Allmennleger: – Vi frykter at «datalegen» skal erstatte mennesket og klinisk skjønn

Tallenes makt, troen på tester og politisk styring av folks atferd med R-tallmagi. Matematiske modeller, stordata og kunstig intelligens peker mot en autoritær styringsmodell, skriver allmennlegene.

Aksel Tveråmo, lege og spesialist i allmennmedisin
Ludwig Aigner, lege og spesialist i allmennmedisin
Photo by National Cancer Institute on Unsplash

Dette er del to i artikkelserien «Forsvarstale for legens kliniske skjønn.» Første artikkel er her.

Allmennlegen kan ikke erstattes av roboter. På befolkningsnivå opplever vi som leger at medisinfaget i økende grad styres av tall. Hvis vi oppfatter tall som sannhet som ikke trenger tolkning, gjør vi oss til roboter i et autoritært, byråkratisk system. Da kan helsevesenet fjerne allmennlegen og forholdet mellom lege og pasient.

Folk følger «god samfunnsmoral» ved ikke å stille spørsmål og å adlyde «anbefalinger» som er skjulte tvangspålegg.
-Annonse-

Vi frykter at «doctor-bots» skal erstatte den medisinske klinikeren. Klinikeren diagnostiserer og behandler på individnivå; vurderer individets risiko for sykdom og sannsynlighet for tilfrisking. Vi leger kan bruke teknologi og tall på gruppenivå fra stordata som støtte for klinisk skjønn, men tall kan ikke erstatte mennesker.

Et tenkt, praktisk eksempel:

Folk med helsebekymringer og -plager kan på en nettside for det offentlige helsevesenet krysse av på skjemaer for ulike fysiske og psykiske symptomer og få en symptomprofil med poengscore.
En matrise gir en elektronisk diagnose, en elektronisk resept til nett-apoteket og en elektronisk sykemelding via NAV.
Hvis sykemeldingen varer lenger enn de 16 dagene som arbeidsgiver må betale for, -og som innebærer at NAV overtar utgiftene til sykepengeutbetaling-, kan NAV kreve videre utredning.
Det kan skje med pålegg om hvilke blodprøver som må tas på et offentlig laboratorium for utredning av ulike diagnoser.
Kunstig intelligens kan statististisk beregne sannsynlighet for fysisk og psykisk diagnose, hvilke medisiner som virker, hvilke behandlingsformer som er mest effektive, og prognose med forventet lengde og pris av behandlingsforløp.

Ovenstående representerer et system med kunstig intelligens der maskiner oppdaterer programvaren ved automatisk innhenting av ny informasjon. Dette informasjonssystemet er i første omgang billigere enn å ansette leger som gjør kliniske vurderinger, men i neste omgang kan det bli dyrere på grunn av feil.

Metoden for politisk atferdsstyring bygger på det psykologiske prinsippet om straff og belønning.

Maskiner kan ikke erstatte allmennleger

Samfunnsformen med systemstyring via matematiske modeller, stordata og kunstig intelligens som analyserer rådata peker mot en autoritær styringsmodell. Legeklinikeren trenger ikke å tenke selv hvis tallene representerer sannhet og trygghet.

Folket trenger heller ikke å tenke selv. De følger «god samfunnsmoral» ved ikke å stille spørsmål til myndighetene, og å adlyde anbefalinger som i realiteten er skjulte tvangspålegg.

Metoden for politisk atferdsstyring bygger på det psykologiske prinsippet om straff og belønning. Fra dagligtalen kjenner vi dette som «pisk eller gulrot»; dyrepasseren som pisker eller lokker med gulrot for å få eselet med vogna i riktig retning. Mennesker har høyere kognitiv funksjon enn dyr. For å få mennesker til å bevege seg i ønsket retning, må myndighetene ta i bruk menneskets forestillingsevne. I spørsmålet om atferdsstyring under Sars-CoV-2- virusepidemien, lagde myndighetene mentale forestillinger som styringsprogram. R-tallet (replikasjons-tallet) representerer hvor mye et virus formerer seg.

Under pandemien ble folk regulert med tall og psykologi

Via media ble R-tallet brukt som psykologisk pisk og gulrot etter følgende modell:

R-tallet øker som tegn på mer smitte:

Med medias hjelp regulerte myndighetene samfunnet i retning av å straffe Folket mer, ved å «stramme inn» på sosialt samvær. Det psykologiske budskapet ble: «fordi du har vært ulydig, får du ikke gå ut og leke med de andre barna.»

R-tallet minker som tegn på mindre smitte:

Myndighetene regulerte da samfunnet i retning av mer belønning av Folket ved å «slippe opp». Det psykologiske budskapet ble: «du har vært lydig, så nå skal du få du lov til å gå ut å leke med de andre barna».

Smittetall i form av antallet positive PCR-tester og R-tall er derimot mer nyttige som instrument for politikernes atferdsstyring enn for legeklinikeres diagnostikk og behandling av virussykdom.

Vi vil fortsette å rope ut vår forsvarstale for legens kliniske skjønn.