Professor Haug: –De har regnet feil om dosering av vitamin D

– Statistiske tabber i medisin kan koste mange menneskeliv, sier professor Espen Haug. Allerede i 2014 ble en statistisk tabbe oppdaget. Altså er grunnlaget for det en hevder er sunt nivå av vitamin D trolig feil.

En alvorlig regnefeil, men helseledelsen verden over har ennå ikke endret sin anbefaling for nivå av vitamin D. Det forundrer professor i finans, Espen Gaarder Haug ved NMBU, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet. Nå forventer han at norske myndigheter raskt vurderer dokumentasjonen på de statistiske feil.
– Jeg er ingen ekspert på vitamin D, men kan mye om statistikk. I en pandemi trenger vi flere fagfelt som jobber sammen. Ideelt sett kan en ønske seg enda flere studier når det er tvil, men i en pandemi har vi ikke den luksusen. Folk dør og mange blir alvorlig syke. En rekke mindre studier peker i retning av at vitamin D reduserer symptomer og øker overlevelse ved Covid-19.

Potensielt kan mange reddes fra død og alvorlig sykdom hvis helsemyndighetene anbefaler vitamin D til befolkningen

– Jeg forventer at helsemyndighetene straks revurderer analysen av nytte risiko ved inntak av vitamin D. De kan naturligvis ikke garantere at vitamin D hjelper for Covid-19, men de bør opplyse at risikoen ved moderate doser vitamin D er veldig lav. Og at mye forskning tyder på at det kan ha veldig positiv virkning, og dermed anbefale det, sier Haug.

Hver måned teller, det gjelder liv og død
-Annonse-

Blant Haugs fagområder er statistisk analyse for nytte risiko.
– Statistiske tabber i finans kan koste mye penger, statistiske tabber i medisin kan koste mange menneskeliv. Det er på tide at helsemyndigheten reagerer. Hver måned teller, det gjelder liv og død. Helseminister Høie gjentar stadig at ved alvorlige beslutninger, er analyse av nytte kontra risiko ekstremt viktig.

Taust fra norske helsemyndigheter

I dette skrivet fra november 2020 kritiserer Haug og medforfatterne beslutningstakerne for å ikke vurdere dette i anbefalingene av dosering for vitamin D.
Haug sendte skrivet til Folkehelseinstituttet, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet, men har ikke fått svar.
– Internasjonalt har skrivet alt fått stor oppslutning, det britiske parlamentsmedlemmet David Davis uttalte at rapporten vår «traff spikeren på hodet».
Dagen etter offentliggjøring av rapporten fra Haug og medforfatterne, kom anmodningen fra britiske myndigheter: Gi vitamin D gratis nå, først til risikogrupper! Som omtalt hos hemali.

Finner sammenhenger mellom Covid-19 og vitamin D

Rapporten fra Haug og medforfatterne viser at sesongvariasjonene på den nordlige og sørlige halvkule for COVID-19 trolig henger sammen med vitamin D-nivåer fra tidligere studier. Sola er jo en kilde til å få dannet D vitamin. Fra september faller nivået i befolkningen på den nordlig halvkule uten tilskudd eller nok vitamin D fra mat. Nytte versus risiko taler for å anbefale vitamin D-tilskudd.

– Likevel virker helsemyndighetene mer fokusert på å finne et definitivt svar før de iverksetter tiltak. Potensielt kan mange reddes fra både død og alvorlig sykdom hvis helsemyndighetene anbefaler vitamin D. Visst trenger vi mer forskning, men gitt dokumentasjonen som finnes, gitt pandemi, bør diskusjonen gå om dosering, og hvordan vi kan distribuere vitamin D til befolkningen, skriver Haug og de andre forskerne.
– Det vil ta måneder før vaksiner gir flokkimmunitet, påpeker de. Dessuten: «Trenger en ikke å være vaksinemotstander for å forstå at det kan være betydelig risiko med en ny vaksine».

Internasjonalt opprop fra 197 fagfolk om vitamin D

Professor Haug er blant de 197 fagfolk som har underskrevet oppropet om at verdens helsemyndigheter straks bør endre anbefalingen for sunt nivå av vitamin D. Fra januar 2021 har britiske myndigheter gitt vitamin D til de mest utsatte gruppene. Men ifølge politiker David Davis i «mye lavere doser enn det man trolig trenger.»
– I Norge ser det ikke ut som hverken helseledelsen eller politikere engang har diskutert dette. At vi har mindre problemer med COVID-19 enn mange andre land, er ingen unnskyldning for å ikke diskutere også dette som tiltak, mener professor Espen Haug.