Om du kunne puttet det beste for helsen i én pille, ville den inneholdt dette.
Forskningen er nå klar nok. Visst er vi ulike og visst er det mange veier til både Rom og god helse. Men noen motorveier har vi.
Høyskolelektor Marit Kolbys bok Hva og når skal vi spise topper salgslistene for tiden. Den gir biologiske begrunnelser for hvorfor faktorer som hyppigere matpauser og mindre ultraprossesert mat er viktige. Marit underviser i programmer innen ernæring og medisin. Hun er inspirert av gravejournalisten Michael Pollan, kjent for det enkle, slående budskapet: Spis mat, ikke for mye, mest planter.
Marit har laget sin egen vri: Spis hel mat, ikke ultraprosessert, ikke for ofte.
Matindustrien får oss hekta på prosessert mat slik en blir avhengig av dop.
-Annonse-
GRAVEJOURNALIST MICHAEL MOSS, FORFATTER AV “HOOKED” OG “SALT, SUGAR, FAT”
Nøkler til bedre helse
God helse komprimeres til enkle faktorer:
- Nok søvn
- Minimere stress
- Periodisk faste
- Mat laget fra bunnen av
Nei, mellommåltider er bra for industrien, ikke for helsen din. At små, hyppige måltider er lurt fordi det gir jevnt blodsukker, er en seig myte. I Marits bok viser hun til at småspising gir svingende blodsukker med topper og daler. Da går vi med sug etter mat fordi hjernen ikke blir mett. Om du i stedet spiser et stort nok måltid med kvalitetsmat, bør du kunne holde deg mett i fem-seks timer uten søtsug.
Kellogg´s skapte myten om at frokost er dagens viktigste måltid
En annen myte er at frokost er dagens viktigste måltid. Påstanden ble strategisk klekket av Kellogg i allianse med American Heart Association. Bølgen av «prudent diet» ble skapt: mye korn og plantefett, minimalt av kjøtt og animalsk fett.
Sammen utviklet brødrene Kellogg og pietisten Sylvester Graham «Graham crackers» og kornblandinger.
Da American Heart Association ble skapt i 1924, var Gud og moral med på laget. Kellog´s mais og korn skulle dempe kjødets lyster. Kellogg`s utviklet korn og frøoljer i allianse med moralister som hevdet at animalsk mat ga syndige lyster, sex og onani. Siden skulle jukseforskeren Ancel Keys hevde at animalsk fett og egg ga høyt kolesterol og hjertesykdom. I dag vet vi at sammenhenger mellom kolesterol i maten og hjertesykdom er langt mer kompleks.
La nattfasten fortsette
Faste setter i gang prosesser som ikke går når vi spiser. Én av disse er autofagi, «selvspising». Det kalles også søppeltømming i cellene. Dysfunksjonelle proteiner og andre komponenter i cellene brytes ned. I nattfasten skjer det viktig reparasjon og vedlikehold, det kan være smart å forlenge den perioden. Enten ved å skyve på dagens første måltid, eller ved å slutte å spise tidligere på kvelden.
Får du tilløp til panikk når magen rumler? Trodde du at rumling er kroppens måte å fortelle deg at du må spise? Nei, rumling heter det migrerende motorkompleks. Marit Kolby kaller prosessen for børstebilen. Den varer fra halvannen til to timer, og «børster» tynntarmen ren for matrester og bakterier. Bakterier som blir liggende i tynntarmen skader tarmens overflate, og fremmer inflammasjon. Dette vil igjen hemme næringsopptaket. Altså bør rumlingen får fortsette, som regel går den over etter få minutter.
Faste for immunforsvaret
Faste for immunforsvaret! Enkelt sagt finnes det to typer innflammasjon: Den som brenner her og nå, og den som ulmer på lav grad. Den første merker du, den andre kan hvile gjennom tiår uten at du har åpenbare symptomer. Om en slik stille betennelse blir kronisk, er det bakenforliggende årsak til de fleste moderne sykdommer og plager. Fra autoimmune sykdommer til kreft. Faste kan effektivt reversere lavgradsbetennelser.
Faste reparerer og fornyer cellene
Det er særlig Dr. Jason Fungs forskning som viser det: at faste er cellenes «ryddesjau». Fordi faste muliggjør at svekkede deler erstattes av friske.
Tenk deg cellen som en travel by, byen må effektivt kvitte seg med søppel, og bruke søppelet til gjenvinning av ny energi. Ved faste oppstår tilstanden «autofagi», gresk for selvspising. Cellene bryter ned komponenter i de cellene som av ulike grunner er svekket. Under faste forsøker systemet å spare energi, en løsning er å resirkulere immunceller som ikke er nødvendige, spesielt de som er skadet. Smart gjenbruk!
Mennesket har fastet gjennom tusener av år. I disse dager trenger vi enda mer å styrke immunforsvaret. Faste bidrar til det. Dr. Fung.
Kunnskap om fastens fordeler fikk et vendepunkt i 2016 da Yoshinori Ohsumi ble tildelt Nobelprisen i fysiologi for sin forskning på autofagi. Når skadede celler erstattes av gode, styrkes immunforsvaret. Blant annet ved å generere antioksidanter. Faste bidrar også til kroppens renselse av bakterier, mikrober, virus og parasitter. Enda mer: Langvarig faste styrker immunsystemet ved å revitalisere stamceller – fra sovende til tilstand av selvfornyelse.
Lege Stig Bruset: – Jeg faster 14 timer hver dag.
Faste bidrar til
- Renselse og fornyelse av celler
- Avgiftning
- Fettforbrenning
- Bedrer insulinfølsomheten, kan reversere og behandle diabetes 2
- Senke nivået av hvite blodlegemer, som igjen utløser stamcellebasert regenerering av nye immunsystemceller
- Ketoner som frigjøres forbedrer kognitiv funskjon og forebygger degenerative tilstander som demens og Alzheimer
- Senker nivåene av IGF-1, et vekstfaktorhormon knyttet til aldring, svulstprogresjon og kreftrisiko
Dr. Takayuki Teruya: Kaloribegrensning og faste forlenger levetiden hos dyr, men prosessen har til nå vært et mysterium.
Mennesket hadde ikke overlevd som art uten å være tilpasset perioder uten mat. Det er ikke bare cellene som gjør lurt i en ryddesjau. Vi bør sjaue litt i rådet om «frokost er viktigste måltid», og «spis ofte for å holde blodsukkeret oppe».
Ultraprosessert mat
Hva er galt med ultraprosessert mat? Særlig to ting: Med kyniske metoder er den skapt for at du skal overspise. Og slik ikke-mat gir lite næring. Hvor gøy er det når reklamen for Smash sier at du ikke kan åpne posen uten å tømme den? Dritgøy for produsenten, null gøy for helsa. I sine to siste bøker graver journalisten Michael Moss i matindustriens metoder, det er ille lesning. Ikke-matens kombinasjon av salt, sukker og fett gjør at den overstyrer våre biologiske signaler om sult og metthet. Hvor lenge spiser du slik mat før vanene og preferansene dine er endret og det kjennes umulig å snu? Da har produsentene fått det som de ønsker. Din helse betaler prisen.
Tips om faste
- For å oppnå autofagi, en stor fordel ved fasting, bør du faste i minst 16 timer.
- Spis innenfor «vinduer» av åtte timer. For eksempel ved å la frokost bli til lunsj.
- Vanligvis anbefales vitaminer og mineraler under faste, men noe kosttilskudd hemmer autofagi. Viktigst er kolostrum, glutamin, metylfolat og vitamin B12.
- Noen kosttilskudd og næringsstoffer kan aktivere autofagi, disse er:
berberine, grønn te, granateple-pulver, økologisk kamille-te. - Regenerering kan økes ytterligere ved styrketrening om morgenen før du bryter fasten. Fordi du i løpet av fasteperioden øker veksthormon-nivået voldsomt, om lag med 300%.
Tips om ultraprossesert mat
- Første bud: Begrens innkjøpet av ultraprossesert mat, den er skapt for overspising
- Andre bud: Lag maten selv, det finnes nå et hav av gode blogger og bøker med oppskrifter. Bedre for deg, bedre for kloden.
Referanser
- Marit Kolby, ernæringsbiolog: Hva og når skal vi spise?
- Michael Moss´bøker Salt, Suger, Fat. Og Hooked.
- Cell Stem Cell.
- https://www.sciencedaily.com/releases/2019/01/190131113934.htm
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24668264
- https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S155041311830130X
- Studie fra Okinawa Institute of Science og Technology Graduate University (OIST) og Kyoto University publisert i Scientific Reports.
- Dr. Joseph Mercola.
- Dr. Eric Berg
Les mer fra hemali
Få i deg dette for optimalt immunforsvar.
Selvforsvar mot virus.
Hva er sunn mat, egentlig?
Periodisk faste, virker det?