– Dette er en forsvarstale for legens kliniske skjønn. Håndteringen av covid viste hvordan komplekse, medisinske problemstillinger ble forenklet, byråkratisert og globalisert.
Av Aksel Tveråmo og Ludwig Aigner, begge leger og spesialister i allmennmedisin
Med covid bevitnet vi at kompleks medisin ble redusert til to forenklede svar: nedstenging og massevaksinering.
Medisinske byråkrater fulgte lydig politikernes strategi og støttet opp om forskrifter og retningslinjer som ikke var medisinskfaglig fundert. Slik viste de sviktende medisinsk klinisk skjønn, og nasjonene fremmet den globale vaksineindustriens interesser. Vi er kritiske til myndighetenes systemhåndtering av smitte og sykdom, og bruken av mRNA-teknologi.
Strategien ble stående som en global tese uten antitese.
-Annonse-
Fra global til nasjonal styring
Det er åpenbart at nasjonenes styringssystemer, med teknologiens hjelp, er blitt stilt inn på en kommandolinje fra globalt til nasjonalt. Fra WHO til norske helsemyndigheter helt ned til kommunalt nivå. Linjen kan oppfattes som en form for globalt ensrettet New Public Management.
En slik praksis kan utarte til et teknokratisk tyranni der legen og andre fagfolk blir gjort til regelryttere. Der ingen tar personlig ansvar for egne vurderinger, et system der klinisk skjønn er uønsket.
Tese uten antitese
Vestens tradisjon for vitenskap og demokrati bygger på kunnskapsutvikling ved debatt mellom tese og antitese. Dialektikk beskriver prosessen med idéutvikling som kan gi en ny syntese. Begynnelsen var for over 2400 år siden i antikkens Hellas med filosofene Sokrates, Platon og Aristoteles.
I stedet for covid-håndteringen som en vitenskapelig og demokratisk prosess, produserte globale aktører én universell løsning. Strategien ble stående som en global tese uten antitese.
Covid-håndteringen var en form for medikalisering der farmasøytisk og teknologisk industri med politikerne tok definisjonsmakten. Det gjorde de ved å tilrive seg språk og terminologi fra medisinfaget. Uhindret fikk de framstille politiske oppgaver som medisinske spørsmål. For eksempel ble mRNA-midlene kalt «korona-vaksiner», men mRNA-teknologien innfrir ikke kravene til en vaksine, som er: 1) å skape immunitet. 2) hindre smitten.
I fare for karriere og omdømme våget ikke fagfolk å utfordre politikernes definisjonsmakt.
De er ikke vaksiner
«Korona-vaksiner» var altså ikke vaksiner mot SARS-CoV-2-viruset. Begrepet vaksine ble stjålet og misbrukt i styringskjeden fra politikere, teknokrati, akademia og media.
I praksis så vi at politikerne via «medikalisering» styrte med lojale medisinere som politiske gisler. I fare for karriere og omdømme våget ikke fagfolk å utfordre politikernes definisjonsmakt.
WHOs modell ble den dominerende
Den rasjonelle politikken fra etterkrigstiden er erstattet med autoritære, ideologiske og medisinske forklaringsmodeller. Kinas strategi ble iverksatt av WHO og videreført til nasjonene med digitalisert styringsmodell. I Norge skjedde det 12.03.20 med innføring av unntakstilstand ved nødrett.
Med en slik praksis er Den Hippokratiske lege-eden – «ikke skade, og om ikke helbrede, så lindre og alltid trøste» – og medisinske klinikere gjort irrelevante. Til fordel for Den Byråkratiske Lege-ed – «legens oppgave er å følge reglene.»
Den globale regelstyringen av komplekse spørsmål førte også til stigmatisering av dem med avvikende holdninger.
I tillegg så vi at akademia og media knapt utførte sitt samfunnsoppdrag: å stille kritiske spørsmål og skape faglig debatt. Den globale regelstyringen av komplekse spørsmål førte også til stigmatisering av dem med avvikende holdninger. Denne ble heiet fram av media med sitater som «de uvaksinerte har blitt en pest og en plage for resten av samfunnet.» Og «Vi blir holdt som gisler av en minoritet».
I et demokrati skal pressestøttede medier fylle rollen som den fjerde statsmakt og danne en borgerlig offentlighet som stiller makten til ansvar. Media har ikke ivaretatt det demokratiske oppdraget å skape debatter om globalisert styring av nasjoners helsevesen.
Byråkratiet undergraver folkehelsa
Regelstyrt, byråkratisk tilnærming til medisinfaget undergraver allmennmedisin, samfunnsmedisin og folkehelse. Skal klinikere satse på system-lojalitet og respekt for autoritære politikere, eller skal legen finne tilbake til sine røtter i pasientnær behandling og vitenskapelig undersøkelse av empiriske fakta? Skal vi la klinisk skjønn bli irrelevant med global datainnsamling og dataanalyse med ‘kunstig intelligens’?
Vi advarer mot at det digitaliserte, automatiserte og robotiserte samfunnet ensidig skal styre medisinfaget med analyser av tall. Vi leger kan bruke teknologi som støtte til pasientens og samfunnets beste, men teknologien skal ikke gjøre oss til roboter i et autoritært, byråkratisk system.
Siste fra Hemali
Professor: – Hvorfor fikk vi ikke bedre covid-19 vaksiner?
Long covid – et resultat av mikrobiell ubalanse
Hemali møtte patolog Ryan Cole, om overdødelighet sier han: – Dette er hva jeg ser i mikroskopet