Råd og uråd om å gå ned i vekt

Disse rådene er verdt å følge. Og disse bør du gravlegge.

Like sikkert som granbardryss i desember er vektråd i januar. Noen av dem er gode, men forunderlig mange er sementert i myter. Særlig den om at “frokost er dagens viktigste måltid.” Tenk at frokostgiganten Kellogg´s – hundre år etter at påstanden ble født – fortsatt høster av den myten. Både mais og milliarder.

Aftenposten søndag 3. januar er blant de mange kilder som gir noen utdaterte råd:

Dårlig råd 1: “Spis frokost hver dag”

Min venn Ole var blant dem som dyttet i seg frokost av gammel vane og utdaterte råd. Ikke var han sulten, men lydig var han. Så – en ulydig morgen: Hva om jeg dropper frokost? Venter med å spise til jeg virkelig er sulten? Klokka kunne bli både tolv og ett og to før magen sa sult, og Ole lyttet. Det er en fleskemage og ti kilo siden.
– Hvorfor gjorde jeg ikke dette før? Nå virker det så logisk. Jeg gjør ikke annet enn å lytte til kroppen. Når jeg først er sulten rundt lunsj, spiser jeg noe smart som gir god næring. Det frister ikke å dytte i meg tomme kalorier og slik ødelegge den gode starten dagen har fått.

Kona til Ole er også fornøyd

Oles kone er glad hun med. Happy wife, happy life, smiler Ole.
– Ole er strammere i kroppen nå enn da vi ble kjærester for 20 år siden, sier hun.
En gode vane følges gjerne av en annen. Når Ole først starter dagen lurt, gir det motivasjon til å fortsette den lurt.
– Vekten holder seg stabil, jeg har masse energi – også gjennom formiddagen – og jeg digger at kona digger meg…
Ole kunne lagt til: Ved å droppe frokost, forlenger han fasten fra natten. Alle fagfolk med kunnskap om faste konkluderer: Som enkelttiltak er faste noe av det mest helsefremmende du kan gjøre. For faste muliggjør avgiftning, cellereperasjon og cellefornyelse. Logisk, egentlig, gitt at vi historisk er tilpasset lange matpauser. Hvordan skulle det gått med arten menneske om vi segnet om når ikke byttet lå på bålet utenfor hulen gjennom steinalderen? Genetisk er vi som den gang.

Lege Stig Bruset: – Jeg faster 14 timer hver dag.

-Annonse-

Lege Stig Bruset spiser ikke frokost, og får 14 timers matpause daglig.

Professor Birger Svihus sa det først, her video fra Arendalsuka:
– Nei, frokost er IKKE dagens viktigste måltid.

Dårlig råd 2: “Prioriter lavt til moderat fettinnhold”

Men hva spiser du i stedet for fett? Karbohydrater, om du er som de fleste. Rådet om å redusere fett bunner i et sammensurium av juks med forskning, forenkling, ukunnskap og industriell påvirkning. Blant annet er det i utallige vitenskapelige artikler tilbakevist at fett gir høyere risiko for hjerte- og karsykdom. Og at fett gjør fet.

Vi er ulike, med ulik toleranse for karbohydrater og fett. Men alle får blodsukkerstigning av for mye karbohydrater. Fett gir ikke blodsukkerstigning. Blodsukkeret påvirker igjen nivået av insulin, og uten å tå hensyn til det hormonet er det vanskelig å gå ned i vekt. Insulin er hormonet for lagring og vekst. I motsetning til glukagon, som løser opp fett. Det sier seg selv at ikke kroppen BÅDE kan løse opp fett og bruke det som energi, OG lagre fett samtidig. Kroppen må velge mellom insulin og glukagon: Lagre fett, eller løse opp fett for å frigjøre det som energi. Din mat avgjør…

Noen bedre råd

Balanser forholdet mellom karbohydrater og fett slik at du spiser deg mett.
Unngå dansende blodsukker ved å redusere søtt og stivelse som korn, ris og potet.
Pass på kaloriene.
Ikke spis om du ikke er sulten.
Spis færre måltider, når kroppen får matro, legger du til rette for cellefornyelse og cellereperasjon.

Vektvenner – del målet med vennene dine, del veien, kjenn fellesskapet!

Enda et godt råd: Fellesskap! Del målet og veien mot bedre vekt med venner og kjente. Følg hverandre, støtt hverandre. Underveis får dere inspirasjon og kunnskap fra hemali og de veilederne Hege Barhaughøgda og Andreas Lycke. Prøv plattformen gratis i to uker.
Les mer på Vektvenner!