Se hva vi vant på Meny i Oslo: A2-melk!

… også vi som trodde at vi måtte til Bryne for å finne A2-melk! Bør mennesker drikke kumelk? Tja… Hva med A2-melk? Bedre! Særlig for deg som er proteinintolerant.

Er denne artikkelen sponset av Jerseymeieriet? Nei! Av Meny? Nei!

TINE hevdet lenge at de ikke finner tilstrekkelig dokumentasjon for at A2-melk er bedre for oss enn A1-melk. Derfor så det ut til at forbrukerne måtte vente lenge på at A2-melk skulle nå norske butikker. Men fra januar i år har meieriprodukter fra A2-melk vært å finne i om lag 50 utvalgte Coop- og Menybutikker rundt om i landet.

Jerseykyr på Bryne

– Mange heier på oss, inkludert Tine. De har vært imøtekommende, forteller Randi Skårland Doka på telefon fra Bryne. Hun er salgs- og markedssjef i Jerseymeieret og datter til melkebøndene Sonja og Per Ådne Skårland.

– Salget går bra og det øker stadig, det er veldig kjekt.
– Vi har gentestet våre jerseykyr, det viser seg at majoriteten av kyrne gir A2-melk. Det er kun de som gir A-2 melk som får levere til våre produkter, forklarer Randi.
Gården 65 melkekyr.

Svarene er ikke bastante, men om du har melkeintoleranse, har vi anbefalt å teste A2-melk.

– Vi er forsiktige med å promotere A2-melk som “sunnere” fordi forskningen spriker litt med tanke på mulige helsefordeler. Svarene er ikke bastante, men om du har melkeintoleranse, har vi anbefalt å teste A2-melk. Tilbakemeldingene lyder at mange med intoleranse tåler A2-melk, sier Randi.

Merk at det er forskjell på melkeintoleranse og melkeallergi. De som har allergi, tåler heller ikke A2-melk for denne også har melkeproteiner. Imidlertid er den uhomogenisert.
– Det har trolig helseeffekt ved at det påvirker tarmhelsen postivit fordi fettmolekylene er inntakt, sier Randi. Hun legger til at dyrevelferd står høyt på gården deres:
– Kalvene får være med moren til de er ferdig med å drikke råmelk. Siden kommer de til en ammetante.
– En tante???
– Ja. Det er kyr som er flinke til å oppdra kalvene. Litt som en snill barnehagetante, ler hun.

Keith Woodford: Devil in the milk og vitenskapen bak debatten

Keith Woodford fra New Zealand har interessert seg for helseproblemer knyttet til A1-betakasein. I 2007 publiserte han Devil in the milk, som oppsummerer den politiske og vitenskapelig debatten omkring melk.

Etter å ha gjennomgått det vitenskapelige grunnlaget for mulige sykdomsframkallende virkninger av A1 betakasein, konkluderer Woodford: Alle land som har dyrebesetninger med kyr som er genetisk programmert for å lage A1 betakasein, bør legge om sine avlsprogram. Målet bør være å kun produsere ”urtypen” A2. På Bryne har de tatt Woodford på ordet.

Tine vil ha standarisert melk for lønnsom og effektiv drift etter modellen av internasjonale storkonsern.

Nesten alle kyr gir A2, men melken skilles ikke

Per Ådne Skårland har vært bonde i over 20 år. Med sin kone Sonja Skårland drev han siden 2001 Herikstad Gaard. Sonja er nå daglig leder av Jerseymeieriet.
A2-melk finnes også i betydelig grad hos kyr som ikke er av rasen Jersey.
– Genetisk gir ca. 80 prosent av NRF-populasjonen (norsk rødt storfe) A2-melk, sier Per Ådne.
– Problemet er at melken ikke skilles for A1 og A2. Det arbeidet må starte hos melkebonden, men Tine vil ha standarisert melk for lønnsom og effektiv drift etter modellen av internasjonale storkonsern. Problemet er at forholdene til å drive slik ikke finnes i Norge. Her er jorden tungdreven og brukene små.

Vi trenger en prinsipiell debatt om hva stortingspolitikerne vil med norsk matproduksjon.

– Tine er defensive

– Jeg synes at Tine er defensiv i å utnytte den fantastiske råvaren den norske melken er, på tvers av raser. Den er i verdensklasse, ikke minst fordi norske bønder knapt bruker antibiotika. Vi har like god kontroll på kuhelsen som Folkehelseinstituttet har på din og min helse, sier Per Ådne.
– Hva mener du om årets jordbruksoppgjør?
– Vi trenger en prinsipiell debatt om hva stortingspolitikerne vil med norsk matproduksjon. Jeg tror at vi bønder lurer oss selv med jordbruksforhandlingene. Vi har blitt tvunget inn i politiske løsninger som undergraver driften vår. Jordburksavtalene gjør oss delaktige i politikken, en politikk som ikke er bærekraftig for oss, sier Per Ådne Skårland.

Men A2-produkter er nok kommet for å bli!

Om A2-melk og melk forøvrig

• A2-melk gir A2-betakasein og ikke noe A1-betakasein.
• A2-melk er lavpasteurisert og ikke homogenisert, derfor flyter fettet opp ved lagring.
• Melken har om lag 4 % protein og 6 % fett. Den er rik på kalsium, vitamin-D og A-vitaminet karoten.
• A2-melken inneholder lite eller ikke noe melkesukker (laktose).
• 5-15 % av nordeuropeere har laktoseintoleranse.
• Kumelk inneholder relativt mye mer kalsium enn magnesium og er god kilde til fett.
• Storskalaproduksjon av meieriprodukt med ekstra lang holdbarhet og forbrukervennlig konsistens, krever en tøff håndtering. Det er metoder som påvirker proteiner, levende enzymer, temperaturfølsomme vitaminer og fettsyrer i melken.
• Jo mindre bearbeidet, dess større næringsverdi har melk.
• Hvis du har intoleranse mot kumelkprotein, prøv produkt fra geit og sau med helt andre proteiner.
• Velg meieriprodukt som er skånsomt bearbeidet for flest mulig bevarte næringsstoffer.
• Lav pasteuriserte og ikke-homogeniserte produkt tolereres av flere.

Om Keith Woodford

• Keith Woodford har en mastergrad i landbruksvitenskap og en doktorgrad (PhD) fra Universitetet i Queensland. Han har arbeidet i mer enn 20 land med utviklingsprosjekter innen landbruk og matvareproduksjon. Woodford har publisert en rekke artikler i anerkjente tidsskrifter.
• Dette gjøres ved å bruke sæd fra homozygote A2-okser, som for øvrig finnes i en stor andel blant de beste avlsoksene i Norge.

Mer fra Hemali om melk

– Melkeprisene, de gjør meg forbanna!
Byttetips: Se hva du kan erstatte den søte Biola med!
Christine fordypet seg i rådet om “melk for kalsium”. Hun fant noe ille.