Tanken kommer stadig til ham på legekontoret når han ser på pasienten: Hadde du fulgt noen gode råd, så hadde du ikke trengt å være her.
Men han sier det ikke.
– Jeg har ikke helsevesenet i ryggen. Som lege orker jeg ikke å krangle med pasienter som ikke vil endre livsstil. Budskapet fra helsevesenet om du spør hva du selv kan gjøre for helsen, er «bare ta medisinen din». Den samme beskjeden får vi hos kreftlegen, og slik er vi som lege og pasient oppdratt.
– Vil leve lenger enn faren min
Torkil Færø (54) er allmenn- og legevaktslege, dokumentarfilmskaper, forfatter, fotograf og globetrotter. Selv endret han livsstilen da faren hans døde altfor tidlig av en kreftform som Torkil omtaler som «knyttet til kosthold». De siste femten årene har han endret vaner i tråd med oppdatert dokumentasjon på at enkle hverdagsgrep gjør en stor forskjell. Det er 20 kilo siden.
– Jeg ville leve lenger enn faren min.
For behandlerne er det mer penger i å reparere enn å gi gratis råd om søvn, stress, kosthold, trening og faste.
-Annonse-
Færø om Pulskuren
Hans siste bok Pulskuren viser hvordan en pulsklokke er et viktig verktøy fordi den måler deg, og ikke et «gjennomsnittsmenneske». Instrumentet måler stressnivået og hjertets evne til å «hvile mellom slagene». Slik kan du se hvor mye belastning akkurat din kropp tåler. Boken har vært en bestselger siden den kom ut på nyåret.
– Det «kriminelle» fra helsevesenet ligger i at det kun bruker tre prosent av budsjettet på forebyggende helse, sier Færø.
– Resten går til å behandle på en dårlig måte med noe som ikke tar rotårsaken til sykdom. Dette lærte vi ikke noe om under medisinstudiet, og jeg kan ikke se at det er blitt særlig bedre. Til tross for at vi nå vet så mye mer. For behandlerne er det er mer penger i å reparere enn å gi gratis råd om søvn, stress, kosthold, trening og faste. Det er det som har finansiert familien og meg rundt jorda i seilbåt i tre år; å reparere folk etter at de har blitt syke.
Hør allmennlege, forfatter, dokumentarist og forfatter Torkil Færø i Hemalipodden om:
- – Den nye kunnskapen om livsstil for helse er velkjent internasjonalt, men i Norge henger legene langt, langt etter. Samfunnet kunne spart milliarder.
- – Matindustrien gjør oss syke, underholdningsindustrien stresser oss, og legemiddelindustrien står klar for å justere. Følg penga, det er ikke penger i råd om søvn, faste, bevegelse, pusteteknikk, ren mat…
- Inntil 15 år siden sov han i timen og åpnet knapt en bok om helse.
– Mange leger er lite nysgjerrige, de har en lang vei å gå dersom de nå starter å lese om forebyggende helse. Litteraturen er omfattende. - God helse bunner i mitokondriene, cellens “kraftsentra.”
– I bunnen av alle livsstilssykdommer ligger dårlige mitokondrier og celler. Om du sørger for dem, kan du unngå at sykdom oppstår. Nyresvikt, diabetes, depresjon, hjertesykdom, demens … - Betydningen av pulsvariasjon og det autonome nervesystemet.
– Med god livsstil kan du spare hjertet for 350 millioner slag. Pulsklokken registrerer døgnkurven slik at du får informasjon om hva som stresser deg. Alkohol er den store overraskelsen for mange. Alkohol er flytende stress.
Litteratur og fagfolk som har inspirert Torkil Færø
Julia Cameron
Jeffrey Rediger: Cured.
Chris Palmer: Brain Energy.
Dan Buettner: Blue Zones.
Flere episoder av Hemalipodden
–Ingenting av den industrifremstilte barnematen du ikke lager bedre selv.
Da Trude Dybendahl fant sitt “indre gull”, klarte hun å bli verdensmester.
Henrik gjør en rekke tiltak som bedrer markørene for kreft, men legene virker uinteressert.
Vaksineforsker: – Et eksperimentelt genprodukt.
3 Responses
Hei.
Takk for et bra og informativt blad.
Kan dere gi ut en liste over e-stoffer der dere markerer hvilke er ok og hvilke er ikke ok.
Det vil være nyttig å ha på kjøleskapet slik at vi kan styre unna e-stoffer som ikke er bra.
Hilsen
Kay Henriksen
Hei og takk for hyggelig tilbakemelding! Vi laget denne saken i mars: https://hemali.no/siste/naviger-trygt-i-e-stoff-jungelen/ Videre anbefaler vi Kolonihagens komplette guide over tilsetningsstoffer: https://www.kolonihagen.no/tilsetningsstoffer
Mvh Guro
Jeg har tre spørsmål. Jeg har fylt 71 år og er far til “vaksine” skadet jente som i dag er 37 år. Dette med “vaksiner” og alvorlige bivirkninger kan jeg en del om.
1. hvorfor bruker vi som vet bedre ordet “vaksine” om de sprøytene som gis befokningen i dag. De er jo medisinsk så langt fra en “vaksine” det er mulig å komme.
2. Hvorfor refererer vi til “pandemi” da vi vet det hele var og er en konstruer pandemi på feilt grunnlag.
3 . hvor kan man få nye resepter på ivermektin
Jeg har ikke tatt noen av sprøytene tilbudt. Ingen influensa sprøyter. Jeg passer godt på meg selv.