Nei, korn er ikke særlig sunt!

Professor: – Korn er ikke nødvendigvis sunt for gjennomsnittsnordmannen.

Korona og korn: Salget av mel økte med 20 prosent i fjor. Å bake brød er nok sunt for mentalhelse. Vår fysikk, derimot…
– Korn er ikke spesielt sunt, nei, sier professor Birger Svihus.
Myndighetene oppfordrer oss til å spise mer grovkorn: målet for 2021 var å øke inntaket med 20 prosent. Svihus minner om at de fleste som gir kostråd ikke er vitenskapsfolk.

Diabetesforbundet oppgir at fullkornsprodukter har lav GI, altså at det gir langsom blodsukkerstigning. Forestillingen om at korn er sunt lever seigt, tross overveldende forskning som viser noe annet.
– At fullkornsprodukter gir lav GI er rett og slett feil, sier professor i ernæring Birger Svihus ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Solid forskning viser knapp forskjell mellom loff og grovbrød

– Den danske professoren Arne Astrup har fått internasjonal anerkjennelse for sin forskning på dette. Han har tydelig demonstrert at det knapt er forskjell på grovbrød og loff hva gjelder GI, sier Svihus.
Arne Astrup er blant verdens mest publiserte og siterte forskere, og ledet utviklingen av nordiske kostråd. Men nyere funn talte etter hvert for å endre rådene, særlig om mengden fett og karbohydrater. Professorens «unnskyld, rådene var dårlige», er historisk. Likevel står de opprinnelige ernæringsrådene nærmest uendret.

De fleste som treffer beslutninger om kostråd er ikke vitenskapsfolk, men byråkrater. Professor Arne Astrup
-Annonse-

Da undertegnede intervjuet Astrup i 2018 fortalte han hvor «lite» som skulle til for å lede det danske instituttet for ernæring. Han var 34 år, professor, men hadde ikke studert ernæring. Likevel skulle han lede det nye instituttet.
– Jeg visste ikke en pinne om ernæring, jeg er jo lege. Fortsatt kan leger for lite, trolig skyldes det tidlig indoktrinering under medisinstudiet, og manglende undervisning. Fokuset er farmakologi. De fleste som treffer beslutninger om kostråd er ikke vitenskapsfolk, men byråkrater, sa Astrup.

Korn har høy GI

Begrepet glykemisk indeks (GI) viser til blodsukkerets bevegelse etter et måltid. «Hoppende» blodsukker er uheldig for helsa, ikke minst diabetikere.
– Så hvorfor lever slik feilinformasjon fortsatt?
– Det er et mysterium, sier Svihus.
– Kanskje skyldes det manglende kompetanse. Ernæringsfaget er dominert av medisinere, men medisinere kan for lite ernæring, rett og slett.
Faget ernæring er særs komplekst, minner Svihus om.
– Det handler om å forstå «stevnemøtet» mellom maten og kroppen.

For gjennomsnittsmennesket er det karbohydrater som gir mest fett på kroppen.

Så hva skjer i stevnemøtet mellom korn og kropp? Blodsukkeret stiger relativt raskt som følge av at stivelsen i kornet blir brutt ned til sukker. Da utskilles hormonet insulin, og sukkeret blir omdannet til fett i leveren. For høyt nivå av insulin over tid gjør det nærmest umulig å gå ned i vekt. Dessuten knyttes det til betennelse, som er bakenforliggende årsak til mange moderne, kroniske plager og sykdommer.
– I snitt er karbohydrater vår viktigste kilde til energi, det utgjør halvparten. For gjennomsnittsmennesket er det altså karbohydrater som gir mest fett på kroppen. Mange tenker feilaktig at det særlig er fett fra kosten som gjør oss overvektige.
– Om du først skal spise korn?
– Velg hele korn og kjerner, det gir mer fiber, mineraler og vitaminer. Men for GI er forskjellen mellom loff og grovkorn marginal. Altså løser du ikke problemet med høyt blodsukker ved å gå fra grovt brød til loff, sier Svihus.

Svihus´ råd for deg som vil ned i vekt

fjern det mest energitette, og det som har minst næringsstoffer
spis mer kjøtt, fisk og grønnsaker, det metter uten å være energitett
ta hensyn til blodsukker og insulin
ikke spis når du ikke er sulten, selv dropper han frokost

Se video med Svihus: – Derfor spiser jeg ikke frokost!

Vi rådes til å spise lite, men ofte.
– Mange klarer seg med ett måltid om dagen. Rådet fra Helsedirektoratet om å spise hyppig egner seg dårlig. I teorien er en munnfull mellom de vanlige måltidene gunstig, men i praksis blir det feil, for vi klarer ikke å kun spise litt.
– Hvorfor blir rådet stående da?
– Det henger igjen fra amerikanske studier på 70-tallet. En fant sammenheng mellom mange måltider og vekt. Men forskerne så bort fra sosioøkonomiske forhold. At noe skjer samtidig er noe annet enn årsak, sier Svihus.
Sagt på akademisk: Det er forskjell på korrelasjon og kausalitet.

Les: Cøliaki og glutenintoleranse, hva er forskjellen?

Faste er gunstig

– Mange tror at det er farlig å være sulten, eller å gå en dag eller to uten mat. Det er det ikke. Kroppen er fantastisk robust, vi kollapser ikke uten mat. Våre fettlagre er der nettopp fordi kroppen «forventer» timer og dager uten mat. Faste er gunstig. All mat inneholder tusenvis av potensielt livsfarlige komponenter. Tarmens jobb er å sile det vi trenger fra det vi ikke trenger. Det er masse jobb, og belaster blant annet nyrene og leveren. Det er ikke farlig å være sulten, kroppen har buffer for det, den kan bruke fettet fra kroppen som energi.

Rabalderet ble stort i 2013 da Svihus rådet til å droppe frokost for dem som vil ned i vekt.

“Bibelen” sier korn, karbohydrater og lettmelk

Det akademiske rom er ikke større enn at Svihus kan få pepper når han kritiserer Nasjonalt råd for ernæring. Først og fremst etterspør han råd som hensyntar individuelle forskjeller.
– Rådene har ikke fulgt oppdatert kunnskap?
– Nei. Én grunn kan bunne i en uvilje til å innrømme feil. Det ville vært dramatisk å si «vi tok feil om karbohydratenes rolle». Til ernæringsrådet slipper ingen inn som ikke er tro mot «Bibelen»: Den sier korn, karbohydrater og lettmelk. Jeg risikerer kjeft og kritikk, men jeg kan ikke la være. Innen ernæring er det ett miljø som dominerer, et som prøver å diskreditere dem som er uenige. Greit det, om kritikken er faglig og saklig, men jeg er skuffet over måter miljøet prøver å ta til motmæle på. Som å jobbe i det stille for å få kritikken til å stilne. Jeg har opplevd systematiske forsøk på å ikke slippe meg til.
Han ler.
– Ganske forståelig. Jeg er jo en uforskammet fyr. Inviteres ikke til å tale ved julebordet!

Siste fra hemali

Bok om sukkeravhengighet selger nå mest
Legene Ida og Annette: – Vi står i et skifte i synet på helse.
NRKs Pia Rivelsrud: – Hver dag er en prestasjon, en slags angst for å ikke levere
Mammografi: – Én av tre blir overdiagnostisert, finner professor.

Professor Arne Astrup:

– Den amerikanske kostholdskomiteen ser ut til å være fullstendig avsondret fra toppsjiktet innen det vitenskapelige miljøet og virker å være ukjent med den mest oppdaterte vitenskapelige dokumentasjonen, sa han til Medpage Today i 2015.
Astrup refererte til dokumentasjonen på hvilken rolle mettet fett spiller som årsak til hjerte-karsykdom. Det tradisjonelle synet er at mettet fett øker kolesterolet i blodet, og at det i neste omgang fører til tetting av blodårene og dermed til hjerte-karsykdom.
Noen av Astrups siste studier:
Fant hormon som som kan hjelpe mot fedme.
Om mettet fett versus planteoljer.
Betydningen av å spise etter individuelle markører.
Overvektig, men underernært. Om næringsmangler.
Karboredusert mat for diabetikere 2.
Metaanalyse: Intervensjon for å redusere apetitt ved overvekt?