fbpx

Fårikål med koriander!

Kombiner høstens får med mer enn kål! Denne vrien smaker nydelig, dessuten er den supersunn!

Visste du at mat kan være betennelsesdempende? At mat kan drenere lymfesystemet? Er det ikke fantastisk?
Denne fårikålen har koriander og gurkemeie – immunsystemts gode venner!
Vi hører stadig at rødt kjøtt er knyttet til risiko for kreft. Les lenger ned i artikkelen, så ser du forskningen som bestrider det. Da kanadiske statistikere ettergikk forskningen som skal dokumentere helserisiko ved rødt kjøtt, fant de samme tall. Men tolkningen av tallene ble anderledes. Forskerne utfordrer påstanden om at rødt kjøtt truer helsen. At kjøtt truer miljø og dyrevelferd, er en annen historie.

Dette trenger du til 3-4 porsjoner

  • 500 g fårikålkjøtt
  • 1/2 kålhode i skiver
  • 1/2 boks tore hvite bønner
  • 3 tomater, delte
  • 1 løk, grovhakket
  • 2 kinesisk vårløk, grovhakket
  • 1 purre, i skiver
  • 1 chili, grovhakket
  • 3 fedd hvitløk, grovhakket
  • 2 ss ingefærrot, finhakket

Smak til med:

  • Gurkemeie
  • Pepperkorn

Til slutt kan du jazze opp med:

  • Fersk koriander
  • Ferskpresset lime
Koriander, også kjent som kinesisk persille, er supersunt.

hemali Matdoktor: Mye helse i koriander, urten gir:

  • Kalsium
  • Sink
  • Jern 
  • Fosfor. 
  • A, B, C og K-vitamin
  • Kalium
  • Magnesium

hemali Matdoktor: Rødt kjøtt trolig ikke kreftfremkallende

Pølser, kjøttdeig, biff. Øker det risikoen for kreft?
Er det grunnlag for å fraråde rødt kjøtt?
– Nei, til det er bevisene for svake, konkluderer rapporten fra Dalhousie og McMaster University i Canada. Rapporten ble publisert høsten 2019.
Da de forskere tok for seg tallene, fant de at sammenhengen er svakt dokumentert: det statistiske grunnlaget for sammenhengen mellom kjøtt og kreftrisiko ga samme som tidligere forskere hadde funnet. Men tolkningen av tallene er radikalt forskjellig:
– Vi sier ikke at det ikke er noen risiko.
– Men at det kun er dokumentert minimal reduksjon av kreft ved å redusere inntaket av rødt kjøtt. Dermed er det mest naturlig for de fleste å spise kjøtt som før, sier førsteamanuensis Bradley Johnston til BBC News.
Rapportens konklusjoner strider mot rådene fra Helsedirektoratet, WHO og en rekke andre institusjoner. Dette er de viktigste konklusjonene:

  • Om 1000 mennesker kutter ut tre deler rødt eller bearbeidet kjøtt hver uke resten av livet, vil syv færre dø av kreft
  • I løpet av 11 år vil det være fire færre dødsfall av hjertesykdom

Anerkjente statistikere støtter studiens metode. Kevin McConway, professor emeritus i anvendt statistikk ved Open University, beskriver den som «meget omfattende».
Professor David Spiegelhalter ved University of Cambridge:
–Denne grundige vurderingen finner ikke gode bevis på helsemessige fordeler ved å redusere kjøttforbruket. Faktisk finner den ikke noen gode bevis, sier han til BBC.
Andre forskere, blant dem Dr Marco Springmann ved University of Oxford, mener at rapporten sprer «farlig villedning».
Verdens kreftforskningsfond ved Dr Giota Mitrou mener fortsatt at høyt inntak av kjøtt gir risiko for kreft.

Ernæringsfysiolog: – Absurd å hevde at kjøtt er usunt

– Forestillingen om at rødt kjøtt er usunt er absurd, sier ernæringsfysiolog og redaktør av Helsemagasinet, Dag Viljen Poleszynski.
– Evolusjonsforskere påpeker at kjøtt trolig er viktigste bidrag til utvikling av mennesket som art.
Sammenhengene mellom økt kjøttinntak og mulig sykdomsrisiko er så svake at man kan se helt bort fra dem.
– Dessuten er det ikke gjort studier på norsk kjøtt; de publiserte studiene er stort sett fra USA, der kjøttkvaliteten generelt er dårligere enn her hjemme, sier Poleszynski.
– Kjøtt er næringsrik mat. Spis helst kjøtt fra vilt eller beitedyr som gjør bruk av norske utmarksressurser, sier Poleszynski.

Dag Viljen Poleszynski
Ernæringsfysiolog Dag Viljen Poleszynski

Referanser

Mer fra hemali

Slik fôrer du de gode tarmbakteriene
Stille betennelse knyttes de de fleste moderne sykdommer
Periodisk faste er noe av det beste du kan gjøre for helsen.

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

«Det er ikke vitenskapelig.» Nei, for blåbær kan ikke dobbeltblindes.

Vitenskap var ikke ment som våpen. Vitenskap er det åpne samfunnets vakre allemannseie. Vitenskap skal bygge bro. Men noen bruker vitenskap til å bygge mur.

Cøliaki og glutenintoleranse, hva er forskjellen?

Lenge trodde vi at den eneste reaksjonenen på gluten var cøliaki, en tilstand der immunforsvaret «overreagerer». Nå vet vi mer.

Kronisk betennelse: Dette du bør spise mer av, og mindre av

Smerter? Ubehag? Varige plager? Kronisk betennelse er starten på de fleste livsstilssykdommer. Se matens betydning.

Les mer om ...

«Det er ikke vitenskapelig.» Nei, for blåbær kan ikke dobbeltblindes.

Vitenskap var ikke ment som våpen. Vitenskap er det åpne samfunnets vakre allemannseie. Vitenskap skal bygge bro. Men noen bruker vitenskap til å bygge mur.

Cøliaki og glutenintoleranse, hva er forskjellen?

Lenge trodde vi at den eneste reaksjonenen på gluten var cøliaki, en tilstand der immunforsvaret «overreagerer». Nå vet vi mer.

Kronisk betennelse: Dette du bør spise mer av, og mindre av

Smerter? Ubehag? Varige plager? Kronisk betennelse er starten på de fleste livsstilssykdommer. Se matens betydning.

– Angelica(10) skal bli frisk med mat som medisin!

Når barn får kreft, prøver legene å skåne foreldrene. Men mamma Ekaterina ville ikke skånes, hun ville vite: Kunne vi gjort noe annerledes?

Helsedirektoratet om dosering av vitamin D: – Vi følger WHO

Helsedirektoratet: – Høye doser av D-vitamin er toksisk.