Professor Jan Raa om sunn tarmflora: Mikrobene er avgjørende for immunforsvaret.

– Hvorfor er vi vanligvis friske? Mikrobene er avgjørende, sier professor emeritus Jan Raa. Han oppfordrer til å vaske hendene sjeldnere og grave i jorda oftere.

Raa (82) lovpriser jorden og dens mikrober.
– De er avgjørende for vårt medfødte immunforsvar. Småbarn spiser jord, om det skulle vært farlig, ville arten mennesket forsvunnet gjennom evolusjonen.
Som ung var Raa småbruker og gartner, han har fått sine doser jord.
– Alle gartneres erfaring er at god jord er rik på mikrober. Mangfoldet av mikrober bør være så høyt som mulig. At vi vanligvis er friske, skyldes ikke at kroppen er i evig kamp mot mikrober som kan gjøre oss syke. Mikrobene er våre beskyttere. Fellestrekk for dem som har blitt alvorlig syke eller dødd av covid-19, er to ting: mangel på vitamin D og ubalanse i tarmfloraen, sier Raa. Han er mildt sagt forundret over at slik kunnskap ikke omtales av helsetopper eller i media.

-Annonse-

Portrett av Jan Raa — Professor emeritus Jan Raa

At vi vanligvis er friske, skyldes ikke at kroppen er i evig kamp mot mikrober som kan gjøre oss syke. Mikrobene er våre beskyttere.

Raa er biokjemiker og har vært førstelektor i cellebiologi samt professor i mikrobiologi og biokjemi. Dessuten forskningsdirektør ved offentlige forskningsinstitutter, oppfinner, gründer og leder av bioteknologibedrifter basert på egne oppfinnelser, og kommandør av St.Olavs orden.

Raa: – Land med høy vaksinasjonsgrad er hardest rammet av covid-19.

Immuncellene finnes i tarmen

Tarmen er kroppens største organ. Rundt 70 prosent av immuncellene finnes der.
– Det er 10–100 ganger flere bakterier i tarmen enn det er egne celler i kroppen. Og 100–1000 flere bakteriegener enn kroppens egne, sier han.

Innholdet i tarmen fungerer som et komplekst, balansert økosystem.
– Det er et immunologisk paradoks at immunsystemet som ligger rundt, ikke reagerer på det. Lang evolusjonsprosess har sørget for det, og resultatet er et samliv til gagn for helheten. Denne gjensidigheten er en forutsetning for at tarmen skal fungere normalt. Mikrobene i tarmen, mikrobiota, er nødvendige for at vår organisme skal fungere skikkelig; for opptaket av næringsstoffer og for infeksjonsforsvaret. Mikrobene bidrar til immunologisk “trening” som hindrer immunologiske feilreaksjoner videre i livet. Ubalanse eller tap av mangfold kan føre til infeksjoner, fedme, psykiske forstyrrelser og astma/allergi (immunologiske feilreaksjoner), sier Raa.

Sopp er framtidens medisin!

Bakteriene var her før oss

Bakteriene var her lenge før oss. Milliarder av år før mennesket ble til. Gjennom evolusjon har tarmen måttet forholde seg til mikrobene, ikke omvendt. Vårt immunsystem og tarmmikrobiotaen har utviklet seg over lang tid i en symbiose til gjensidig gagn.

I mors liv er mennesket bakteriefritt, så hvordan får vi en normal tarmflora?
– Vi blir kolonisert av bakterier i fødselsøyeblikket, både fra mors liv og fra avføring. Disse lever vi med utover i livet, sier Raa.

Irritabel tarm, fedme, astma, allergier og diabetes knyttes til tarmflora

Han poengterer at vi vet mye om hvordan forstyrrelser i tarmmikrobiotaen kan føre til sykdom.

– Andre enn meg har kalt dette et paradigmeskifte i medisinen, altså et skifte i måten å tolke naturen på. Grunnen er at mange av dagens livsstilssykdommer kan og i økende grad blir koblet til ubalanser tarmfloraen. Dette gjelder for eksempel infeksjon med Clostridium difficile og irritabel tarm.

– Andre eksempler er helsefarlig fedme og diabetes type 1 og 2. Videre gjelder det inflammasjon og immunologiske feilreaksjoner som astma, allergier, Crohns sykdom, kronisk inflammatorisk tarmsykdom og irritabel tarmsyndrom. Sist gjelder det nevrologiske eller atferdsforstyrrelser som kronisk utmattelse (ME), autisme, AD/HD og Parkinsons sykdom, forklarer Raa.

Crohns er en mangelsykdom

– Ulcerøs kolitt, Crohns sykdom og irritert tarmsyndrom er vanskelige å diagnostisere og skille. Felles er symptomer på inflammasjon, og alle er resultat av tapt mangfold. Antibiotika, vårt hygieniske liv, antiseptika, et sukkerrikt, vestlig kosthold og miljøgifter er årsaker til ubalanser i tarmen, påpeker Raa.
– Vi eksponeres ikke lenger for en rekke naturlige mikrober fra jorden. Blant miljøgifter trekker jeg fram Roundup, verdens mest brukte sprøytemiddel. Roundup og dets hovedvirkestoff glyfosat er ikke giftig for mennesket. Vi mangler nemlig syntesevei for aromatiske aminosyrer, for eksempel tryptofan. Imidlertid vil flere mikrober i tarmen hemmes av Roundup. Bønder kan bruke Roundup like før høsting av korn, det er betenkelig.

Crohns sykdom er eksempel på ekstrem dysbiose, altså ubalanse i tarmen.
– En anaerob bakterie, Faecalibacterium prausnitsii, er utradert hos pasienter med Crohns. Crohns er en slags mangelsykdom. Imidlertid er det ikke nok å tilføre denne bakterien alene, hele økosystemet må til, for F. prausnitsii dør umiddelbart hvis den tilføres alene. Den lever bare når den befinner seg i et økosystem fullstendig fritt for oksygen, forklarer Raa.

Avføring – en utmerket kur

– Clostridium difficile omtales som marerittbakterien, men den er en normalbakterie i tarmfloraen hos friske mennesker. Den slår til når tarmmikrobiotaen blir forstyrret eller ødelagt, for eksempel på grunn av antibiotikabruk. Ofte bruker en da mer antibiotika for å bekjempe noe som er forårsaket av antibiotika. Her må noe gjøres, og her ligger bakgrunnen for å betegne den som en marerittbakterie, sier Raa.

Raa trekker fram overføring av avføring fra friske mennesker til syke, transplantasjon av tarmbakterier. Nærmest en mirakelkur, erfarer mikrobiologen.
– Et kanadisk forsøk måtte avsluttes av etiske grunner fordi over 90 prosent av pasientene som fikk kuren, ble friske. Imidlertid ble bare et fåtall av dem som fikk godkjent medisinsk behandling det.

– Når kalver om våren ble løse i avføringa, var det vanlig å hente vomflora fra ei voksen ku og føre inn i kalven. Dette har vært praktisert lenge. Slikt er også gammelt nytt i Kina. Der er det dokumentasjon på at de allerede i det 4. århundret (e.Kr.) overførte avføring mellom mennesker som medisinsk behandling. Beduiner sverget til kamelmøkk.

Engelske soldater hevdet at kamelmøkk var det som hjalp mot skikkelig magesjau. Slike tips har gått i glemmeboka, beklager Raa.

Flere referanser

Van Nood E, Vrieze A, Nieuwdorp M mfl. Duodenal infusion of donor feces for recurrent Clostridium difficile. NEJM 2013; 368: 407-15. http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa1205037#t=article
Jorup-Rönström C, Håkanson A, Sandell S mfl. Fecal transplant against relapsing Clostridium difficile-associated diarrhea in 32 patients. Scandinavian Journal of Gastroenterology 2012; 47: 548–52. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22468996
Shehata AA, Schrödl W, Aldin AA mfl. The effect of glyphosate on potential pathogens and beneficial members of poultry microbiota in vitro. Current Microbiology 2013; 66: 350–8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23224412
Zaller JG, Heigl F, Ruess L mfl. Glyphosate herbicide affects belowground interactions between earthworms and symbiotic mycorrhizal fungi in a model ecosystem. Scientific Reports 2014; 4: 5634. http://www.nature.com/articles/srep05634
Webster TMU, Santos EM. Global transcriptomic profiling demonstrates induction of oxidative stress and of compensatory cellular stress responses in brown trout exposed to glyphosate and Roundup. BMC Genomics 2015; 16: 32. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25636363
Cardoso AM, Cavalcante JJV, Vieira RP mfl. Gut bacterial communities in the giant land snail Achatina fulica and their modification by sugarcane-based diet. PloS One 2012; 7: e33440. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3305317/
Bäckhed F, Ding H, Wang T mfl. 2004. The gut microbiota as an environmental factor that regulates fat storage. PNAS 2004; 101: 15718–23. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15505215
Ridaura V K, Faith JJ, Rey FE mfl. Gut microbiota from twins discordant for obesity modulate metabolism in mice. Science 2013; 341: 1241214. http://science.sciencemag.org/content/341/6150/1241214
Alang N, Kelly CR. Weight gain after fecal microbiota transplantation. Open Forum Infectious Diseases 2015; 2: ofv004. http://ofid.oxfordjournals.org/content/2/1/ofv004.full
Foster JA, Lyte M, Meyer E mfl. Gut microbiota and brain function: an evolving field in neuroscience. International Journal of Neuropsychopharmacology 2016; 19: 1–7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26438800
Rook GAW, Stanford JL. Give us this day our daily germs. Immunology Today 1998; 19: 113–6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9540269