fbpx

Korona: Nå må akademia og cowboy møtes!

God forskning blir ikke feil. Men med korona ser vi igjen at vitenskap brukes som skyts mellom «akademia» og «cowboy».


julia schreiner benito redaktør av Hemali

hemali Mening: Av redaktør Julia Schreiner Benito


Vi venter på vaksinen, og vi venter på effektiv, dokumentert behandling av Covid 19.
Mens vi venter, spisses spliden mellom ideologiske akser.
Argumentene fra «det høye akademia» synes uangripelige. Stemmene derifra skinner som forbilder for den vitenskapelige dyd. I motsetning til «cowboyene».
Men hva om fremskritt skjer – nettopp i møtet mellom akademia og cowboy?

Leger: Covid 19 likner på blodforgiftning

Er det lurt å kreve randomiserte, kontrollerte studier som eneste evidensgrunnlag for anbefalinger tidlig i en pandemi?
USA, mars 2020: Det er ikke cowboyer som innkalles til hastemøte. Men en rekke internasjonalt anerkjente leger og forskere. De undrer: Blant Covid 19-pasienter på standardbehandling, hvorfor dør så mange av akutt respirasjonssvikt?
Professor Paul Marik leder arbeidsgruppen, han er sjef ved avdelingen for lungemedisin ved Eastern Virginia Medical School i Norfork.
Mariks spesialfelt er infeksjoner, Covid-19 Critical Care Alliance blir opprettet.
Etter å ha studert kliniske og patologiske data om Covid 19, og etter faglige, internasjonale diskusjoner, finner fagfolkene en interessant kobling: Covid 19 likner på blodforgiftning.
Kunne Mariks behandlingsprotokoll for blodforgiftningspasienter også hjelpe dem med Covid 19? 

Forskning: Minst fem ganger redusert dødelighet

Behandlingsprotokollen MATH + blir publisert, og oversatt til mange språk.
Men hemali bekjent har kun to sykehus systematisk tatt denne i bruk hos Covid 19-pasienter: United Memorial Hospital i Houston og Norfolk General Hospital i Norfolk.
Alliansen Front Line har fulgt pasientene nøye. 5. august viste de en case-studie av resultatene: av flere enn 300 pasienter som tidlig ble behandlet med MATH + -protokollen, var gjennomsnittlig sykehusdødelighet rundt fem prosent.
Til sammenligning var gjennomsnittlig dødelighet på nesten 23 prosent ved sykehus som brukte den standardiserte behandlingen.
I Norge vurderes kun deler av protokollen som behandling ved alvorlig Covid 19: steroider og blodfortynnende.  

Professor: Endring er vanskelig når noe er standardisert

Ørjan Olsvik, professor ved institutt for medisinsk biologi ved Universitet i Tromsø:
– I en situasjon hvor folk dør, bør en kunne gjøre hva som helst så lenge det ikke er skadelig. Jeg har hørt om protokollen, men ikke satt meg inn i den. Protokollen kan ikke brukes i behandling før en studie som viser effekt er fagfellevurdert og publisert i journaler som The Lancet eller Nature. 
– Du må ha en kontrollgruppe for statistisk å vise at protokollen ikke kan skade. En casestudie på 300 mennesker forteller lite. Du må opp i 30 00 mennesker i tredje fase, utprøvingsfasen, for eksempel i en vaksinestudie. Endring er vanskelig når noe er standardisert.
– For vanskelig?
– Jeg vet ikke, sier Olsvik.

En epidemi bør gi gode muligheter for klinisk forskning. Praktiske, enkle studier kunne undersøkt ulike intervensjoner, som denne protokollen. Vi kunne fått gode svar.

Fra «akademia» hevdes at:

  • Enhver behandling som ikke har blitt bevist i en dobbeltblindet, randomisert kontrollert studie er eksperimentell.
  • Eksperimentelle behandlinger bør begrenses til randomiserte kontrollerte studier.
  • Utenom slike, bør pasienter bare behandles med støttende pleie.

Fra «cowboyene» hevdes at:

  • De færreste sykehus har tilgang til randomiserte, kontrollerte studier, så praksis kun ut ifra slike er urealistisk.
  • Støttende pleie ved Covid 19 er ikke nok.
  • Noen inngrep som ikke har vist seg effektive i Covid 19 er likevel fornuftige.

Tre ned fra tårn og hest!

«Riktige» svar finnes ikke. Dyktige, velmenende fagfolk er uenige. Og spliden mellom «akademia og cowboy» stjeler tid og oppmerksomhet.
–Forskningens struktur har sviktet, slik har den ideologiske kampen oppstått, skriver Josh Farkas i det medisinske tidsskriftet Emcrit.
Vi har blitt så vant til denne strukturelle svikten at vi ikke erkjenner det som et problem, mener Farkas.

I stedet for krangling om bruk av eksperimentell behandling, bør akademia og cowboy sammen vurdere effektive og etiske metoder for forskning under en epidemi. En start er at partene stiger ned fra tårn og hest. For bakkekontakt og dialog.

Mer fra hemali

Gry Hammer: – Trist at dyremat er blitt æsj og fy
hemalis redaktør: NRKs farlige unnlatelsessynd
«Skolemedisinere» og «alternativere»: – Vi må snakke sammen!

Mer om protokollen

https://www.evms.edu/media/evms_public/departments/internal_medicine/EVMS_Critical_Care_COVID-19_Protocol.pdf

MATH: intravenøs metylpredisolon, høydose intravenøs askorbinsyre, høydose tiamin og heparin. Plusstegnet står for valgfrie, ytterligere inngrep: melatonin, sink, vitamin D3, et statin, famotidin og intravenøst ​​magnesium.

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

«Det er ikke vitenskapelig.» Nei, for blåbær kan ikke dobbeltblindes.

Vitenskap var ikke ment som våpen. Vitenskap er det åpne samfunnets vakre allemannseie. Vitenskap skal bygge bro. Men noen bruker vitenskap til å bygge mur.

Cøliaki og glutenintoleranse, hva er forskjellen?

Lenge trodde vi at den eneste reaksjonenen på gluten var cøliaki, en tilstand der immunforsvaret «overreagerer». Nå vet vi mer.

Kronisk betennelse: Dette du bør spise mer av, og mindre av

Smerter? Ubehag? Varige plager? Kronisk betennelse er starten på de fleste livsstilssykdommer. Se matens betydning.

Les mer om ...

«Det er ikke vitenskapelig.» Nei, for blåbær kan ikke dobbeltblindes.

Vitenskap var ikke ment som våpen. Vitenskap er det åpne samfunnets vakre allemannseie. Vitenskap skal bygge bro. Men noen bruker vitenskap til å bygge mur.

Cøliaki og glutenintoleranse, hva er forskjellen?

Lenge trodde vi at den eneste reaksjonenen på gluten var cøliaki, en tilstand der immunforsvaret «overreagerer». Nå vet vi mer.

Kronisk betennelse: Dette du bør spise mer av, og mindre av

Smerter? Ubehag? Varige plager? Kronisk betennelse er starten på de fleste livsstilssykdommer. Se matens betydning.

– Angelica(10) skal bli frisk med mat som medisin!

Når barn får kreft, prøver legene å skåne foreldrene. Men mamma Ekaterina ville ikke skånes, hun ville vite: Kunne vi gjort noe annerledes?

Helsedirektoratet om dosering av vitamin D: – Vi følger WHO

Helsedirektoratet: – Høye doser av D-vitamin er toksisk.