Konspirasjonsteorier: Det er menneskelig å sette merkelapper på informasjon, det gir følelse av kontroll. Vi eier informasjonen, den eier ikke oss. Men noen ganger kan vi gå for langt.
Av Eirik Værnes på Patreon. Artikkelen ble først publisert der.
Bildet er tatt av Markus Winkler fra Pixabay
Konspirasjonsteorier og “sannhetens” voktere – faktasjekkerne: Hjemme har jeg bokser å legge tingene mine i. Nøkler, kort og kvitteringer går i én boks. Kamera, minnepinner og ledninger ligger i en boks i et skap. Ladere ligger i en boks på kjøkkenet.
Informasjon som er hentet fra nettet og printet ut er lagt i mapper. Skrivesaker har sin egen hylle. Notater til skriveprosjekter ligger i egne bokser i bokhylla. Disse har lokk på så de ikke stikker av gårde om natten.
-Annonse-
Jeg klarer ikke å jobbe hvis det er rotete rundt meg. Det er deilig å ha orden.
Boksen merket “konspirasjonsteorier”
Omtrent sånn ser jeg for meg at det må føles for dem som putter alt de ikke forstår og det som utfordrer deres verdensbilde, i en boks merket ‘konspirasjonsteorier’. Det må være en lettelse.
Når det er rotete rundt meg, trekkes tankene stadig til det som ikke ligger på plassen sin. Oppvasken roper til meg fra kjøkkenbenken. En skitten kjele utfordrer meg til kamp. Leketøy på gulvet, sammenkrøllet papir, klesplagg slengt i et hjørne. Det er en myr som truer med å sluke meg. Jeg prøver å bevege meg fremover, men den trekker meg ned. Litt rot blir fort til mer rot, helt til det blir til en virvel som drar meg ned i en tilstand av tiltaksløshet og mentalt forfall.
Når jeg har lagt alt i en boks, ser jeg bare utsiden av boksen. Det har funnet sitt hjem. Verden er trygg. Jeg er trygg.
Boksene har reddet meg fra stagnasjon.
Fakta?
Gåte:
Hva skiller en konspirasjonsteori fra virkeligheten?
Svar: Omtrent seks måneder.
Det du legger i ‘konspirasjons’-boksen, ligger der trygt i omtrent seks måneder før du må ta det ut og revurdere. Da har vanlig hovedstrømsmedia ofte blitt nødt til å se nærmere på de helsprø konspirasjonsteoriene. Som ikke var konspirasjonsteorier, men som bare hadde fått stempelet. Kanskje fordi det var i noens interesse å ikke snakke om dem.
Laboratorielekkasjen
Noen eksempler:
Det var lenge vedtatt at koronaviruset stammet fra flaggermus og ble spredt gjennom et marked i Wuhan. De som pekte på at det fantes andre teorier rundt hvordan viruset kunne ha spredd seg, ble anklaget for å spre falsk informasjon.
Tidligere forskningsdirektør Alexandra Henrion Caude i video: Om “gain of function” og om stempling av dem som tvilte på at viruset stammet fra markedet i Wuhan.
Professor Eivind Hovig ved UiO: – Visst er det eksperimentell genterapi med mangelfull forskning.
Slike artikler kunne få klistremerket «false information». Det medførte at artiklene nådde færre lesere, og i verste fall kunne den som delte informasjonen bli kastet ut av plattformen for en periode.
Det skjedde med Hemali i august 2022.
I juni 2021 kom det frem at teorien om en lekkasje ikke kunne utelukkes. Plutselig var det ikke bare en vill konspirasjonsteori.
I 2023 uttalte FBI og det amerikanske energidepartementet at en lekkasje fra laboratorie var sannsynlig.
Fra konspirasjonsteorier til sannsynlig
«Først ble det nærmest sett på som en konspirasjonsteori. Nå blir det stadig mer gjengs å hevde at covid-19 stammer fra et laboratorium,» skrev Aftenposten 14. mars 2023. Den norske virologen Karoline Bragstad mener at «teorien om en lablekkasje er like sannsynlig som teorien om at viruset ble overført direkte fra dyr til mennesker».
Dette er et eksempel på hvordan faktasjekkere altfor lett for å konkludere, basert på forskere som de har valgt å lytte til.
Vi har hørt mantraet: «follow the science». Men hva er «science»? Og hvordan kan man med sikkerhet hevde at det synspunktet man selv sitter på er korrekt? Til den grad at man er villig til å begrense folks mulighet til å ytre seg og legge frem alternative teorier?
Det har ingenting med «science» å gjøre, men med totalitær tankegang.
Grafén i koronavaksinene
I juli 2021 skrev Derimot.no om spanske forskere som hadde funnet det giftige stoffet grafenoksid i Pfizer-vaksinen. Konklusjonen i rapporten om funnet lød slik: «Rapporten gir indikasjoner om tilstedeværelsen av grafen i Pfizer-BioNTech Covid-19-vaksineprøven.» Det burde gjennomføres flere analyser, mente forskerne.
Professor Campra Madrid, som var den som ledet forsøket, kom ikke med noen bombastiske påstander, kun med resultatet av sitt forsøk. Men faktasjekkere påstod at koronavaksinene ikke inneholdt grafenoksid fordi det ikke sto i innholdsfortegnelsen.
Nyhetsbyrået AP ringte til Pfizer for å høre om dette var sant. Det blir omtrent som å ringe til mafiaen for å få svar på om politiet er på rett spor når de har anklaget dem for mord.
Faktisk.no benyttet anledningen til å forsøke å diskreditere Astrid Stückelberger.
Nå har det kommet frem at grafenoksid faktisk ble brukt i prosessen med å lage vaksinene. Er det da så utenkelig at det kan være rester av stoffet i vaksinene? Ikke vet jeg, men det jeg er rimelig sikker på, er at vi hadde kommet nærmere et svar med en åpen holdning og mer forskning på saken. I stedet legges det lokk på diskusjonen, som om vi hadde alle svarene før vi i det hele tatt hadde undersøkt.
Faktasjekk av BMJ
Det ble spesielt latterlig da det medisinskvitenskapelige tidsskriftet British Medical Journal (BMJ) ble «faktasjekket» og fikk stempel av Facebook for en av sine artikler.
Store Medisinske Leksikon skriver om BMJ:
«(BMJ) er et av verdens høyest rangerte vitenskapelige tidsskrift innen generell medisin.
The BMJ regnes som en av «de fem store» innen medisinsk publisering, sammen med The New England Journal of Medicine, The Lancet, JAMA og Annals of Internal Medicine. For forskere henger det svært høyt å få publisert vitenskapelige artikler i dette tidsskriftet. Både fagfellevurdering og redaksjonell vurdering er meget streng og grundig.»
Lead Stories, nettstedet som faktasjekket BMJ, meldte om «hoax alert».
Stemplet av “faktasjekkere”, men hva var feil?
Artikkelen til BMJ gjaldt en etterforskning av Ventavia, et av selskapene som hjalp Pfizer med utviklingen av Covid-19-vaksinen og den dårlige praksisen som foregikk der. BMJ skriver at artikkelen gikk gjennom den samme, strenge vurderingen som andre artikler publisert i tidsskriftet gjør.
Facebooks samarbeidspartner Lead Stories utførte faktasjekken av artikkelen med det resultatet at BMJs artikkel ble stempelet hvis det ble delt. Det ble skjøvet lenger ned i feeden og slik mindre synlig for brukere av sosiale medier.
BMJ sendte en forespørsel til Facebook om å fjerne stempelet, og kommenterte fakta-sjekkingen.
Redaktørene i BMJ, Fiona Godlee og Kamran Abbasi, skrev at Lead Stories ikke klarte å vise til hva det var BMJ tok feil i i sin artikkel, selv om faktasjekkerne stempler artikkelen «Flaws Reviewed».
Så mye av det de alternative mediene har skrevet og advart om i tre år, har vist seg å være sant. Samtidig har informasjon blitt ignorert eller latterliggjort av hovedstrømsmedia og faktasjekkere med stemplene ‘false information’ og ‘fake news’. Dessuten har det blitt sensurert fra sosiale medier fordi de ikke er i tråd med den offisielle versjonen. Med det resultat at diskusjonen om de viktige temaene har blitt kvalt.
Det var kun én sannhet som var lovlig under koronaregimet – WHOs sannhet, Faucis, Høies, Nakstads og helsemyndighetenes sannhet. Faktasjekkerne jobbet for dem og sørget for å luke ut alle urenhetene i Facebook-feedene våre.
Sannhetsministeriet
Tankene mine finner veien til boken som best beskriver tiden vi lever i nå – 1984 – og funksjonæren Winston Smith. Han sitter ved sin pult, i åpent kontorlandskap i Sannhetsministeriet, og redigerer virkeligheten. Han bytter ut dissidenten Rutherford med en avdød person. Rutherford, tidligere medlem av partiet og prisvinner, er nå klassifisert som en ‘ikke-person’ og skal redigeres ut av verden. Slik endres virkeligheten.
Winston lever i en verden hvor den ytre virkeligheten er i konstant kamp med virkeligheten myndighetene skaper. Partiets motto er: «War is peace, freedom is slavery, ignorance is strength». Alle motsigelsene som Winston må leve med, overkommer han med tanke-metoden ‘double-think’.
«Double-think: the act of simultaneously accepting two mutually contradicting beliefs as correct.»
Det som er sannhet i dag, kan være løgn i morgen. Og da må advarslene på Facebook-innleggene endres.
Faktakjekk
Plages faktasjekkerne av samme tvil som Winston Smith? Skriver de i dagboken sin om kvelden og stiller spørsmålene som ikke får se dagens lys? Herjes de av tvil om natten? Jeg tipper nei. De løftes frem som eksperter og det de sier blir tatt på ‘face value’. Det må være en ganske behagelig tilværelse.
Kjekke faktasjekkere som høster ære og beundring for sin kunnskap og innsikt. Uavhengige faktasjekkere som jobber for VG, Dagbladet, NRK, TV2, Polaris Media og Amedia. Kreves det ‘double-think’ for å håndtere denne sannheten?
‘Double-think’ krever en innsats. Det er ressurskrevende å holde to motstridende tanker i hodet samtidig. Jeg tror at faktasjekkerne her praktiserer tankemetoden ‘no-think’. Altså, de reflekterer ikke over at de er en del av et større nettverk med forbindelser til sterke økonomiske krefter, og samtidig kaller seg uavhengige. Det er mer behagelig sånn.
Dette er bare spekulasjoner fra min side. Kanskje finnes det en Winston i blant dem, som febrilsk skribler ned sine tanker, mens han røyker Victory-sigaretter og gjemmer seg i en krok.
Kanskje denne herjede, men intellektuelt ærlige arbeideren etterhvert kan gi oss dyp psykologisk innsikt i faktasjekkerens mystiske sinn.
https://www.aftenposten.no/norge/i/BWwwxG/amerikansk-departement-mener-koronaviruset-trolig-stammer-fra-kinesisk-laboratorium-jeg-tror-ikke-vi-vil-faa-et-sikkert-svar-paa-hvor-koronaviruset-kom-fra
Pierre Kory: “Millions of lives lost” in Pandemic mainly from Pharma-Government Nexus.
Siste fra Hemali
Jon Holden i Hemalipodden: – Vi må skape et nytt system og lette folks byrder
Vitamin D kan bidra til å redusere kreftdødelighet.
Ukens byttetips: Derfor bør du bytte fra Biola til Kefir
4 Responses
Hva skiller en sannhets søkende fra en konspirasjon teoretiker? Dårene. God helg!
Sannhetsministeriet strekker seg langt i dag
Trist å se hvordan Wikipedia aktivt brukes for omskriving av virkeligheten og som gapestokk og sverting av enkeltpersoner, firma og alle som man ikke deler meninger med eller man ønsker å bli hørt. Disse wikipedia artiklene kommer først opp når man googler på navn, nærmest som en advarsel om at disse ikke må tas seriøst. Hemali har også fått sin artikkel. https://no.wikipedia.org/wiki/Helse,_Mat_%26_Livsstil
Gerd Liv Valla fant en grov feil om seg selv, men det var umulig å rette den opp. https://forskning.no/internett-samfunnskunnskap/kan-vi-stole-pa-wikipedia/2087691
WIKIPEDIA MEETS ITS OWN CLIMATEGATE – How wikipedia’s green doctor rewrote 5,428 climate articles. https://ep.probeinternational.org/2009/12/19/wikipedia%E2%80%99s-climate-doctor-how-wikipedia%E2%80%99s-green-doctor-rewrote-5428-climate-articles/
Media: For mange år siden leste jeg en tekst som gjorde inntrykk. Spørsmålet var; Hvordan får du 300.000 journalister til å gå i takt? Jo man kjøper opp mediene.
Det var om jeg ikke husker feil, Ronald Reagan (Han som angivelig ble løftet frem av Mafiaen i følge en NRK dokumentar: «Reagan – en skreddersydd president» 17.10.2016) som startet endringen av lover som skulle hindre monopolisering. Det ble fulgt opp og fullført av Bill Clinton i 1998.
I følge Business Insider var det i 1983 ca 50 selskaper som eide 90% av mediene i landet. I 2011 var det seks selskaper som kontrollerte 90% av mediene.
Og det blir stadig færre, spesielt når vi vet at disse selskapene blir styrtrike på enhver krise i verden , og det har vært mange av dem siden 2011. (Les Sjokkdoktrinen: Katastrofekapitalismens fremmarsj, av Naomi Klein).
Jeg mener å ha lest at fem store selskap kontrollerer det meste av mediene, også i Europa. Selv Schipstedt som blant mye annet eier VG og Aftenposten, har fått flere av dem på eiersiden. NRK følger de store foringsplattformene, men jeg tror det er mye rart som jobber i denne svært viktige kanalen, og for en rekke interesser.
Vi er hva vi eter, så det er viktig å fore oss riktig, – og for oss andre er det viktig å ikke ta alt som blir servert for god fisk.
Vi er massene, konsumerne og …stemmekveget. Merkelig ord media bruker; Stemmekveget! Er vi dyr? Flokkdyr som melkes, klippes og sendes ut på fellesbeite tre uker om sommeren. Fellesferie, heter det visstnok. https://snl.no/stemmekveg
Meningsmålinger er som skapt for å lede stemmekveget, de som er i tvil hva de skal stemme. Meningsmålinger, som med innsamling av data om oss, kan skreddersys.
I to meningsmålinger Nettavisen gjorde 22 November blant titusener av lesere over hele landet var det klar motstand mot koronapass, men da InFact på oppdrag fra Nettavisen gjorde en lignende undersøkelse, med bare 1050 personer ble svaret at hele 67,3 prosent av folket var positiv til koronapass. Blant nettavisens lesere var det henholdsvis 55 og 72 prosent motstand og i den ene hadde rundt 10.000 lesere over hele landet svart, mens den andre hadde over 80.000 svar.
Det er pussig siden både Nettavisen og Stavrum argumenterte for innføring av koronapass.
I en undersøkelse fra Universitetsavisa får journalistene 48 prosent tillit, men i en lik undersøkelse på samme tid fra Forskningsrådet, er tallet 25%. Det utgjør hele 23 prosent forskjell. (Universitetsavisa slettet kommentaren som bemerket dette)
Et annet problem med media er at majoriteten av forskerne er knallrøde og resultatene deres formidles av journalister hvor den store majoritet er knallrøde. Det fikk meg til å tenke på lærerne. Det finnes lite info på det i Norge, men en undersøkelse fra Danmark viser at 84 prosent av lærerne er røde. Det får meg også til å tenke på denne røde Woke bevegelsen som får enorm mediadekning.
En svensk politisjef sa for noen år siden at når kontantene forsvinner går vi rakt inn i et digitaldiktatur, og er det ikke rart hvordan vi stadig velger ledere som vil totalovervåke oss, og at vi ikke har noen alternativer? I min verden er de som vil overvåke andre redde for noe, og spesielt når man vil kontrollere alt, også ytringsfriheten som nærmest er borte i dag. For Norges del startet det med 22 Juli terroren. Det kom dramatiske endringer både i mediene og på nett.
Og det er lett. Alt er bygget som pyramider og med en liten klikk i toppen som kontrollerer hele kolossen.
Ved utgangen av 2017 ble det utgitt 223 betalte papiraviser i Norge. De fleste avisene i Norge er organisert i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) eller Landslaget for lokalaviser (LLA). I tillegg har vi Norsk Redaktørforening (NR) som er en interesse-organisasjon for redaktører og mellomledere i norske mediebedrifter.
Da er det vel lett å gå i takt på klima, korona, etc?
10 STRATEGIER FOR MEDIEKONTROLL IFØLGE NOAM CHOMSKY
1. Distraksjon – Den første formen for mediekontroll
Ifølge Chomsky er den mest vanlige av alle strategier for mediekontroll distraksjon. Det innebærer i utgangspunktet å flytte offentlig oppmerksomhet over til meningsløse eller irrelevante ting. Det er slik de holder våre sinn okkuperte.
De overbelaster også folk med informasjon eller understreker sportsbegivenheter, kjendiser og trivielle ting. Målet er å få folk til å miste fokuset på de virkelige problemene.
2. Problem-Reaksjon-Løsning
Noen ganger kan vi se at de som sitter med makten med vilje forsømmer, eller i det minste ikke egentlig tar opp, visse realiteter. De får sine borgere til å tro at det er et problem som trenger en utvendig løsning. For deretter å legge frem løsningen selv.
Dette er en strategi for mediekontroll som brukes ved upopulære beslutninger. For eksempel kan de med vilje fremstille en offentlig industri som å være verre enn den egentlig er fordi de vil privatisere den. Tanken er å rettferdiggjøre å selge den.
3. Den gradvise strategien
Målet her er å få publikum til å tillate ting som de normalt ikke ville akseptert. Hvordan? Ved å introdusere dem veldig gradvis, slik at folket ikke en gang vil legge merke til det før det er for sent.
Det er for eksempel det som har skjedd med reduksjonen i arbeidstakerrettighetene. I noen samfunn har de implementert regler eller arbeidsformer som gjør at folk til slutt synes det er normalt at en arbeidstaker ikke har noen garanti for trygd.
4. Utsettelse
Denne strategien får borgerne til å tro at de tar skritt som kan være dårlige på kort sikt, men kan lønne seg for hele samfunnet i fremtiden. «Hensikten rettferdiggjør midlene.»
Målet er at folk skal bli vant til de «dårlige» tingene og ikke avvise dem. Hvordan? Å få dem til å tenke på hvor bra det blir senere. Når tiden kommer, har «normaliseringseffekten» allerede gjort jobben sin. Folket protesterer ikke når de ikke får det de ble lovet.
5. Å behandle folk som barn
Mange tv-meldinger, spesielt reklamer or annonser, snakker til folk som om de er barn. De bruker meget strategiske uttrykk, ord og holdninger toppet med en glorie av uskyldighet.
Poenget er å bryte gjennom folks forsvar. Det er en form for mediekontroll som prøver å drepe folks kapasitet for kritisk tenkning. Politikere bruker også disse taktikkene, ved at de utgir seg for å være faderlige figurer.
6. Å velge den emosjonelle veien
Dukkemesterne vil ikke aktivere folks logiske og tenkende sider. De ønsker å røre opp emosjoner og nå folks underbevissthet. Derfor er så mange av disse meldingene fulle av emosjonelt innhold.
Poenget er å forårsake en slags «kortslutning» i rasjonelle tankeprosesser. De bruker emosjoner for å fange den generelle betydningen av meldingen, men ikke detaljene. Dette er en annen måte de dreper folks evne til kritisk tenkning på.
7. Å holde offentligheten uvitende
Å holde folk uvitende er et av hovedmålene til de som sitter med makten. Uvitenhet betyr å ikke gi folk verktøyene de trenger for å analysere ting for seg selv. Det betyr å fortelle dem de interessante delene, men aldri å avsløre hva som foregår bak scenen.
Å holde offentligheten uvitende betyr også å ta fokus vekk fra utdanning. Det resulterer i et stort gap mellom kvaliteten på privat og offentlig utdanning. De hysjer ned folkets tørst etter kunnskap og gjør intelligens ubetydelig.
8. Å gjøre offentligheten selvtilfreds
De fleste trender og moter kommer ikke bare ut av ingensteds. Det er nesten alltid noen som setter dem i bevegelse og fremmer dem. De gjør det for å skape homogeniserte smaker, interesser og meninger.
Mediene fremmer konstant visse moter og trender. De fleste av disse trendene har å gjøre med en lettsindig, unødvendig, til og med latterlig livsstil. De overbeviser folk om at det å oppføre seg på denne måten, bare er det som er i stil.
9. Forsterking av selvbebreidelse
En annen strategi for mediekontroll er å få folk til å tro at det er dem, og kun dem, de har å skylde på for sine problemer. Enhver dårlig ting som skjer er helt og holdent på grunn av dem. Det er slik de får folk til å tro at deres miljø er perfekt, og hvis det er noe galt, er det deres egen feil.
På grunn av dette, forsøker folk å passe inn i sitt miljø for så deretter å føle skyld når de ikke klarer å passe inn perfekt. De feilplasserer alt det sinnet systemet forårsaker, og skylder uendelig på seg selv i stedet.
10. Å kjenne folk bedre enn man kjenner seg selv
I løpet av de siste tiårene har vitenskapen gitt oss tilgang til rikelig kunnskap om menneskelig biologi og psykologi. Men denne informasjonen er, dessverre, fortsatt ikke tilgjengelig for de fleste av oss.
Bare en liten bit av den informasjon når ut til offentligheten. I mellomtiden har eliten all denne informasjonen og bruker den som de selv vil. Igjen kan vi se hvordan uvitenhet gjør det lettere for de med makten å styre samfunnet i den retningen som er best for dem selv.
Målet med alle disse strategiene for mediekontroll er å gjøre verden til det som de mektigste menneskene vil ha den til å være. De blokkerer alles evner til kritisk tenkning og frihet. Men det er vårt ansvar å stoppe denne passive kontrollen de vil utøve over oss. Vi må kjempe mot denne kontrollen, disse strategiene for å dempe oss og holde oss føyelige, med alle de midlene vi kan oppdrive. https://utforsksinnet.no/10-strategier-mediekontroll-noam-chomsky/
Schibsted i Norge Bonnier i Sverige. Men er det noen som tør uttale seg om elefanten i rommet? Et tips: Blackrock. Med ref til butikk hyllene og hvordan vi lar oss lede. Et eksempel. Coca Cola.
I recently tried for the treatment of the beforehand everything and I be compelled assert, I’m impressed with the results. I felt more blas‚ and at artlessness, and my longing was significantly reduced. The CBD gummies tasted pronounced and were casual to consume. I’ll unquestionably be using them again and would suggest them to anyone looking after a expected in the way of to alleviate stress and anxiety.