i hovedsak medisinske opplysninger, fra perioden før og etter vaksinen ble satt.

“Solid system for vaksinering”

Norge har et solid system for vaksinering. Dette følges opp med et godt regelverk for erstatning ved skade. Det er omfattende praksis knyttet til vaksiner fra både NPE, Pasientskadenemnda og domstolene.

Vi ønsker ikke å kommentere de enkelte elementene i denne saken, selv om det foreligger fritak fra taushetsplikten. Saken er grundig behandlet i NPE og erstatningssøker har valgt å klage.

“Ikke forskning som tyder på at vaksinene kan føre til vedvarende CFS/ME”

Den medisinske kunnskapen vi har om vaksinene per i dag er at det ikke er forskning som tyder på at vaksinene kan føre til vedvarende CFS/ME. Det henger sammen med at årsakene til disse tilstandene ikke er kjent. Det antas at infeksjoner, stress og traumer kan være utløsende årsaker. Utmattelse er en hyppig tilstand i befolkningen, den kan være kortvarig eller langvarig. En tilfeldig nærhet i tid mellom en helseplage og en vaksine er ikke tilstrekkelig til å knytte vaksinen til plagene.

“Kan vurdere på nytt om forskningen på sikt viser sammenheng”

Der er riktig at regelverket er slik utformet at NPE må påvise en annen mer sannsynlig årsak til plagene. Det vil gjelde i saker der det er etablert en faglig begrunnelse for at den aktuelle skaden/sykdommen kan knyttes til vaksinen, noe mer enn en teoretisk mulighet. Om forskningen på sikt viser en slik sammenheng for CFS/ME kan det bli aktuelt å vurdere erstatningskrav om dette på nytt. Domstolene har de siste årene behandlet noen saker som gjelder vaksiner og ME. I de sakene er det gjort svært grundige vurderinger på individnivå. Kun i noen få saker er det gitt erstatning.

Vi kan ikke si noe generelt om hvor klar årsakssammenhengen mellom mRNA-vaksinene, eller andre vaksiner, må være for at erstatningssøker vil få rett til erstatning. Utgangspunktet er at det i alle fall bør foreligge en medisinsk vurdering som taler for at det er sammenheng. I tillegg må det ikke, hos den enkelte erstatningssøker, foreligge andre mer sannsynlige årsaker til plagene.


Loven sier at bevisbyrden er omvendt i vaksinesaker

Erstatningsansvaret skal vurderes etter egne bevisregler i pasientskadeloven og det er ikke et krav om sannsynlighetsovervekt. Det er tilstrekkelig at det kan være en årsakssammenheng mellom vaksinen og skaden. Det må imidlertid være en årsakssammenheng som er praktisk mulig, og som kan forklares med egenskaper ved vaksinen og medisinsk viten. En teoretisk mulighet for årsakssammenheng er ikke nok. Erstatningssøker har krav på erstatning så lenge vaksinen kan være årsak til skaden, og det ikke finnes én eller flere andre mer sannsynlige årsaker.


Siste artikler fra Hemali

Kjetil Tveit: – Solid fra Susanne Heart om vaksinesikkerhet.
Vaksineskadet? Slik søker du om erstatning.
Pimp opp julegrøten – uten melk, masse næring.
Deilige proteinkuler uten raffinert sukker, melk eller gluten.

– Annonse –

– Annonse –