–Stadig flere overlever kreft, hører vi ofte. Det skulle vel bare mangle, når stadig flere rammes.
Hvor sant er det at kreftbehandlingen er blitt så fantastisk? Det spørsmålet fordypet den amerikanske kreftlegen Azra Raza seg i, resultatet er boken «The first cell». Hun fant at:
- Overlevelsen er bedret med kun fire prosent siste femti år
- Forklaringen på bedre overlevelse er først og fremst færre røykere, ikke bedre behandling
- Total overlevelse i 30-års perspektiv er nesten ikke endret
- Av 75 kreftmedisiner som ble godkjent og lansert 2009-14, ga de i snitt forlenget overlevelse på 2,1 måned
Norge i verdenstoppen for tarmkreft
Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av tarmkreft. Antallet tilfeller av tykk- og endetarmskreft har mer enn fordoblet seg etter krigen hos både kvinner og menn, melder Kreftregisteret. Derfor ga Helsedirektoratet Kreftregisteret i oppdrag å etablere et nasjonalt program for screening mot tykk- og endetarmskreft fra 2020.
Men behandlingen av kreft begrenser seg fortsatt til den tradisjonelle, til tross for solid kunnskap om sammenhenger mellom kreft og livsstil. Logikken er klar: Hvis livsstil kan bidra til kreft, så kan livsstil også bidra til å helbrede.
Kreft som en metabolsk sykdom
I 2020 disputerte Ida Sofie Grønningsæter med doktoravhandlingen Therapeutic and prognostic implications of metabolism in acute myeloid leukemia. Grønningsæters hovedkonklusjon er at pasientene med akutt myeloid leukemi har metabolske fellestrekk. (Metabolisme er energiomsetning). Og at disse kan være viktige innen behandling av denne kreftformen.
-Annonse-
Stadig flere fagfolk forklarer nå kreft som en metabolsk sykdom som skyldes dårlig cellemiljø. Når cellens mitokondrier, «kraftstasjoner» blir skadet av uheldig cellemiljø, kan det starte en prosessen som kan lede til kreft. Professor Thomas Seyfried ved Boston University er blant de fremste innen denne forskningen og forståelsen.
– Alle kreftceller har én ting felles, sier professor Seyfried: skadede mitokondrier.
Norske fagfolk med kunnskap om kreft som en metabolsk sykdom:
Av to forklaringer på kreft vant kun den ene fram
To forklaringsmodeller på kreft pekte seg ut på 50-tallet. Men kun den ene vant fram i behandlingsregimet, den andre hører vi lite om, altså den om kreft som en metabolsk sykdom på cellenivå. Det var den filmskaper Terje Toftenes satte seg inn i, og han er sikker på at det er den kunnskapen som gjorde ham frisk av “uhelbredelig” kreft. Nylig utkom hans bok «Fri fra kreft».
Terje har reist verden rundt og intervjuet forskere og leger som Thomas Seyfried og Lee Know. Seyfried og Know er blant stadig flere fagfolk som forklarer kreft slik: Når en syk celle sprer seg vilt, er det ikke årsak til kreft, men et symptom.
I sin dokumentarfilm «Fri fra kreft» og i boken sin viser Terje Toftenes til bakenforliggende årsaker.
– Kreftcellen er ikke «slem», den prøver desperat å overleve i et dårlig miljø. Eksisterende regime er basert i troen på tilfeldige mutasjoner som årsak til kreft. Men ingen har klart å bevise den teorien. Problemet med teorien er at den ikke sier hvorfor, sier Terje.
“Må forske mer”, lyder det
I Norge er det liten aksept for denne forståelsen av kreft. Typisk lyder begrunnelsen at «det ikke er solid nok forskning». Joda, forskningen finnes.
Men kjenner norske onkologer den?
Hva vil det bety for hele det vestlige maskineriet for kreftbehandling dersom en i større grad implementerer denne kunnskapen?
Hvordan vil det true tradisjon, prestisje, system og farmasi?
– Kreftbehandlingen er brutal
–Hva betyr det for norsk kreftbehandling at medikamenter som cellegift har såpass begrenset effekt, og så alvorlige bivirkninger?
– At statlige midler går via forskning til industri, sier Terje.
– Kreftpasienter behandles med ekstremt brutale metoder, de fleste får nedsatt livskvalitet, mange blir lemlestet. Og risikoen for at kreften kommer tilbake er høy, da i mer aggressiv form. En tredjedel av alle kreftpasienter på norske sykehus dør innen fem år.
Terje mener det er paradoksalt:
– Om du forstår kreft som en konsekvens av at kroppen er forgiftet, er det mot all fornuft å behandle deg ved å pøse på med mer giftstoffer.
Forskningsavdelingen på Radiumhospitalet ikke interessert
Det rare er kanskje ikke at Terje ble frisk fra «uhelbredelig kreft». Det rare er svaret han fikk på Radiumhospitalet etterpå, synes han. Terje hadde signert på at hans erfaring kunne brukes til forskning.
– Jeg regner med å få en telefon fra forskningsavdelingen?
– Nei, du skjønner det, Toftenes, at vi har ikke tid til å forske på de som blir friske, vi har mer enn nok med å forske på de som blir syke.
– Da takker jeg for kaffen, sa Terje.
–Siden har jeg ikke hatt mer kontakt med sykehuset. Legene sa det var mirakuløst at jeg var frisk, men de ville ikke vite hva jeg hadde gjort. Det trigget noe i meg.
Derav hans nye bok.
Video med lege Øyvind Torp: – Da jeg fikk livstruende kreft, hadde jeg ikke tid til å vente på “mer forskning”.
Video med Terje Toftenes: – Nei, kreft skyldes ikke “genfeil og uflaks”
Video med Trine Karlsen Sagerud: – Tarmkreft med spredning, men jeg takket nei til cellegift.
Video med Torstein Pedersen: – Da jeg fikk kreft for andre gang, er jeg sikker på at det skyldtes den kreftfremkallende behandlingen. Ingen sa noe om den risikoen.
Video med Dag Viljen Poleszynski: – Grep du selv kan ta ved kreft.
Video med Fedon Lindberg: – Grep du selv kan ta ved kreft.
Mer fra hemali om kreft
Professor Mette Kalager: Én av tre blir overdiagnostisert
Lege Øyvind Torp: – Prekært behov for annen type kost til kreftpasienter.
Lege Øyvind Torp: – Da jeg fikk kreft, hadde jeg ikke tid til å vente på “mer forskning”
Fedon Lindberg: – Mine beste råd for å forebygge kreft.
Tarmkreft med spredning, men Trine (51) takket nei til offentlig behandling.
Vi får ikke vite at diabetesmedisin forebygger kreft. Eller at medisiner med utgått patent kan behandle Covid-19.
hemali Mening: – Det mangler ikke varme hender. Men god behandling mangler.
Fakta om tarmkreft
- For begge kjønn samlet, er tykk- og endetarmskreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge. Tarmkreft knyttes til livsstil, noen forklaringer er:
Overvekt
Høyt alkoholforbruk
Usunt kosthold
For lite fysisk aktivitet - Dessuten er det sammenheng mellom HPV-smitte og økning av en rekke kreftformer, herunder endetarmskreft.
- 1541 kvinner og 1438 menn fikk tykktarmskreft i Norge i 2019
Antallet tilfeller per 100.000 er nå 54 for kvinner og 57 for menn - For endetarmskreft er antallet nye tilfeller 539 kvinner og 777 menn
Antallet tilfeller per 100.000 personer, er nå 18 for kvinner og 28 for menn - Median alder for tykktarmskreft for begge kjønn er 73 år
For endetarmskreft er median alder for begge kjønn 70 år - Tykktarmskreft er den vanligste kreftformen blant kvinner over 70 år
Og den tredje vanligste kreftformen blant eldre menn
Over halvparten av pasientene er 70 år eller mer ved diagnose - 764 menn og 732 kvinner døde av tykk- og endetarmskreft i 2019
(Kilde: Kreftregisteret)
Referanser
- Doktor Otto Warburg oppdaget kreftcellers endrede metabolisme i 1924, og fikk Nobelpris i medisin i 1931 for forskningen på luftveisenzymer.
- Ny forskning ved blant andre Thomas Seyfried bekrefter Warburgs teori om kreft som metabolsk sykdom: Publisert studie: Cancer as a metabolic disease.
- Bøker:
- Christofferson, Travis (2017), Tripping over the Thruth, Chelsea Green Publishing, Vermont
- Know, Lee (2018), Mitochondria and the Future of Medicine, Chelsea Green Publishing, Vermont
- McLelland, Jane (2018), How to Starve Cancer – without Starving Yourself, Agenor Publishing, London
- Raza, Azra (2019), The First Cell – and the Human Cost of Persuing Cancer to the Last, Basic Books, New York
- Terjes film kan strømmes eller kjøpes her. Boken hans finner du her.
- Tiltalen mot sukker: Skyldig! Av biolog Iver Mysterud.
- Øyvind Torp: Selvforsvar mot kreft, ti grep du selv kan ta.
