Linn Stokke: – Min drivkraft er å bringe verdi videre

Tragedien var få timer gammel da Linn Stokke (59) sa til sin far: –Dette er så jævlig at det må være en mening med det. Hun skulle få rett.

Foto over: Marika Mørkestøl

Når jeg tenker på Linn, ser jeg ennå de lyseste, lengste fletter. Da jeg var ung i 1980 ga ikke lørdagen særlig annet enn NRK-serien «Hjemme hos oss». Linn var jo akk så ven og vakker… Da fester fletter seg.
I dag er hun uten fletter, men håret er langt.
– Se som de vokser!
Ikke hårene, men squashen utenfor huset på Nesøya. Der bor Linn med ektemannen Atle Brynestad og fire voksne barn som flytter ut og inn etter koronaens vendinger.

Mens squash og andre grønne gror, henter Linn grønt fra kjøleskapet.
– Sellerijuice!
– Kost har fått lite oppmerksomhet i helheten av helse. Vi må leve på en måte som er i harmoni med oss selv og våre omgivelser. Det er mitt budskap.
Grønt. Familiens farge siste tretti år. Etter den påsken:
–Vi voksne kuttet ut kaffe og kjøtt. Siden droppet jeg også melkeprodukter. Det føltes så godt, jeg kan aldri tenke meg å drikke melk.
–Vi er jo oppvokst i melkereklamen med Anita Skorgan som “sannhetsvitne”.
–Ja, jeg ble spurt om å gjøre den reklamen, men takket nei. Det føltes ikke riktig, jeg hadde vel en mistanke om at kumelk ikke er så bra. Mye i vår matkultur trenger endring, men endringskraften er sløv. Ett eksempel er industriprodusert kjøtt. Vi vet at den skade helsen, dyrene og klima. Vitenskap har ingen verdi uten handling.

linn stokke: Vi vet at industriprodusert kjøtt skader helse, dyr og klima. Vitenskap har ingen verdi uten handling.
-Annonse-

I 2019 kom boken «Mat for livet, helsen og jorden vår» – forfattet av Linn og datteren Sine. Det er en bok med 100 oppskrifter som skal bidra til at man kan spise mer plantebasert mat..
– Drivkraften i alt jeg gjør er å bringe verdi videre. Jeg har levd plantebasert i 30 år og vet hvor godt det er for kropp, sinn og omgivelser. Det ønsker jeg å dele.
Linn har skrevet en rekke bøker, utgitt musikk, og utdannet seg innen yoga og meditasjon, samt som traumeterapeut, og veileder innen plantebasert ernæring.

Linn Stokke holder seg til grønt. – Jeg har ikke spist kjøtt på over 30 år.
Foto: Marika Mørkestøl

Alltid litt syk

I oppveksten var Linn «alltid litt syk»: magevondt, stadig hjemme fra skolen, stadig vondt av mat. Ti år gammel var hun så tynn at hun måtte bæres. Som voksen skulle hun forstå at mat er mer enn mat.
– En langsom oppvåkning, og blant svarene var at brød og melk ikke kjennes bra i magen min.
Som barn «sang hun sin bror i seng». Eller sa hun i senk? Uansett:
– Alle trodde jeg skulle bli syngedame.
Men som tidenes yngste var det på Nationaltheatret hun fikk sitt virke. 17 år, uten Teaterhøyskolen, fast ansatt. Det gikk ikke an.
– Jeg lærte av de aller beste, som Per Aabel. De ferske skuespillerne fra Teaterhøyskolen var engstelige, men for meg var den scenen home base.
Du sier ikke opp din faste stilling på National. Linn gjorde, 30 år.
– Jeg tror vi har en klokke i oss, noe som leder oss, tiden var inne. Jeg ser det hos datteren min Sine også, en klokke fra et dypere sted, ledsaget av ro.

Tragedien

1988: Linn bor med Hans Ola Sørlie når livets verste vending rammer. Det er tre uker før et lite liv skal se verdens lys. Linn er høygravid med parets andre sønn.
Hans Ola og faren – Linns svigerfar – omkommer momentant i en bilulykke.
«Jeg aner konturene av den jeg nå er, langt borte i horisonten.» Skriver Linn senere i boken «Tanker fra en sorg».
Linn dykket i traumet, litt som en forsker:
–Er det mulig å heles? Kan en leve med noe så… ubegripelig?
–Hadde du troen?
Hun svarer umiddelbart:
–Ja! Jeg var alltid åpen for at det var mulig å heles. Den nysgjerrigheten ble en kraft i seg selv. I ettertid ser jeg at den hjalp meg. Dager hvor jeg sank ned i mørke hadde også kvalitet av undring og åpenhet.
–Tenkte du at livet er urettferdig?
Like raskt svar:
–Nei, aldri. Tanker som «hvorfor meg»? Aldri!
Jeg hadde mer enn nok med å puste fra øyeblikk til øyeblikk. Sorgdansen er krevende Det er lett å stivne i sorg, eller å skynde seg for å forbi det vonde. Men smerten har en plass i helheten og veien videre. For meg ble det viktigere å lære å holde smerten enn å hele den.

– Urettferdighet berører meg

Dagen i Asker starter med juice av selvdyrket hvetegress eller selleri.
–Jeg våkner med entusiasme og masse energi.
–Når blir du stressa?
–Hvis det er noe med barna. Og urettferdighet berører meg.
–Når opplevde du det sist?
Hun nøler litt.
–Da mannen min nylig ble omtalt i Kapital, det var ondsinnet, dårlig journalistikk. Fremfor å bli irritert, valgte han å holde fokus på arbeidet sitt. Det var fint.
–Var du traumeterapeuten hans?
– Aldri! Jeg er aldri terapeut med venner og familie. Men gjerne en samtalepartner med erfaring i menneskesinnet.

Tilstedeværelse

Vi snakker om livets triggere. De som gjør oss sinte, lei, irrasjonelle … Feller vi faller i fordi hullet er blitt så stort at vi ikke ser stien rundt.
– Mange reagerer på samme situasjon igjen og igjen, og kommer ikke ut sirkelen. Da er det på tide å våkne. Tilstedeværelse er vår viktigste kraft for å få informasjon, da kan vi ta nye valg.
Vi skåler for gode valg. I sellerijuice.

Linn deler elskverdig av sine oppskrifter fra boken “Mat for livet, helsen og jorden vår”.
Her får du en enkel en: Sellerijuice!
PS Visste du at selleri er supert for god magesyrebalanse? Og at det er vanligere å ha for lite enn for mye magesyre? Les mer om det.

Selleri virker rensende, betennelsesdempende og alkalisk. Altså motvirker selleri surhet, de fleste av oss er for “sure”.