«Sunn» plantemargarin og inhabile ernæringseksperter

Det påhviler Helsedirektoratets Linda Granlund et stort ansvar når hun advarer mot melkefett og sverger til planteoljer.

Av Jan Raa, professor emeritus

Linda Granlund, direktør i Helsedirektoratet

Granlund og Sunnanå i debatt: Man må vite hva man gjør når man gir offentlige råd som kan innebære at befolkningen velger å erstatte animalsk fett med planteoljer.

På Dagsnytt 18 den 5. februar var journalist Lars Magne Sunnanå i debatt med avdelingsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet. Temaet var å erstatte mettet fett, inkludert melkefett, med «sunne» planteoljer i kostholdet. Bakgrunnen for debatten var denne kronikken fra Sunnanå, som viser til koblinger mellom industri og ernæringsforskning.

Sunnanå stilte seg tvilende til at ernæringseksperter kan ha vært upåvirket av Mills AS. Selskapet lager plantemargarin i konkurranse med meierismør og har i mange år bidratt til finansiering og gjennomføring av Helsedirektoratets forskning.

-Annonse-

Ingen vitenskapelige fakta tilsier at barn bør drikke lettmelk framfor helmelk.

Koblinger til Mills

Linda Granlund kunne forsikre at kostrådene ikke er påvirket av eventuell lojalitet til Mills AS. Myndighetene baserer nemlig sine råd på en såkalt «kunnskapsbasert metode som hindrer enkeltpersoner i å prege hovedkonklusjonen». De baserer sine forslag på «den best dokumenterte forskningen», sa Granlund.

Inhabilitet er et onde som undergraver tilliten til myndighetene. Kanskje er Linda Granlund blind for at inhabilitet hos ernæringsforskere og beslutningstakere innen kostholdsektoren kan være et minst like stort samfunnsproblem som inhabilitet blant våre politikere. Jeg har vanskelig for å tro at klyngen av forskere og beslutningstakere med tette bånd til plantemargarin-industrien ikke har vært påvirket av denne. De har i hvert fall ikke blitt påvirket av melkebønder i Det norske småbrukarlaget.

Fra Mills til direktoratet

Linda Granlund kom selv rett fra stillingen som fagsjef for helse og ernæring i Mills AS til stillingen som divisjonsdirektør for helse og ernæring i Helsedirektoratet. Her er hun en av talspersonene for de nye kostrådene.

Det er å håpe at det som kom for en dag på Dagsnytt 18 den 5. februar blir starten på en åpen og mye bredere debatt om habilitet og rollekonflikter hos forskerne og beslutningstakerne som står bak alle kostrådene. Ikke bare rådene om planteoljer som erstatning for animalsk fett.

Jeg er én av svært mange i inn- og utland som er overbevist om at de offisielle kostrådene om mettet fett og magre meieriprodukter ikke samsvarer med oppdatert vitenskap.

Håper på en åpen debatt nå

Åpenhet og «åpne og transparente prosesser» som Linda Granlund nevnte i opptaket, stemmer neppe med erfaringene hos dem som har stått på utsiden. Takket være Sunnanås innsats, åpner det seg kanskje en mulighet for innsyn i habilitet og rollefordeling hos dem på innsiden.

Kritikere av de nye kostholdsrådene har hevdet at «i praksis har komitéen kunnet inkludere, forkaste og tolke evidens etter eget forgodtbefinnende og formulere råd gjennom en prosess som ikke kan reproduseres».

Slike innvendinger er blitt avfeid med besvergelser av typen: “rådene bygger på solide systematiske kunnskapsoppsummeringer». Linda Granlund svarte på samme måten på Dagsnytt 18.

Jeg er én av svært mange i inn- og utland som er overbevist om at de offisielle kostrådene om mettet fett og magre meieriprodukter ikke samsvarer med oppdatert vitenskap. Ingen vitenskapelige fakta tilsier at barn bør drikke lettmelk framfor helmelk. Tvert imot, melkefett er bra for barns helse, og mettet fett er ikke helseskadelig for noen. Rådet om magre meieriprodukter står likevel ved lag – det er urokkelig.

Man må vite hva man gjør når man gir offentlige råd som kan innebære at befolkningen erstatter animalsk fett med planteoljer.

Smør versus margarin og planteokjer, hvilken vinner?

Dogmatiske ernæringsråd

Ernæringseliten har i tiår sett bort ifra fakta som viser at de tar feil. Men det er sikkert tungt å ta inn over seg at de har basert sine anbefalinger på et dogme som har vært holdt i live i flere tiår. Kan Linda Granlund vise til vitenskap som ligger til grunn for påstanden at mettet fett er skadelig for helsen?

Linda Granlund advarer mot melkefett, men sverger til planteoljer. Jeg vil sette meg i spissen for vitenskapsfolk som – basert på oppdatert vitenskap – kan begrunne hvorfor hun sannsynligvis tar feil. Referansene nedenfor er en begynnelse.
Man må vite hva man gjør når man gir offentlige råd som kan innebære at befolkningen velger å erstatte animalsk fett med planteoljer. Og som får dem til å velge plantemargarin isteden for smør.

Det er ikke tilstrekkelig å påstå at mettet er ugunstig. Det er heller ikke tilstrekkelig å vise til at mange ernæringsforskere i mange land mener det samme. Riktignok fører mettet fett i kosten til økt nivå av kolesterol i blodet. Men det er en naturlig og riktig ernæringsfysiologisk reaksjon som ikke sier noe om risikoen for hjerte- og karsykdom.

Høyt kolesterol sier ingenting om risikoen for hjerte- og karsykdom.

De tok feil om transfett

Dagens ernæringseksperter bør gå forsiktig fram og tenke over konsekvensene både for folkehelsen og for livsgrunnlaget for bonden. Ernæringsforskere har ofte tatt feil. Den forferdelige historien om transfett i margarin burde være en tankevekker. Margarin med mye transfettet senket blodkolesterol og ble derfor av ernæringsekspertisen regnet som gunstig. Men margarinen tok mange liv før det ble satt stopper for den, mens kjøtt og meieriprodukter fikk skylden for katastrofen. Denne faglige villfarelsen undergravde samtidig næringsgrunnlaget for melkebonden.

Denne trauste yrkesgruppen som vi alle er avhengig av, vil få seg nye skudd for baugen dersom ernæringsekspertisens kostråd blir stående uimotsagt.