Mikrobiom: Dine tarmbakteriers DNA gir bedre svar om helsen din.
Testing av mikrobiom for persontilpasset behandling. Aktive pasienter som vil ta ansvar for egen helse. Det er framtidens helsebilde. Og teknologi for måling og testing er bare i startgropen. Med nytt verktøy i kassen får nå terapeuter og leger svar der det nylig var blankt. Vis ditt mikrobiom, og fagpersonen kan lese din helse.
En avføringsprøve sendes til labben, uker senere får du rikere svar om helsen enn ved å teste dine egne gener. For dine tarmbakteriers balanse og mangfold er avgjørende. I ett gram avføring er flere bakterier enn det er mennesker på jorden. Vi består av mange flere bakterier enn celler. Derfor er det vel så interessant å finne ut av dine bakteriers DNA, som av dine egne.
Deppa? Det kan tenkes at du mangler tarmbakteriene som lager serotonin – «lykkehormonet»
-Annonse-
Eva B. E. Andersson er glad for ny teknologi. Gjennom sine 35 år som terapeut har hun aldri hatt bedre verktøy enn nå, hun jobber ved Helhetshelse i Oslo.
– Noen av tarmbakteriene er til nytte, andre kan gi sykdom. Bakteriene utfører en rekke oppgaver, for eksempel produsere de signalstoffer og vitaminer, forklarer Eva.
– Er du deppa? Da kan det tenkes at du mangler tarmbakteriene som lager serotonin – «lykkehormonet». Via vagusnerven går kommunikasjon mellom kroppens viktige funksjoner og hjernen. Hele 80 prosent av signalene gjennom vagusnerven går fra kroppen til hjernen, ikke omvendt. Så begrepet «magefølelse» er helt konkret, sier hun.
– Til og med bakteriene våre kan sende signaler via vagusnerven til hjernen!
Livet du lever viktigere enn dine gener
Tidligere trodde en at gener og tilfeldigheter avgjør helsen vår. Med epigenetikkens inntreden er vi nå klokere: Dine gener er bare et utgangspunkt, det er livet du lever som avgjør om gode eller dårlige gener aktiveres.
– Noen fagfolk sier at epigenetikken står for hele 98 prosent av helsen din. Det gir oss makt, vi kan ikke skylde på uflaks. Så om du kartlegger både dine gener og dine bakteriers, får du kunnskap om hvordan du best kan leve.
Kunnskap om ditt mikrobiom gir muligheter
Med kunnskap om tarmhelsen, kan du tilrettelegge hverdagen for et rikt univers av bakterier. Dess bedre du har det i tarmen, jo bedre har du det i livet.
– Resistent fiber fra grønnsaker er spesielt bra, det blir til mat for tarmbakteriene. Via en gjæringsprosess lager bakteriene stoffer du trenger, som fettsyrer, vitaminer og hormoner. Når vi spiser, vi fôrer vi oss selv, men enda mer bakteriene våre. Du er som en boligblokk for bakteriene, samspillet mellom deg og dem er mye viktigere enn vi har visst.
– Forskningsprosjektet «The Human Genome Project» avdekket at vi har omtrent like mange egne gener som en meitemark. Flere trenger vi ikke, for mye av jobben i organismen vår er overlatt til tarmbakteriene, forklarer Eva.
Om du søker «tarmflora og kost» hos FHI, Folkehelseinstituttet, får du ingen andre råd enn offentlige kostråd.
– Men da jeg var på et internt fagseminar om tarmhelse i FHIs regi, lød det fra ekspertene:
Ta antibiotika kun om det er livsnødvendig, spis økologisk, unngå sukker, aspartam og klorholdig vann, sier Eva.
Som terapeut ser Eva noen fellestrekk hos klientene som har testet sitt mikrobiom:
- Mangler e-coli-bakterier. Vi forbinder e-coli med «slemme» bakterier, men med for få e-coli sliter vi med produksjon av serotonin – «lykkehormonet» og melatonin – «sovehormonet».
- Mangler mangfoldd av bakterier som produserer butyrat, en fettsyre som beskytter mot betennelser og gir næring til tarmcellen
- Mangler bakterien akkermansia muciniphila, som sørger for sterke slimhinner, samt den knyttes til vektproblematikk.
Eva har også testet eget DNA, ikke bare bakterienes. Slike avdekker potensial for leverfunksjon, nedbryting av koffein og miljøgifter, opptak av vitaminer, og mye mer.
– Testen viste at jeg vanskelig tar opp og omdanner C og D-vitamin, så det tar jeg ekstra av. Men kaffen min nyter jeg med god samvittighet, jeg har genet som bryter ned koffein, smiler Eva.
- Du kan be fastlegen om å få undersøkt ditt mikrobiom, men fagfolks kunnskap for å tolke svarene varierer, få fastleger som tilbyr dette
- Om du gjør test og analyse privat, koster det rundt 4000,- Svaret kommer etter ca. syv uker
- Tolking av prøver kan gjøres som konsultasjon på telefon
Noen trusler mot god tarmbiota:
- Økt forekomst av allergier, astma, overvekt, autoimmune sykdommer og tarmbetennelser mistenkes å være knyttet til overforbruk av antibiotika
- Antibiotika forstyrrer mikrobiomet
- Keisersnitt: barnet utvikler sin tarmflora ved eksponering for mors flora under fødsel
- Prematur fødsel: mors tarmflora endrer seg siste trimester for å overføre optimal flora til babyen
- Kosthold basert på raffinert og prosessert mat
- Bakteriehemmende midler og antibiotika i jordbruk og kloring av vann
Mari tok gentester på nettet. Da kom reaksjonene fra familie og venner: Hvorfor vil du vite slikt?
– Mari er utdannet ernæringsterapeut i England. Der er gentester og mikrobiomtester mye mer vanlig. Mari har blant annet tatt tester på nettet, som 23andme.com
– Jeg vil heller ha mer kunnskap enn mindre, sier hun.
Som terapeut erfarer Mari at mange ikke klarer å prioritere helsen uten også å endre tankesettet.
– Selv når de vet hvilke grep som vil gjøre godt, så får man det ikke til. Da kan teknologi være til hjelp. Konkrete svar kan bli en større sannhet enn egen erfaring. Selv når du vet om uheldige, familiære disposisjoner kan du trenge svar svart på hvitt for å gjennomføre tiltak som forebygger sykdom.
Analyser selv, eller få hjelp
Fancy er det: Du tar en test på nettet, så får du ditt genom på en fil.
– Som du kan analysere selv ved hjelp av ulike nettsteder, eller få analysert hos en terapeut eller lege, sier Mari.
Hun understreker at målet er å få kunnskap om hvor skoen trykker slik at man kan ta gode grep innen livsstil og kost.
– Vi har alle gener som kan forårsake sykdom hvis de blir trigget, så vi leter etter hva vi kan gjøre for å forebygge at de blir utløst. Eller for å balansere symptomer, sier Mari.
Mange har genet som predisponerer for cøliaki, men det betyr ikke at de får cøliaki
Markedet for gentesting startet med at mange ville sjekke sitt familietre. Siden kom mer avansert teknologi som for eksempel kan avsløre gener som gir større risiko for autoimmune sykdommer, hjerte- og karsykdommer, og brystkreft. Samt hvordan du responderer på ulike medisiner eller bryter ned koffein.
– Hos meg ble det ikke avslørt noe jeg ikke visste fra før. Jeg har en økt risiko for hjerte- og karsykdom og autoimmune tilstander som leddgikt. Det var jeg allerede klar over basert på hva min familie har hatt av problemer.
Jeg har økt risiko for hjertesykdom og autommune tilstander som leddgikt
– Tester muliggjør persontilpasset behandling, jeg ser utelukkende positive effekter hvis man faktisk ønsker å gjøre noe med det. Mange sier at de ikke vil teste seg fordi de vil bli redde, for eksempel om de har økt risiko for brystkreft. Jeg tenker heller at med slik kunnskap kan du være føre var, gjøre en innsats for å ikke trigge sykdom. For eksempel har mange genet som predisponerer for cøliaki, men det betyr ikke at de får cøliaki. Interessant, fordi det viser at måten vi lever livet på kan trigge utvikling av sykdom som ligger latent i genene våre. Det betyr at kosthold, livsstil og stressmestring er det viktigste å fokusere på.
Takket være tester vet Mari hvordan hun opptar vitaminet B12, og at hun har dårlig evne til å oppta vitamin D.
– Selv om jeg går hele sommeren uten solkrem, vet jeg at jeg trenger en relativ høy dose vitamin D for å ha et optimalt nivå- D. Det tar jeg hensyn til.
Mari erfarer at noen «prøver alt», men mangler den siste brikken i puslespillet.
– Den kan du finne med tester og målinger, sier Mari Frengstad.
Eva og Mari tilbyr et gratis nettkurs i januar 2021 om mikrobiomet og stress. Interessert? Info og påmelding her.
Les mer fra hemali
Bedre vekt med hormonene på din side
Trene for bedre tarmflora? Ja visst!
Matavhengig? Sukkeravhengig? Ta testen!
Referanser
- Norsk studie om sammenhenger cøliaki/tarmbakterier: https://www.bmj.com/content/364/bmj.l231
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27641814/
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4831151/
- https://www.sciencedirect.com/topics/medicine-and-dentistry/akkermansia