Selv om det foreligger god dokumentasjon på virkning og sikkerhet, havner mange naturprodukter i kategorien «kosttilskudd». Som av farmaindustriens støttespillere blir betegnet som useriøse.
Av mikrobiolog Jan Raa, først publisert på hans blogg.
Om Jan Raa: I 2010 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Tidligere professor i mikrobiologi ved UiT, æresdoktor i 2006. Forskningsdirektør ved NIFES og NOFIMA, styreformann i Biotec Pharmacon ASA.
Bildet er tatt av Gordon Johnson fra Pixabay
Naturprodukter og farmasi: Farmaindustriens arbeidsmåte er å syntetisere, renfremstille og patententbeskytte produkter som blir testet ut enkeltvis mot en-og-en sykdomsindikasjon. I praksis vil det som oftest være mot symptomene.
De som utvikler nye produkter basert på økologiske prinsipper eller ikke-patenterbare naturstoffer som motvirker grunnleggende årsaker til sykdommer, må arbeide på en annen måte. De må også forholde seg til at det nærmest er umulig å utvikle naturlige behandlingsmetoder som faller utenfor regelverket for godkjenning av legemidler. Selv om de medisinsk sett kan være overlegne godkjente legemidler og være uten farlige bivirkninger.
-Annonse-
Et mikrobielt økosystem kan ikke godkjennes som behandling. Selv om det har enestående god virkning og er trygt.
Enestående, effektiv behandling faller utenfor regelverket
Et eksempel: Tarmbakterien Clostridium difficile forårsaker livstruende diaré når det mikrobielle økosystemet i tykktarmen blir skadet (dysbiotisk). For eksempel som følge av overdreven bruk av antibiotika. Den suverent beste behandlingen – nær 100 prosent helbredelse – er å tilføre pasienten enten et komplett nytt økosystem av tarmbakterier fra en frisk donor, eller et tilsvarende økosystem dyrket i laboratoriet. Den godkjente medikamentelle behandlingen gir derimot lite håp om helbredelse.
Men et mikrobielt økosystem kan ikke godkjennes til behandling av sykdom, selv om det har enestående virkning og er trygt. Grunnen er at denne behandlingsformen faller utenfor regelverket for godkjenning av legemidler. Det paradoksale er at kulturer av enkeltmikrober fra det samme økosystemet kan bli godkjent, som probiotikum. Selv når et slikt probiotikum er uten klinisk effekt.
Regelverket tar ikke hensyn til tarmens økosystem
Regelverket tar ikke hensyn til at det er umulig å reparere sammenbrudd i det mikrobielle økosystemet i tarmen (dysbiose) ved å tilføre én enkelt mikrobe. Og heller ikke ved hjelp av legemidler. Den farmasøytiske tankegangen er å uskadeliggjøre den farlige bakterien som bryter ut av det ødelagte økosystemet. Ikke å gjenopprette økosystemet som normalt holder den i sjakk.
Som en analogi: Det er ikke mulig å erstatte artstapet i en ødelagt tropeskog ved nyplanting av én enkelt planteart eller ved hjelp av plantegift. Det er hele økosystemet som må gjenopprettes.
Naturprodukter med god dokumentasjon blir stemplet som useriøse
Regulatoriske barrierer står i veien også for naturprodukter. Selv om det foreligger god dokumentasjon på virkning mot sykdom og på at de er sikre i bruk, havner mange slike produkter i kategorien «kosttilskudd». Som av farmaindustriens støttespillere blir betegnet som useriøse. Mediene følger opp med fortellinger om at kosttilskudd kan være både farlige og virkningsløse – samtidig – og uansett er bortkastede penger.
Det er ikke lov å markedsføre naturprodukter på meningsfylt måte, selv om de er både virkningsfulle og trygge.
Det ville vært redelig å opplyse at det er forbud mot å opplyse om medisinsk virkning av produkter som ikke er godkjente legemidler. Det er med andre ord ikke lovlig å markedsføre naturprodukter på meningsfylt måte, selv om de er både virkningsfulle og trygge. Siden naturstoffer sjelden kan patenteres, vil hverken private investorer eller farmaindustrien påta seg ekstremt høye kostnader knyttet til godkjenning som fremtidig legemiddel. Klinisk effekt og medisinsk nytte er ikke avgjørende for investeringsbeslutningene i denne sektoren.
Båndene mellom farmaindustrien og medisinsk forskning
Vi trenger et bredere perspektiv på folkehelse enn det den etablerte legemiddelindustrien har. Da må offentlige myndigheter ta ansvar for at eksisterende kunnskap og dokumentasjon om sykdomsforebygging blir brukt. Det burde ha vært en del av innsatsen mot covid-19 og bør inngå i beredskapsplanene mot fremtidige pandemiske infeksjonssykdommer.
Tilliten til legemiddelindustrien ville kanskje ha vært en annen om mediene gjorde folk oppmerksom på dette samrøret.
Det legger en demper på optimismen at den internasjonale farmaindustrien er tett sammenvevd med offentlig finansiert medisinsk forskning. Samt at denne yter betydelig pengestøtte til offentlige kontrollorganer som godkjenner legemidler. Tilliten til legemiddelindustrien ville kanskje ha vært en annen om mediene gjorde folk oppmerksom på dette samrøret.
Likeså ville tilliten til naturprodukter som regulatorisk havner i kategorien «kosttilskudd» kanskje vært større dersom folk fikk vite at markedsføringen av disse er så streng at man knapt har lov til å fortelle om produktenes effekter.
Selv om de er minst like virkningsfulle som det folk forventer av legemidler.
Etter pandemien: Hvordan kunne splid oppstå? Hvordan bygger vi nå bro? Møt Guro, Julia og Silje på Litteraturhuset i Bergen! 2. mai.
Hva har frykt, moralisering og sensur gjort med oss som folk?
Hvordan bidrar tekgiganter, media og myndighet til å kontrollere ytringer og påvirke hva som er «god moral»?
Hvordan kan vi forstå nordmenns adferd de siste tre årene?
Med Hemalis journalist Guro Skjelderup, Hemalis redaktør Julia Schreiner Benito og psykologspesialist Silje Schevig. Se arrangementet her.
Les mer fra Hemali
To allmennleger: – Vi frykter at datalegen, en ChatDoc, skal overta for mennesket.
Nedtrapping fra psykofarmaka: – Fra legene fikk Jørgen nye piller og diagnoser, fra Sandra fikk han håp.
Kardiolog Aseem Malhotra tilbake i Norge 15. april: – Da faren min døde, begynte jeg å studere vaksinene nærmere.
