Søk
Close this search box.

Penger og fett: MmmmmmMills!

Det er tydeligvis ett fett for Helsedirektoratet at deres kostrådsforskere mottar penger fra matindustrien – så lenge pengene kommer fra Mills.

Av journalist Lars Magne Sunnanå (bildet over). Først publisert på hans Substack.

Dette er selvfølgelig bare tull

Slik omtalte Jacob Juel Christensen en kritisk kronikk om den nordiske kostrådsanbefalingen om fett i NRK 4. januar i år.

I kronikken tok høyskolelektor og forsker Marit Kolby og kolleger fra Oslo Nye Høyskole til orde for å fjerne anbefalingen om å velge magre meieriprodukter i de nye norske kostrådene:

-Annonse-

Koblingene mellom forskere og industri

Innlegget falt tydeligvis Christensen tungt for brystet.

Som fremadstormende kolesterolforsker og medlem av komiteen som ledet arbeidet med nye nordiske kostrådsanbefalinger (NNR), har Christensen stått i fremste linje for å forsvare valgene komiteen har gjort. Særlig når det gjelder fett.

Med doktorgradsarbeid fra lipidklinikken ved Rikshospitalet, er Christensen over snittet opptatt av fett. “Skummet melk og lettmelk har trolig redda mange liv!, skrev han på Twitter i 2021.

Det er altså delte meninger om fett.

Men kan vi stole på at de nordiske kostrådsutredningene har sett på dette med upartiske øyne? La oss se på koblingene mellom Christensen, norske ernæringsforskere – og en bedrift som tjener mye)penger på fett.

Hva er “sterke bånd”?

Men først må vi minne om hvor uskyldsrent NNR-komiteens medlemmer framstiller seg selv.
Rett før jul var Christensen medforfatter da NNR-komiteens leder Rune Blomhoff og den vitenskapelige rådgiveren Erik K. Arnesen slo fast at en annen forskersammenslutning, NutriRECS, hadde “sterke bånd” til kjøttindustrien.

Som jeg skrev sist, kokte disse “sterke bånd” ned til dette: Av rundt 20 involverte forskere hadde én fått støtte til et forskningsprosjekt om sukker fra matindustrien (ikke kjøttbransjen spesielt) i 2015 og en annen arbeidet ved et fakultet som fikk under 2% av forskningsmidlene fra kjøttindustrien. Og én forsker var altså fra kjøttlandet Brasil.

“Deltar ikke i prosjektet”

Underveis i sitt eget arbeid, har NNR og Blomhoff gjort en iherdig innsats for å markedsføre seg selv som suverent uavhengige av alt og alle.

Først ble forfatterne av bakgrunnsartikler holdt hemmelig frem til publisering, fordi “interessen fra interessenter, industri, organisasjoner og enkeltindivider er enorm, og vi vil ikke åpne for innflytelse eller lobbyvirksomhet rettet mot forskernes vurderinger”.

Blomhoff, som både i bokform og gjentatte intervjuer har advart mot kjøttindustriens påvirkning, har også vært kategorisk om arbeidets uavhengighet:

“Forskere med sterke bånd til næringsmiddelindustrien deltar ikke i prosjektet, heller ikke organisasjoner med sterke meninger om kosthold basert på ideologisk overbevisning”, sa han til Apollon i 2022.

Liv og lære

Etter å ha lest disse festtalene, er dette kanskje overraskende:

NNR-komitemedlem Jacob Juel Christensen mottar selv finansiering fra industrien.

For å nøste i forskeres økonomiske bindinger, må man tråle gjennom og se nederst i deres publiserte artikler. Her vil det – i varierende grad – fremgå hvem som støtter dem, avhengig av tidsskriftenes krav og standarder.

I april 2023 meldte Christensen inn det følgende til det amerikanske legetidsskriftet JamaDr Christensen has received research and/or personal fees from Mills DA and Amgen.
Amgen er et amerikansk legemiddelselskap, men i denne sammenhengen er det Mills som er stjernen.

For om noen i Norge har noe å tjene på et plantebasert, industriprosessert og “kolesterolsenkende” kosthold, og at folk frykter mettet fett fra meieriprodukter. Ja, da må det være Mills.

Med en omsetning på mer enn to milliarder kroner og årlige overskudd på pluss minus 300 millioner kroner, er rapsoljefabrikken rene seddelpressen for eierfamilien Heje. Og man må bare beundre selskapets evne til posisjonering, nettverksbygging og reklame.

Førsteklasses posisjonering

Mills støtter Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke (LHL) og Framtiden i Våre Hender, organisasjoner som slår på den samme velkjente trommen om både kolesterol og klima i kostholdsdebatten.

I butikker og på TV er selskapet kjent for sin majones og margariner – og reklamer som “Det er ikke ett fett hva du spiser”. Eller noe sånt somt “Soft Flora, det er jo plantebasert, det kan jeg jo spise”.

For norske ernæringsforskere er Mills kjent som en velvillig sponsor med dype lommer.

Mills har fått en unik posisjon i ernæringsforskningen

Gjennom årene har bedriften bygget opp en helt unik posisjon i norsk ernæringsforskning, etter å ha innledet samarbeid med Universitetet i Oslo fra begynnelsen av 1990-tallet.

La oss for eksempel se på en studie fra 2016, der vår mann Christensen var en av en rekke prominenser i ernærings-Norge som tok i et tak for å skrive artikkelen Exchanging a few commercial, regularly consumed food items with improved fat quality reduces total cholesterol and LDL-cholesterol: a double-blind, randomised controlled trial, i British Journal of Nutrition.

I praksis handlet dette om å teste ut noen Mills-produkter i åtte uker for å se hva som skjedde med kolesterolet. Studien var et spleiselag mellom blant andre UiO, Nordisk råd, og – naturligvis – Mills.
Vi deler noen høydepunkter fra artikkelen:

“Mills DA was involved in the design of the study”
“Mills DA was involved in conducting the trial and provided logistical support during the trial”.
Mills DA partially funded the study and V. H. T.-H., A. L., K. T., M. G. B. and L. G. are all employed at Mills DA”.

Med andre ord var fem av “forskerne” ansatt i Mills.

Konklusjonen var, kanskje ikke overraskende, positiv for Mills:

The present study shows that a daily exchange of a few commercially available food items with improved fatty acid composition led to clinically relevant cholesterol reduction potentially affecting future CVD risk.

Surprise, surprise.

Mer overraskende er det muligens at ikke mindre enn tre UiO-professorer var med på å kaste glans over Mills-oppskriftene i denne undersøkelsen. Her var ernæringsprofessor og nå nyvalgt leder i Nasjonalt råd for ernæring, Lene Frost Andersen, ernæringsprofessor Stine Marie Ulven og professor Kirsten B. Holven.

Mills, Mills, Mills….

Samarbeidet mellom Mills og UiO er så tett og langvarig at det nesten godt skal gjøres å finne eksperter som ikke på et eller annet vis enten har fått penger fra – eller har deltatt i studier som involverer Mills.

Så ble da også en Mills-belønnet forsker valgt ut av NNR-komiteen som en av to forfattere til å skrive den helt sentrale bakgrunnsartikkelen om fett, kalt “Fat and Fatty Acids”.

Eksperten er professor Kjetil Retterstøl.

Her er Retterstøls seneste erklæring om interessekonflikter, fra artikkelen Maternal prenatal cholesterol levels predict offspring weight trajectories during childhood in the Norwegian Mother, Father and Child Cohort Studypublisert i britiske BMC Medicine i februar i fjor:

KR personal fees from Amgen, personal fees from Mills AS, personal fees from The Norwegian Medical Association, personal fees from The Norwegian Directorate of Health, personal fees from Sanofi, personal fees from Takeda, personal fees from Chiesi, personal fees from Bayer, and personal fees from MSD

Linda Granlund og Mills

Mills har altså betalt “personal fees” til artikkelforfatter Retterstøl, som leverer sin artikkel til NNR-komiteen, der medlemmet Jacob Juel Christensen, som ifølge den samme erklæringen har mottatt “grants or personal fees from Mills DA and Amgen”, som igjen leverer sin NNR-rapport til Helsedirektoratet, der vi finner divisjonsdirektør for folkehelse, Linda Granlund… som har jobbet 11 år i Mills.

Ekstra våkne lesere vil allerede ha sett at en av de fem Mills-ansatte i studien om å bytte ut vanlig mat med Mills-mat i 2016 hadde initialene “L. G”.

(Denne artikkelen ble innsendt med Linda Granlund som medforfatter ansatt i Mills åtte måneder etter at hun hadde begynt i jobben som divisjonsdirektør i Helsedirektoratet).

Granlund jobbet som fagsjef, forskningsjef og til slutt direktør for helse ernæring i Mills i perioden 2004 til august 2015. Nå er det jo selvsagt slik at Linda Granlund i 2023 ikke lenger har noen «sterke bånd» til hverken sin tidligere arbeidsgiver eller sin egen industrifinansierte, publiserte forskning.

Men la oss si at kronikkforfatterne i NRK har rett når de skriver at hypotesen om sammenhengen mellom hjerte- og karsykdom og melkefett er svekket i nyere forskning.

Håpet knust

Hvor langt fremme i køen kan vi regne med at ernæringsmiljøet ved UiO og Granlund – med alle sine Mills-prosjekter – vil stå for å ta i mot en revisjon i evangeliet?

Til tross for at kunnskapsgrunnlaget ikke tilsier at meieriprodukter bør være magre, kom anbefalingen likevel med i de nordiske kostrådene. Vi mener at når norske kostråd nå skal revideres, bør vi unngå følgefeil, skrev Marit Kolby og kollegene håpefullt i sin NRK-kronikk.

Men det blir naturligvis ingen endring i de norske kostrådene, som Helsedirektoratet utgir senere i år.

For bare to dager senere var nemlig Linda Granlund på plass i samme kanal, med innlegget «For lett om fett»:

“Rådet om å velge magre meieriprodukter står seg godt”, skriver hun.
«Kostrådene har svært høy tillit i befolkningen. Den tilliten må vi forvalte på en god måte», skriver Granlund.

Man kunne bli fristet til å si at tillitsforvaltningen her skjer i samarbeid med Mills. Men vi får heller oppsummere på denne måten:

Kritikken mot fettanbefalingen blir besvart og parkert i NRK av eks-Mills-direktør Linda Granlund, spredt på Twitter av Mills-støttede Jacob Juel Christensen – og til slutt blir Twitter-posten likt av Mills-betalte Kjetil Retterstøl.

Mills, Mills, Mills.

Eller som Blomhoff ville sagt: Forskere med sterke bånd til næringsmiddelindustrien deltar ikke i prosjektet.

Vel bekomme!


PS: Antikvarisk interesserapportering

Det er unødvendig klønete å kartlegge hvilke interessekonflikter norske og internasjonale forskere har. Her er et eksempel med professor Kirsten B. Holven fra i fjor – der hun i to ulike tidsskrift enten har “ingen interessekonflikter”, eller en lang smørbrødliste.

Acta Obstetricia et Gynecologicia Scandinavica, desember 2023: The authors report no conflict of interest.

Atherosclerosis, april 2023: Prof. Holven reports grants and/or personal fees from Tine SA, Mills DA, Olympic Seafood, Amgen, Sanofi, Kaneka and Pronova, none of which are related to the content of this manuscript.

Det er også helt ukjent om det dreier seg honorarer eller støtte på 500, 5000 eller 500.000 kroner og når eller til hva pengene ble utbetalt. Det er for dårlig. Og hvorfor lager ikke universitetene selv et register over hvilke bedrifter som gir støtte til forskning, institutter og enkeltmedarbeidere?


Mer om ernæring og forskning

Professor i Hemalipodden: Nye kostråd uten evidens.
Synsing om karragenan i mat fra Forskning.no sin journalist.
Alkohol: Blomhoffs hellige overbevisning.
Vegetabilske oljer: derfor ruinerer de helsen.
Påstander og fakta om kolesterol og hjertesykdom.

– Annonse –

– Annonse –

Én kommentar

  1. Mills ja..
    Den gang jeg hadde fast plass på høringsfristen til Helsedepartementet var jeg nr. 143.
    Mills var nr. 3, etter Burger King og McDonalds.
    Det forteller oss mye.

    Da jeg studerte mat & Helse fikk vi besøk fra Mills. Selveste Ingrid som juksa litt på førehand- Ingrid Kongsten som lagde maten som Espelid Hovig presenterte. Det var endeløs reklame.. men Kongsten var våken nok til å ta en prat privat etter forelesningen. Framsnakket Vita hjertegod.
    Tenk om hun visste hvor feil hun tok..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *