–Media jubler når jeg blir hånet.

–Journalister gjør sitt for å øke splittelse og aversjoner, mener Svein Østvik. Men han har det bedre enn på lenge.

Få har som Svein fått merke høydene og bunnene. I eget liv, i samfunnets dom. I 2019 kåres han til Årets kjendis for sin åpenhet om vond barndom. I dag hånes han for sin kritikk av nedstenging, munnbind og pcr-testene.
– Media har vært verst. Journalistene jubler nesten når jeg blir håna. Jeg merker det når de ringer, at de er ute etter å splitte: «Den og den mener det om deg, hva er kommentaren din?» Så får vi to leire som skyter på hverandre. Hva har vi igjen i samfunnet som ikke er for eller imot? Pride, ulv, bompenger – det er to grupperinger. I bunn handler hat og antipatier om speiling, hva du selv har i deg av ubearbeidet mørke.

Først hedres du for slik innsikt, men i løpet av 20 sekunder og brenning av et munnbind så er du plutselig bare tulling?

Han ler litt.
– Det er jo rart. Altså, du er ikke mye begava når du først hedrer noen for dype innsikter, mønstre mellom barn og foreldre og frigjøring mot tilgivelse – det er noe av det mest komplekse i psykologien. Først hedres du for slik innsikt, men i løpet av 20 sekunder og brenning av et munnbind så er du plutselig bare tulling? Det er de som sliter med et forklaringsproblem.

Brente munnbind utenfor Stortinget

Bålet som tente hat og hån: Svein hadde aldri deltatt i demonstrasjon før, men 10. april kaster han et munnbind på bålet ved Stortinget.
– Jeg ville stå for egen mening. Det er i kriser at en burde være glad for kritisk tenking. Vi har et stort problem å løse, da bør ALT på bordet. Men så er det motsatt.
Svein snakker om sensur, hemmelighold og diskreditering av fagfolk med avvikende ytringer. Røsten hans runger gjennom kafeen i Asker.
– Når jeg uttaler meg om korona, så er det ikke mine meninger, jeg lener meg mot forskning fra solide fagfolk. Men det er tydeligvis livsfarlig å tenke annerledes.

-Annonse-

Hvordan kan en si at mobbing er et problem i skolen når voksne mobber hverandre i media?

Svein opplever mobbing:
– Hvordan kan en si at mobbing er et problem i skolen når voksne mobber hverandre i media? Hvordan kan vi hevde at mobbing er satsningsområde? Mobbing er forakt for annerledeshet, det er å sende egne demoner mot uskyldige.

Alene mot fire fagfolk under Debatten på NRK

Under Debatten på NRK i april stod Svein alene mot fire fagfolk.
– Da jeg snakka med vaktsjefen før debatten ble jeg nesten forelska. Hun var så hyggelig, jeg fikk inntrykk av at hun virkelig forstod, hun sa at det var så viktig å skape balanse. Hun skulle finne fagfolk som står på min side, og jeg sendte en sms der jeg foreslo tre professorer innenfor medisin og jus. I stedet ble jeg stående alene mot fire fagfolk.
(hemali har sett sms-utveksling med NRK i denne forbindelse.)

Jeg er sterkere psykisk enn noen gang, men hadde dette vært For noen år siden, så hadde jeg gått og drukket meg dritings etter sending.

– Jeg ønsket også å referere til en kritisk rapport fra 22 fagfolk om pcr-testen, som jeg hadde sendt til programleder Fredrik Solvang på forhånd. Men jeg fikk streng beskjed om å ikke nevne den under sending. «Vi i NRK er veldig opptatt av å skåne deg», var begrunnelsen. De gjorde stikk motsatt. Jeg er sterkere psykisk enn noen gang, men hadde dette vært for noen år siden, så hadde jeg gått og drukket meg dritings etter sending.

– Da jeg fortalte om dette i Dagbladet etterpå, fikk jeg sms-er fra den samme vaktsjefen der hun påstår at jeg lyver. (hemali kan bekrefte sms-utvekslingene.)

Fylla og overvekt er fortid

Mobilen hans ringer, han kaster ned et øye, sier at det er datteren Ylva (19), svarer fort.
–Hei Ylva!
Smilet blir bredere, stemmen gladere. Hun snakker visst om Spania, hun har mye å meddele. Blikket glitrer mens han lytter og nikker som om nå, akkurat nå, nå finnes bare Ylva.

Fylla og overvekt er fortid.
– Jeg veide 116 kilo, på nittitallet vannet det seg opp fra ankler til hodet.
Gjennom åtte år unnskyldte han seg med at «det å sitte på en barkrakk og drikke hele dagen kun er en sosiologisk studie jeg bedriver. Jeg er ikke alkoholiker.»
– Så oppdaget jeg at jeg er mye sterkere psykisk når jeg er edru, og spurte meg selv: Hvorfor gidder jeg å være så destruktiv?

Frihet i å observere mitt indre

Sammen med Julie Winge holder han nettkurs om alkoholisme kalt Tilbake til livet.
– Jeg er ikke helt enig i holdningen om «en gang alkoholiker, alltid alkoholiker.» Alkoholisme er et symptom, i mange år har jeg jobbet med traumene mine, jeg har lært å observere mitt indre i stedet for å tenke. Du kan ikke tenke deg ut av problemene. Når du tenker, går du inn i en slags programmering, et mønster som styres av egoet. Og egoet tar alltid feil. Det er en frihet i å observere og analysere mitt indre i stedet for å tenke, da kan ikke frykten ta overhånd. Jeg tør nuet, jeg tør å være tom i tankene. Med fyllenerver var jeg full av angst, det er mye å lære av fyllesyke.

Ingen ambisjoner om å bli likt

– Jeg har ingen ambisjoner om å bli likt, har aldri hatt ambisjoner om karriere. Som barn forstod jeg at faren min ville at jeg skulle være flink så han kunne hevde seg selv. Det ble et press, jeg fikk aversjoner mot sånt, min ambisjon ble å finne meg. Og sammen med andre mennesker blir jeg full av adrenalin, kanskje er det derfor jeg fungerer på tv.

– Hei Ylva!
Denne gangen er det noe med bilen. Sveins ansikt lyser igjen, stemmen er den en datter trenger når ting synes viktig og her og nå og pappa er det som gjelder.
– Å ja, jeg forstår, gjentar han.
Jeg forstår også: Svein lever i nuet.

Sveins skepsis mot fremstillingen av korona, den startet tidlig.
– Jeg jobber med nettverk og arrangementer, jeg stusset: Ingen avlyste noe grunnet sykdom, i løpet av tre måneder hørte jeg ikke én sykdomshistorie! Også er det pandemi?
– Ingen syke, men folk ble reddere og reddere. Gradvis la jeg merke til språket fra podiet, hele fremstillingen.
Han la også merke til riksmedienes lydige journalister.

– Husker du da Robert Murdoch (australsk forretningsmann, red.anm.) kjøpte opp mediehus og skapte konglomerat, husker du hvor grusomt det liksom var for ytringsfriheten, tilliten og mangfoldet? Men at legemidler kjøpes opp av verdens rikeste mennesker er tydeligvis ok?

Spirituell krig

Han har ikke hatt vanlig jobb på 30 år, men skapt sin egen arbeidsplass. Som ung jobbet Svein som pleieassistent med landets sykeste psykiatriske pasienter, noen av dem drapsmenn. Han var motstander av medisinering, og sier at han mistet jobben av den grunn.
– Vi som står for helhetlig tankegang rundt sykdom, vi truer ønsket om å tjene penger på medikamenter. Men nå mener jeg å se en spirituell krig, og hva skjer når flere og flere blir spirituelle, når du ikke lenger kan kalle dem kvakksalvere? Jeg tror at vi nærmer oss et gjennomslag ved at det kollektive bevissthetsnivået øker.

At ikke oppegående folk lurer på hvordan alt har blitt konspiratorisk?

– Det går ikke en dag uten at jeg kjenner at jeg lever. Jeg har møtt så mange fine folk, ikke høyreekstreme og konspiratorikere, som mange tror.

Han undres:
– At ikke oppegående folk lurer på hvordan alt har blitt konspiratorisk? At de ikke gjennomskuer seg selv? At ikke folk reagerer på hvor smal stien har blitt, hvor lite som skal til for å skape aversjon?
– Løsningen?
Svein har ikke for vane å stoppe. Men nå stopper han.
– Å jobbe med seg selv. Det kan bli en interessant greie å løse det som gjør at vi ikke blomstrer.
– Blomster du?
Latter.
– Nei, men jeg er friere enn noen gang.
– Hei Ylva!
Visst blomstrer han.

NRK svarer ved redaksjonssjef Solveig Tvedt

– Debatten skal speile bredt, og derfor ble vi glade da Svein Østvik sa ja. I tillegg til ordskiftet med Lothe fikk Østvik også stille noen spørsmål til Espen Nakstad, som også deltok i sendingen. Østvik synspunkter i saken er omdiskutert, men vi mener de skal høres. Noe også Kringkastingsrådet konkluderte med da saken var der. Vi synes det er trist at Østvik hadde en negativ opplevelse i forbindelse med deltagelsen i Debatten, skriver Tvedt i en e-post.
Men hun svarer ikke på hemalis spørsmål om hvilke fagfolk som kunne representere Øsviks side NRK tok kontakt med.