fbpx

Kreft: Det mangler ikke varme hender. Men god behandling mangler. Det er ikke feiringens tid.

«Behandlingen har utviklet seg enormt siste tiår.» Fremstillingen av kreftbehandling som en suksess hindrer erkjennelse og nytenkning.


julia schreiner benito redaktør av Hemali

hemali Mening: Av redaktør Julia Schreiner Benito


Tid for feiring? Stadig flere får kreft, stadig flere lider. Globalt er kreft den viktigste årsaken til for tidlig død. Verdens kreftrapport anslår at forekomst og dødelighet globalt vil fortsette å øke de kommende tiår.
Verken kreftpasienten eller forskningen er tjent med at vi fremstiller kreftbehandlingen som en suksess. For myten om suksess hindrer erkjennelse, fornyet innsats, nye teorier og komplementære behandlingsmuligheter.
I VG i august er enda en fremstilling av kreftbehandlingen som en suksess.

Norske retningslinjer begrenser

Hvorfor er Tyskland førstevalg for “helseturister” i fra Øst-Europa, Russland og Midtøsten? Trolig fordi tyske leger kan ta i bruk ikke-autoriserte substanser etter eget skjønn når etablerte protokoller mislykkes.
I USA har over 40 stater fått “Right to try law” som gir “uhelbredelig” syke mye frihet, og tilgang til eksperimentell behandling.
Care Oncology Clinic i London kombinerer skreddersydd behandling med velprøvde medikamenter som tradisjonelt har blitt benyttet mot andre lidelser enn kreft.
I Sveits, Russland, Israel og Kina kan også leger benytte et mye større spekter av metoder enn det norske leger kan.

Har vi lett på feil sted?

Kan det tenkes at vi har lett på feil sted? At vi har noe å lære utenfor «norske retningslinjer»?
Det er undringens og erkjennelsens tid. Ikke feiringens.
Likevel virker norske onkologer og forskere begeistret:
«Bedret overlevelse er et resultat av de fremskrittene vi har gjort innen kreftbehandling.»
Ettersom flere får kreft, blir flere behandlet og helbredet. I dag får én av tre nordmenn kreft, i 1970 var tallet én av ti, i 1920 var det én av tjue.
Mange viser til synkende dødstall for å underbygge behandlingens «suksess». Tallet har riktignok sunket siden 1980. Men den reduksjonen skyldes knapt bedre behandlinger, hovedsakelig skyldes den tidlig diagnose, kirurgi, stråling og færre røykere.
At flere blir kurert for kreft er gammelt nytt, så hvorfor sminke dagens virkelighet?

Lege, kreftoverlever og forfatter Øyvind Torp:
– Prekært behov for annen kost til kreftpasienter.

«Genfeil og uflaks» Virkelig?

«Kreft skyldes genfeil og uflaks».
Våre gener endrer seg ikke gjennom tiår, derfor gir onkologi – læren om «kreftgener» – begrenset nytte. Kreft knyttes først og fremst til miljø og livsstil.
Forskerne var oppglødde etter oppdagelsen av onkogener rundt 1970. Altså genene som skulle forårsake kreft. Nå skulle vi helbrede alle!
Flere tusen forskermilliarder dollar senere har det ikke skjedd. Men industrien er blant dem som høster. Johnson & Johnson, for eksempel, er verdt 2,5 ganger det norske statsbudsjettet.
I fjor var Kreftforeningens anskaffede midler 785 472 550 kroner, siste 20 år over fem milliarder. Altfor få av kronene går til forskning på bakenforliggende årsaker til kreft. Årsaker som knyttes til våre moderne liv.

Cellegift har marginal virkning

«Prognosen ved kreft er bedret dramatisk, ved noen krefttyper blir alle friske. Kirurgi, stråling og cellegift er hovedårsaken.»
Cellegift har marginal virkning. I USA er aldersjustert dødelighet for alle kreftformer forbedret med kun fire prosent siden 1950, ifølge den amerikanske onkologen Azra Raza. I sin bok «The first Cell. And the Costs of Pursuing Cancer to the Last, skriver hun:
«95 prosent av de eksperimentelle medikamenter som kommer på markedet mislykkes. Ved de resterende fem prosentene har 70 prosent av dem null effekt på overlevelse, mens 30 til 70 prosent faktisk skader pasienten».
Raza påpeker at av de tre millioner publiserte artiklene om kreft, er 70 prosent av dem ikke reproduserbare.

Av de som overlever, sliter mange med senskader av behandlingen.

Unntak finnes. Ved enkelte typer blodkreft, benmarg, lymfesystemer og kreft hos barn har forskningen gitt god behandling og overlevelse. Likevel: I snitt dør hver tredje kreftpasient på norske sykehus. Av de som overlever, sliter mange med senskader av behandlingen.

Kreftmedisin er først og fremst livsforlengende

«Tre av fire kreftpasienter blir friske.»
Dersom du er kreftfri fem år etter diagnosen, regnes du som en «overlever.» Om vi inkluderer alle dem som får tilbakefall og dør etter fem år, ser vi andre tall. Typisk kommer kreft tilbake, og i forverret form. Derfor rettes kreftmedisinen mest mot livsforlengende behandling: å utsette tilbakefall.
Av de 72 kreftmedisinene som kom på markedet mellom 2002 og 2014, forlenget den gjennomsnittlige medisinen levetiden med 2,5 måneder.
Tenk at våre myndigheter forsvarer å ha gitt én bransje monopol på behandlingen ved så dårlige resultat! Kan Kreftforeningens avdelingen for «kommunikasjon, påvirkning, dialog og rådgivning», som nå utgjør 36 årsverk, ta noe av «æren»?

Nei, kreft skyldes ikke «gener og uflaks».
Nei, kreftbehandlingen er ingen suksess.
Det er tid for erkjennelse, ikke for feiring.

Mer fra hemali

Vidar: – Ødelagt av medikamenter
Hjelp ungdommen din mot frie valg: Hold munn!
Gry Hammer om «skolemedisinere» og «akademia»: Vi må snakke sammen!





Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

Siste tall om bivirkninger etter vaksinering: – Høye tall for de unge

Med tiden får vi bedre data om vaksinenes fordeler og ulemper. Som tall fra over 166 sider fra Eudravigilance.

«Alle» leser steigan nå. –Om vi slapp sensuren, ville tallene eksplodert.

Pål Steigan startet blogg i 2011. Nå er steigan.no landets største motstandsavis. – Jeg kan ikke tro det, hvor ble de andre av?

Slik har barnehagen vært med restriksjoner og smittevern

På tide å la barnehagene organisere seg selv etter barnehagelovens paragraf tre. For barnets beste.

Les mer om ...

Siste tall om bivirkninger etter vaksinering: – Høye tall for de unge

Med tiden får vi bedre data om vaksinenes fordeler og ulemper. Som tall fra over 166 sider fra Eudravigilance.

«Alle» leser steigan nå. –Om vi slapp sensuren, ville tallene eksplodert.

Pål Steigan startet blogg i 2011. Nå er steigan.no landets største motstandsavis. – Jeg kan ikke tro det, hvor ble de andre av?

Slik har barnehagen vært med restriksjoner og smittevern

På tide å la barnehagene organisere seg selv etter barnehagelovens paragraf tre. For barnets beste.

Debatten med Svein Østvik: Kjennes det godt, NRK?

Jeg har fått innsikt i noe som skjedde i forkant av Debatten med Svein Østvik. «Folkeopplysning», kalte NRK det da kritikken kom. Nei. Mine skattepenger gikk til regissert, offentlig ydmykelse.

Når Aftenbladet setter stråmenn i gapestokk

Så gjennomsyret av nedlatende holdninger, at man lurer på om den anonyme kommentatoren egentlig er uinteressert i et fritt ordskifte. Eller bare har hatt en dårlig dag på jobb.