Margarin er en ny matvare som aldri burde vært tatt i bruk. Margarin fremheves som sunne, mens smør blir demonisert. Det favoriserer industrien på bekostningen av bønder.
Av ernæringsfysiolog Dag Viljen Poleszynski, først publisert i Helsemagasinet.
Kort fortalt
- Margarin er i evolusjonær sammenheng en ny matvare som vår art ikke er godt tilpasset.
- Produktet ble innført på 1800-tallet som et billig substitutt for smør.
- Offentlige myndigheter har lenge lovprist margarin basert på planteoljer fordi det inneholder lite mettede fettsyrer.
- Utover 1900-tallet erstattet margarin og etter hvert planteoljer tidligere smørsalg, til stor skade for melkebønder.
- Norske industrialister var tidlig ute med å produsere.
- Margarin er blitt storforretning, og 10 store firmaer dominerer verdensmarkedet.
- Det er aldri vist at mettede fettsyrer er skadelige.
- Vår anbefaling er å holde seg til meierismør og animalske fettkilder.
Debatten omkring fett og fettsyrer domineres av myndighetenes syn, som sjelden blir motsagt i dominerende medier, inkludert NRK. Helsedirektoratet har i årtier anbefalt plantemargarin framfor meierismør:1
«Til hverdags bør fettet du tilsetter maten, smører på brødet eller benytter til steking og baking, ha en høy andel umettet fett i forhold til mettet fett. […] Fra et helsemessig ståsted, anbefales … å velge matoljer, flytende margarin eller myk margarin, fremfor meierismør. […] meierismør inneholder flere mettede fettsyrer og mindre umettet fett enn de fleste vegetabilske og marine fettkilder. […] Margarin […] kan være smørblandet eller oljebasert. Margarin basert på raps-, solsikke,- oliven- og/eller soyaolje har et høyere innhold av umettede fettsyrer [enn] margarin som er smørblandet eller basert på palme- eller kokosolje. […] Forskning viser at … å erstatte smør eller annet «hardt» animalsk fett med myk margarin er gunstig for kolesterolet i blodet, og det ser også ut til å være forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom. […] flytende planteolje i stedet er trolig enda bedre. Se etter nøkkelhullmerket for å finne sunnere alternativer av plantemargarin. Det er ikke farlig med meierismør iblant, det er total mengde og kostholdet for øvrig som har betydning.»
-Annonse-
Tallrike artikler viser at kolesterol ikke er årsak til hjerte- og karsykdom.
Løgn fra våre ernæringsmyndigheter
Offentlige myndigheter anbefaler «matoljer, flytande margarin og mjuk margarin framfor hard margarin og smør». Rådet er basert på vrangforestillingen om at mettede fettsyrer er helseskadelige, jf. at «Nasjonal og internasjonal forsking konkluderer med at å skifte ut metta feittsyrer med fleirumetta feittsyrer i kosten reduserer risikoen for hjarte- og karsjukdommar».2
Nasjonalt råd for ernæring (NRE) uttalte 17. februar 2021 i en rapport (kapittel 5) følgende når det gjelder hva som er «sunnest, meierismør eller plantemargarin»:
«Forskning viser at det å erstatte smør eller annet «hardt» animalsk fett med myk margarin er gunstig for kolesterolet i blodet, og det ser også ut til å være forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom».
Hjerte- og karsykdom
Kapitlet oppgir fire referanser til støtte for sitt syn.3 Den første fra 2001 fant at margarin reduserte blodets kolesterolnivå (LDL-C) mer enn smør.4 Den andre fra 2010 fant at margarin med steroler reduserte konsentrasjonen av Apo-B, mens smør og margarin uten transfettsyrer ikke gjorde det.5 Den tredje fra 2011 fant at erstatning av mettet fett med linolsyre (n-6) i et blandet måltid reduserte konsentrasjonen i blodet og betennelsesmarkører i overvektige menn.6 Den siste fra 2017 undersøkte teoretiske virkninger av å erstatte smør med margarin og risikoen for hjerte- og karsykdom7 – en befolkningsstudie som ikke oppfylte Bradford Hills ni kriterier (1965) for å påvise årsakssammenheng.8
Kolesterol og fett
Tallrike artikler viser at kolesterol ikke er årsak til hjerte- og karsykdom. Flerumettede fettsyrer reduserer blodets kolesterolnivå ved at de destabiliserer cellemembraner. Hvis man inntar mer flerumettede fettsyrer, tar membranene opp kolesterol fra blodet og gjør dem mer stabile.9 Nasjonalt råd for ernæring unngår også å nevne studier som har sammenliknet infarktpasienter med friske pasienter og som har funnet at smør beskytter mot hjerteinfarkt (se nedenfor).
Sitatene oppsummerer myndighetenes unyanserte syn på fett. De mangler innsikt i evolusjon og den historiske bruken av meierismør, som aldri er vist å bidra til verken hjerte- og karsykdom eller kroniske lidelser.
Rådet tar heller ikke hensyn til gårdsdrift der produksjon av melk og melkeprodukter utgjør en viktig inntektskilde.
Mange bønder har gått over til å dyrke mais, soya og raps og er blitt underleverandører prisgitt store, internasjonale selskaper som lager margarin.
Opprinnelsen til margarin
Margarin består av bearbeidet fett og ble lansert som et rimelig substitutt for smør, basert på oppfinneren av margarin, den franske kjemikeren Hippolyte Mège-Mouriès (1817–1880).10
Han eksperimenterte med det man mente var en ny fettsyre oppdaget av den franske kjemikeren Michel Eugène Chevreul (1786–1889), kalt margarinsyre.11 Substituttet ble først framstilt av tre animalske fettsyrer i en emulsjon som minnet om smør.
I Frankrike ble margarin satt i produksjon i 1869 etter ordre fra Napoleon Bonaparte III (1808–1873), som ønsket et billigere produkt enn smør til fattige og soldater. Patentet på margarin ble i 1871 solgt til et nederlandsk selskap som nå eies av det internasjonale konglomeratet Unilever (se nedenfor), som i 2022 omsatte for omkring 60 milliarder euro.12
Bruken av planteoljer har i stor grad utkonkurrert bruken av animalsk fett, det vil si at industriell produksjon av førstnevnte i stor grad har utkonkurrert bønder som produserer melkefett. Mange bønder har gått over til å dyrke mais, soya og raps og er blitt underleverandører prisgitt store, internasjonale selskaper som lager margarin (se nedenfor).
Norsk margarinproduksjon
Herding av animalsk fett og fiskefett til spiselig margarin ble en stor industrigren i Norge med mange små og store margarinfabrikker. Nordens første margarinfabrikk var Pellerin Margarinfabrikk i Christiania,13,14 opprettet i 1876 av den franske industrigründeren Edmond Auguste Pellerin (1853–1929) og industrialisten Lauritz Sundt (1828–1889), senere kalt Christiania smørfabrikk. Fabrikken ble snart en økonomisk suksess.15
Margarinfabrikken Norge AS ble stiftet i Bergen i 1910 og ble starten på norsk produksjon av margarin inntil nedleggelsen i 2006.16,17 Margarin framstilles i dag hovedsakelig av planteoljer fra soya, raps, mais, palmeolje og annet vegetabilsk fett.18
Margarin på Grünerløkka
I 1885 grunnla odelsgutten Knut Knutsen Heje fra Flå i Hallingdal Agra Margarinfabrikk på Grünerløkka i Oslo.19 Agra spilte en ledende rolle da A/S Margarincentralen ble grunnlagt i 1936. Etter 2. verdenskrig startet fabrikken med Mills-produktene. Etter 1950 ble Forenede Margarinfabrikker en dominerende aktør og ble til slutt den eneste produsenten av margarin i Norge. I 1970 kjøpte Agra A/S Delikat fabrikker i Drammen, og Margarincentralen ble omdøpt til Forenede Margarinfabrikker (Forma) etter en fusjon i 1970. Agra kjøpte opp de øvrige aksjonærene, og i 1995 kjøpte de Mustad Industriers andel av Forma og slo sammen salg, markedsføring og produksjon til fabrikken Mills DA i 1997. I 2002 ble også Delikat fusjonert inn med Mills, som startet produksjonen av Melange margarin allerede i 1919. Mills ble registrert som varemerke i 1950, og i 1951 startet produksjonen av majones og i 1952 av kaviar.20
Fabrikken utvidet virksomheten ved å kjøpe opp 10 bedrifter i Sverige og Danmark. Den eies fortsatt av familien Heje og er i dag et av Skandinavias største merkevarbaserte næringsmiddelkonsern med produksjonsanlegg her og i Polen. Selskapet har 970 ansatte og en omsetning på NOK 3,5 milliarder.21
Industri, byråkrati og forskning
Det globale markedet for margarin domineres av ti aktører og var i 2019 på $3,64 milliarder (se nedenfor).22 Selskapene er lokalisert i Singapore, USA (2 selskaper), Belgia (2 selskaper), Japan, Canada, Russland (2 selskaper) og Mauritius.23
Ifølge reklamen har margarin mange helsefordeler, blant annet ved å redusere LDL-molekyler i blodet, og selskapene spiller også på en økende etterspørsel etter «hjertevennlige», plantebaserte produkter med lite fett – med andre ord et klart interessefellesskap mellom offentlige myndigheter og forskere som får penger fra industrien for å «bevise» at margarin og lettprodukter er helsefremmende. Samarbeidet mellom industri, byråkrati og forskere er nokså åpenbart, hvilket vil framgå av det etterfølgende.
Samarbeidet mellom industri, byråkrati og forskere er nokså åpenbart.
Transfett
Ideen om å lage «billig smør» til folket tok ikke hensyn til at smør var brukt i flere tusen år i Norge uten påviste helseskader.24 Etter nærmere 100 års økende salg på bekostning av smør fant forskere imidlertid ut at syntetiske transfettsyrer i margarin kunne være helseskadelig, i motsetning til naturlige transfettsyrer i melkefett.25,26 Den første studien som indikerte at syntetiske transfettsyrer kunne bidra til forstyrrelser i stoffskiftet, ble publisert i 1957.27 Samme år publiserte en av forfatterne en artikkel der han satte maisolje i sammenheng med hjerte- og karsykdom.28 Etter årtiers forskning aksepterte norske ernæringseksperter først på slutten av 1990-tallet at syntetiske transfettsyrer i margarin og andre produkter kunne bidra til blant annet hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og kreft.29
Melkefett
Naturlige transfettsyrer i melkefett har ikke de samme skadevirkningene, siden innholdet av linolsyre er relativt lavt.30 I 2007 disputerte Anne Sofie Biong til doktorgraden på en avhandling der hun blant annet sammenliknet 99 infarktpasienter med 98 friske kontroller og med å analysere sammensetningen av fettsyrer i blod og fettvev.31 Resultatet var at de friske hadde høyest inntak av melkefett og meieriprodukter. Det viste seg særlig ved forekomsten av de mettede fettsyrene myristinsyre (C14:0) og pentadekaensyre (C15:0) i fettvev og blod, men det var også mer av enkelte andre fettsyrer fra meieriprodukter i prøvene fra de friske personene.
Samme konklusjon om melkefett trakk professor Harald Skjervold (1917–1995) i et hefte om evolusjon og matproduksjon i 1992:32:29 Et høyere inntak av melk ga mindre hjerteinfarkt! Han var også kritisk til det relativt høye inntaket av omega-6-fettsyrer i forhold til omega-3-fettsyrer, noe han viste kunne føre til en rekke sykdommer (aterosklerose, trombose, leddgikt, astma).24:21
Margarinindustri
Nederland – et foregangsland
Framveksten av en internasjonal margarinindustri startet for omkring 120 år siden.33 I Nederland produserte Anton Jürgens´ Margarinefabrieken N.V. margarin fra 1902 til 1929.Fabrikken var en fortsettelse av firmaet til Antoon Jürgens og sønnen Jan. Antoon ble interessert i den franske oppfinnelsen i 1869 fordi selskapet hans ikke kunne skaffe nok smør, og han reiste da til Frankrike og kjøpte patentet fra oppfinneren Hippolyte Mège-Mouriès. Etter en del eksperimenter startet produksjonen i 1871. Samme år kjøpte fabrikken en damplokomobil, som ble erstattet av en fast dampmotor i 1872. Det var to fabrikker, en eid av Antoon Jurgens og en av Jan Jürgens. Sistnevnte fabrikk ble oppløst i 1894.
Etter at konkurrenten Simon van den Bergh også hadde begynt å produsere margarin i 1872, fulgte mange andre etter, blant annet Osse-selskapet Knoek & Cohen i 1878.
Ekspansjon i utlandet av Jürgens’ og Van den Berghs fabrikker, som eksporterte mye margarin til Storbritannia. Ikke før i 1884 fokuserte de på det nederlandske markedet. Merkevaren var imidlertid ikke kjent der, og Jürgens introduserte merkevaren Solo og pakket margarinen i trykt bakepapir, mens andre produsenter fortsatt leverte til forhandlere på fat.
Andre land
Andre land ønsket å utvikle sin egen margarinindustri og innførte importrestriksjoner på nederlandske produkter, med Tyskland i spissen. Derfor åpnet Jürgens i 1888 en fabrikk i Goch i Tyskland, mens Van den Bergh åpnet en fabrikk i Kleef samme år, begge i Nederland.
I 1890 dro konkurrenten Van den Bergh til Rotterdam, og i 1927 fusjonerte begge konkurrentene i Margarine Unie. I 1929 dro Jürgens også til Rotterdam, og samme år fusjonerte Margarine Unie med Lever Brothers fra England, og Unilever ble grunnlagt og vokste til et globalt konsern.
Bygningen til margarinfabrikken Van den Bergh & Jurgens i Rotterdam er fortsatt i bruk som margarinfabrikk, selv om den i 2010 opererte under navnet Unilever.
Margarinindustrien i USA
Like etter den amerikanske borgerkrigen 1861–1865 ble bomullsfrøolje introdusert som matvare.34:14–15 Frøene inneholder 54 prosent linolsyre (omega-6) og bare 1 prosent alfalinolensyre (omega-3).35
Produsentene blandet inn olivenolje og svinefett, og USA lanserte Swift & Company Oleomargarin, som i annonsene ble framstilt som «helsebringende, næringsrik og velsmakende», jf. figur 2.
Andre produsenter så profittmuligheter i margarin og introduserte soyaolje i 1909. I 1911 lanserte Proctor & Gamle Crisco, basert på bomullsfrøolje, som ble en konkurrent til tradisjonelt stekefett som svinefett, smør og fett fra storfe. Det flernasjonale selskapet ble dannet i 1837 og har hovedkvarter i Cincinnati (Ohio) og spesialiserer seg på tallrike forbruks- og helseprodukter, personlig velvære- og hygieneprodukter med et totalsalg i 2014 på $83,1 milliarder.36
I løpet av de neste 40 årene var vegetabilske oljer, margariner og Crisco i ferd med fullstendig å erstatte tradisjonelle fettkilder. Samtidig skjedde en kraftig økning i fedme og andre lidelser, jf. vår fyldige artikkel om planteoljer i Helsemagasinet nr. 7/2023.37
Margarinproduksjonen internasjonalt er samlet på få hender, med et totalsalg som antas å nå omkring $3,54 milliarder i 2030.38
Margaringigantene
- Wilmar Internationals Limited (Singapore): Selskapet ble opprettet i 1991 og er en ledende produsent innen forbrukerpakninger av margarin, majones og sauser, basert på tropiske oljer, oljefrø, korn og sukker. Salgsområder er Nord-Amerika, Asia, Latin-Amerika, Midtøsten og Afrika.
- Bunge Limited (USA): Firmaet ble opprettet i 1818, driver landbruk og produserer spiselige oljer inkludert margariner, mølleprodukter, sukker og bioenergi. Hovedmarkeder er Nord-Amerika, EU, Asiatisk Stillehavsområde og Latin-Amerika.
- Puratos Group N.V. (Belgia): Opprettet i 1919 og spesialisert på margarin og fett til bakeindustrien. Primære markeder er Nord-Amerika, EU, Asia, Latin-Amerika, Midtøsten og Afrika.
- Fuji Oil Holdings Inc. (Japan): Opprettet i 1950 og tilbyr oljer og fett, sjokolade, ferdigpisket krem og margarin, soyaprotein og soyaprodukter. Selger produkter i Japan, Kina, Sørøst-Asia, EU og Amerika.
- Richardson International Limited (Canada): Grunnlagt 1857 er et selskap for landbruk og matvarebearbeiding – knusing, raffinering og pakking av oljefrø. Margarin er en del av sistnevnte. Selskapet driver virksomhet i Canada, USA og UK.
- NMGK Group (Russland): Opprettet i 1898 i Novgorod. Firmaet er ledende innen vegetabilske oljer og fettprodukter. Selskapet driver bare i Russland.
- Currimjee Group (Mauritius): Grunnlagt i 1890 driver selskapet sju spesialiserte forretningsområder, inkludert margarin (Margarine Industries Limited), både kjølte og ikke-kjølte produkter. De lager smørefett, industriell margarin, vegetabilsk ghee og bakefett.
- EFKO Group (Russland): Opprettet 1992, lager spesialisert fett brukt i konfekt, baking og andre deler av matvareindustrien. Driver hovedsakelig i Russland.
- Vandemoortele N.V. (Belgia): Grunnlagt 1899, driver innen bakeriprodukter, margariner, spiselige oljer og fett. Driver virksomhet i Frankrike, Tyskland, Belgia, Nederland, Italia, UK, Spania Tsjekkia, Slovakia og resten av EU.
Konklusjoner
Margariner ble først introdusert mot slutten av 1800-tallet og overtok utover 1900-tallet en dominerende plass i folks utgifter til fettkilder. Økningen i salget av margariner skyldes i stor grad at offentlig myndigheter og ernæringsforskere anbefalte margariner framfor animalske fettkilder, som i realiteten er både mer naturlig og bedre for vår helse. Samarbeidet mellom statlige myndigheter, statsansatte forskere og industrien har ført til at salget av naturlig meierismør har stupt, og med det bøndenes produksjonsmuligheter og markedstilgang. De er blitt underleverandører av planteoljer for en mektig, internasjonal industri som i 2030 antas å omsette for mer enn 35 milliarder kroner (med dagens dollarkurs).
Mens smør i middelalderen ble regnet å være så verdifullt at det ble brukt som betalingsmiddel,39 har smørsalget siden 1953–55 holdet seg på omkring 3-4 kg/person/år. Forbruket av margariner har i samme tidsrom stupt fra 24,2 til 7,6 kg/person (engrostall).40:9
Helsedirektoratet anbefaler «matoljer, flytende margarin og myk margarin» framfor «hard margarin og smør».40:19 En omfattende artikkel i Helsemagasinet nr. 7/2023 har dokumentert at flere matoljer (soya-, solsikke- og maisolje) inneholder en stor andel omega-6-fettsyrer, som er vist å føre til en rekke helseskader i moderne samfunn.
Vår klare konklusjon er at man bør prioritere bruken av en naturlig fettkilde som smør framfor margariner og holde seg unna matoljer som domineres av omega-6-fettsyrer.
Kilder
2 https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/velg-matoljer-og-myk-margarin
3 https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/ekspertuttalelse-om-fett/referanser
4 Tonstad S, Strøm EC, Bergei CS mfl. Serum cholesterol response to replacing butter with a new trans-free margarine in hypercholesterolemic subjects. Nutrition, metabolism, and cardiovascular diseases 2001; 11: 320–6. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11887429/
5 Gagliardi AC, Maranhao RC, de Sousa HP mfl. Effects of margarines and butter consumption on lipid profiles, inflammation markers and lipid transfer to HDL particles in free-living subjects with the metabolic syndrome. European Journal of Clinical Nutrition 2010; 64: 1141–9. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20648041/
6 Masson CJ, Mensink RP. Exchanging saturated fatty acids for (n-6) polyunsaturated fatty acids in a mixed meal may decrease postprandial lipemia and markers of inflammation and endothelial activity in overweight men. Journal of Nutrition 2011; 141: 816–21. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21430255/
7 Liu Q, Rossouw JE, Roberts MB mfl. Theoretical Effects of Substituting Butter with Margarine on Risk of Cardiovascular Disease. Epidemiology 2017; 28: 145–56. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27648593/
8 Hall W. Austin Bradford Hill´s “Environment and disease: association or causation”. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37635293/
9 Zinöcker MK, Svendsen K, Dankel SN. The homeoviscous adaptation to dietary lipids (HADL) model explains controversies over saturated fat, cholesterol, and cardiovascular disease risk. American Journal of Clinical Nutrition 2021; 113: 277–89. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33471045/
10 https://en.wikipedia.org/wiki/Hippolyte_M%C3%A8ge-Mouri%C3%A8s
11 https://en.wikipedia.org/wiki/Margarine
12 https://en.wikipedia.org/wiki/Unilever
13 https://www.pellerin.no/siden-1876/
14 http://www.industrimuseum.no/bransjer/margarin
15 https://snl.no/Auguste_Pellerin
16 http://industrimuseum.no/bedrifter/margarin_norge
17 https://no.wikipedia.org/wiki/Margarinfabrikken_Norge
18 https://no.wikipedia.org/wiki/Margarin
19 https://agra.no/historie/
20 https://snl.no/Mills
21 https://mills.no/om-mills-as/
22 https://www.grandviewresearch.com/industry-analysis/margarine-market
23 https://meticulousblog.org/top-10-companies-in-industrial-margarine-market/
24 https://snl.no/Auguste_Pellerin
25 Guggisberg D, Burton-Pimentel KJ, Walther B mfl. Molecular effects of the consumption of margarine and butter varying in trans fat composition: a parallel human intervention study. Lipids in Health and Disease 2022; 21: 74. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9389665/
26 Pipoyan D, Stepanyan S, Stepanyan S mfl. The effect of trans fatty acids on human health: regulation and consumption pattern. Foods 2021; 10: 2452. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8535577/
27 Johnston PV, Johnson OC, Kummerow FA. Occurrence of trans fatty acids in human tissue. Science, New Series 1957; 126: 698–9.
28 Kummerow FA. Role of butterfat in nutrition and in atherosclerosis: A review. Journal of Dairy Science 1957; 40: 1350–9.
29 Oteng AB, Kersten S. Mechanisms of action of trans fatty acids. Advances in Nutrition 2019; 11: 697–708. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7231579/
30 Destaillats F, Wang YF, Baer DJ. 2 – Natural versus industrial trans fatty acids. Trans Fats Replacement solutions 2014: 41–59. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/B9780983079156500071
31 Biong AS. Dairy products and myocardial infarction. Oslo: Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo, 2007.
32 Skjervold H. How should the new discoveries influence future food production. Oslo: Meieriposten 1992.
33 https://nl.wikipedia.org/wiki/Anton_Jurgens’_Margarinefabrieken
34 Knobbe CA, Alexander S. The ancestral diet revolution. Boulder, CO.: The Ancelstral Health Foundation, 2023.
35 https://en.wikipedia.org/wiki/Cottonseed_oil
36 https://en.wikipedia.org/wiki/Procter_&_Gamble
37 Poleszynski DV. Er planteoljer skadelige? VOF 2023; 14 (7): 48–58.
38 https://meticulousblog.org/top-10-companies-in-industrial-margarine-market/
39 https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Sm%C3%B8r
40 Granlund L. Utviklingen i norsk kosthold 2023. Oslo: Helsedirektoratet, desember 2023.
