Sykepleier Balstad har snevret sin masteroppgave til hva som feiler dem med et annet medisinsk syn enn henne. I Dagens Næringsliv blir psykologiseringen generøst mottatt.
Meningsytring av Kjetil Tveit, først publisert på hans Facebookside.
Det er ikke hverdagskost å få skrive om sin masteroppgave i Dagens Næringsliv. Ytringen fra spesialsykepleier Balstad lille julaften lyder Her er triksene antivaksefolkene bruker i sosiale medier. Oppgaven er ikke lenket til i artikkelen, men ut fra skriveriet har hun ikke satt seg inn i argumenter for eller imot sitt medisinske syn. Hun har satt seg inn i menneskene bak synet, og sykeliggjort dem.
Medisinske fakta har endret seg siden oppgaven ble skrevet
Sunniva Balstad skrev sin oppgave i vår. Innen medisinske sannheter er det lang tid. I vår var den medieframstilte «sannheten» at mRNA-vaksinen har smittereduserende effekt. Massemediene pumpet ut det budskapet, direkte og indirekte. Dermed tok de fleste for gitt at man med den «sannheten» i hånd kunne ekskludere de uvaksinerte.
Uten smittereduserende effekt ville det vært enda mer absurd å avinvitere uvaksinerte venner og familie julen 2021.
-Annonse-
Jeg undersøkte saken
Mange av oss “antivaksefolk” hadde undersøkt saken. Selv spurte jeg Pfizer Norge i e-post, og fikk svar allerede våren 2021. De hadde ikke innhentet bevis på smittereduksjon slik en vanligvis gjør, lød svaret fra Pfizer. Nå er den offisielle «sannheten» at vaksinen ikke reduserer smitte likevel. En forsinkelse i kommunikasjonene der.
Menstruasjonsforstyrrelser inngår nå som bivirkning
Da Balstad skrev oppgaven sin, var «sannheten» at prevensjon og annet, men neppe vaksinen, forårsaket de enorme blødningene og mens-smertene mange hadde etter mRNA-vaksinen. Fra oktober 2022 er menstrasjonsforstyrrelser oppført i Felleskatalogen som én av bivirkningene fra vaksinen.
Vi vet også nå mye mer om hjertesykdom og økt forekomst av blodpropper. Trolig får vi også her flere innrømmelser med tiden.
På viktige punkt har de som var avventende til mRNA-vaksinene, disse som Balstad kaller “antivaksefolkene”, fått mer rett enn galt.
Det later til at et premiss for Balstads oppgave og kronikk i DN er at hun hadde endelige svar på medisinske spørsmål om mRNA-vaksinene. Siden var det bare å psykologisere meningsmotstanderne for å få studiepoeng. Hun saumfarte Instagram og Facebook for å «undersøke» hva som feilte disse villfarne.
De innlærte frasene
Og ganske riktig; man finner det man leter etter. Så brukte Balstad de innlærte frasene. Artikkelen bugner av de loslitte, forutinntatte, intetsigende og nedsettende begrepene: «antivitenskapelig kommunikasjon», «antivaksinefolkene», «ekkokammer», «desinformasjon» og så videre.
Balstad understreker sine poeng med at “antivaksefolkene” bruker troverdighet, følelser og logikk (ethos, phatos og logos) i sin kommunikasjon. Hun nevner ingenting om hvorvidt hun i sin oppgave har en referansegruppe med «provaksere» som eventuelt IKKE bruker slike virkemidler.
Hvis Balstad mener at noen hyppig bruker slike virkemidler, er det interessant med en sammenligning. “Mye” må være mye i forhold til noe.
Virkemidler som spiller på følelser ble brukt av media og myndighet
Ble det ikke nettopp brukt følelser når man henviste til at bestemor kunne dø hvis du ikke vaksinerer deg? At de uvaksinerte snylter på andres gruppeimmunitet? At vaksinering er en “borgerplikt” og “dugnad”?
Brukte man ikke troverdighet når man gjentok at man måtte “stole på forskningen og fagfolkene og konsensus”?
Prøvde man ikke å bruke logikk i gjentagelsene av at det er påbudt med sertifikat for å kjøre bil, og derfor må det kunne være påbudt med vaksine? Den ble brukt selv om den ikke var særlig logisk.
Hva betyr “helsefremmende” beslutninger?
I avsluttende avsnitt skriver Balstad:
«Innsikt i antivitenskapelige kommunikasjon er vesentlig for best å ta selvstendige og helsefremmende beslutninger.»
Så da jeg fra Pfizer fikk vite at de ikke kunne bevise at vaksinen reduserte smitte, var mitt budskap da ugyldig hvis jeg formidlet det med “antivitenskapelig kommunikasjon”?
Om det er «antivitenskapelig» å ta feil i det medisinske, og en dermed er uten troverdighet, da må jeg ha vært på jordet før jeg sjekket med Pfizer. Nå bør jeg imidlertid være troverdig fordi den medisinske “sannheten” har endret seg.
Hvorfor velger Dagens Næringsliv å publisere en kronikk fra en medisinsk utdatert som freser mot de troverdige? På selveste lille julaften?
Skulle DN bare piffe opp stemningen litt?
Siste artikler fra Hemali
Mangel på vitamin D er viktig årsak til at sykehusene nå er sprengt
Professor Halvor Næss oppsummerer pandemien: – overgrep av de sjeldne.
Lege: – Blodsukker trolig viktigere årsak til hjerte- og karsykdom enn kolesterol.
Vaksineskadet? Slik søker du erstatning.
2 Responses
Først og fremst en test på om den nye kommentarfeltfunksjonen på hemali.no fungerer.
Dernest, en kommentar til Kjetil Tveits meningsytring, som jeg synes er poengtert og god.
Veldig bra at noen fanger opp slike (tendensiøse?) masteroppgaver og legger de under analyselupen som Tveit nettopp gjør.
Hei! Kommentarfeltet er oppe og går, takk for engasjement. Mvh Guro