Søk
Close this search box.

Ambulansearbeider: – Hverdagen endret seg i takt med dosene

bakhode på mann i forgrunnen, kvinne bak, grønn natur bakgrunn

Han har jobbet i ambulansetjenesten i nesten fire tiår. Han vil ikke lenger tie om det han opplevde i 2021 og 2022.

Det er november 2022 da ambulansearbeideren tar kontakt med Hemali første gang. Han ønsker å berette om en endret arbeidshverdag i 2021 og 2022. Men han kvier seg fordi han er kjent med risikoen.

– Frykten er å miste jobben. Systemet godtar ikke at man går utenfor kutymen. Flere kollegaer kommenterte de samme endringene som jeg registrerte, men det var et ikke-tema å sette det i sammenheng med vaksinen.

I juni i år velger han likevel å dele sin historie. Anonymt, både av frykten for å miste jobben og fordi han holder taushetsplikten høyt.

-Annonse-

Flere oppdrag, endret sykdomsbilde

Det er våren og sommeren 2021 at arbeidshverdagen endrer seg, han som jobber under Sykehuset Innlandet. Et område med 342.000 innbyggere.

– Jeg har jobbet i ambulansetjenesten i nesten 40 år og er kvalifisert til å se når noe er utenom det vanlige.

Han ser både flere oppdrag og flere av bestemte typer symptomer og diagnoser.

Lungeembolier, blodpropper i lungene, skilte seg særlig ut. Men også blodpropper i hjernen, hjerneblødninger og luftveisinfeksjoner som var kraftigere og annerledes enn de pleier å være. Sykdom oppførte seg på en annen måte. Ledelsen innrømmet at det var en stor økning i infeksjonspasienter og luftveisplager som ikke var korona-relatert, men dette ble kun sagt internt, og ble aldri noen offisiell uttalelse.

I en intern e-post fra ledelsen i mai 2022 som Hemali har sett heter det blant annet: Pasienter som normalt ikke hadde blitt så syke før, viser nå et annet sykdomsbilde.

Bildet under viser en intern melding fra ledelsen der ambulansesjåføren jobber, rød markering er gjort av Hemali:

– Jeg har jobbet i ambulansetjenesten i nesten 40 år og er kvalifisert til å se når noe er utenom det vanlige.

Statistikkens tydelige språk

Statistikken støtter ambulansearbeiderens observasjoner. Ambustat er en web-basert database over ambulanseoppdrag. Etterhvert blir bildet tydelig: Antallet utrykninger topper seg samtidig med at nye doser settes. (Se figurer lenger ned)

– Jeg er stasjonert på et relativt lite sted. I begynnelsen ble jeg spesielt oppmerksom på økningen av lungeembolier, særlig blant menn fra slutten av 50-årene og eldre.

En lungeemboli er en blodpropp som har oppstått i en vene i bena eller bekkenet som har løsnet og fulgt blodstrømmen til lungene. Der kan blodproppen kile seg fast, blodpropper kan også dannes direkte i lungene.

Ambulansearbeideren beretter om oppdrag som har gjort spesielt inntrykk. Som den slanke mannen i god fysisk form i 60-årene. Ambulansepersonellet utelukker hjerteinfarkt. Konklusjonen er lungeemboli.

– Det var fast prosedyre å spørre om vaksinestatus. Mannen var selv ikke i stand til å svare, men hans kone bekreftet at tredje dose var satt to uker tidligere.

Metalyse blir gitt for å løse opp blodproppen. Vanligvis gir denne behandlingen godt resultat ved at mer oksygen kommer ut i blodet. Det har ingen effekt på denne pasienten.

– Han fikk den aller beste akuttbehandling, men livet sto ikke til å redde. Hvis disse proppene er lange med tråder av spike-protein, gir det mening at behandlingen ikke virker. Proppene er for store.

Ambulansearbeideren sjekket om pasienten ble obdusert eller ikke.

– Det ville vært interessant. Når vi gjør så mye og jobber så lenge for å redde liv, ønsker vi svar.

Obduksjon ble avslått med begrunnelsen at mannen ikke døde alene.

Oversikt over utrykninger, Sykehuset Innlandet, i perioden 2019 til mai 2023. (Kilde: Ambustat)
Oversikt over utrykninger, Sykehuset Innlandet, august og november. (Kilde: Ambustat)

– Så mange nyfødte og små babyer med problemer i både øvre og nedre luftveier var nytt for meg.

Mikropropper

Ambulansesjåføren forteller videre om hjerneblødninger og hjerneslag grunnet små blodpropper.

– Er disse såkalte mikro-proppene noe nytt?
– Ja. De gir merkelige, annerledes symptomer enn vi har sett tidligere.

Videre trekker han fram atrieflimmer: En pasient med atrieflimmer hadde besvimt, og vedkommendes puls varierte mellom 40 og 150. Så lav puls er svært uvanlig ved atrieflimmer.

– Pasienten var selv sikker på at dette var en bivirkning av vaksinen. Han var tidligere frisk og aktiv, men etter første dose fikk han høyt blodtrykk. Selv mistenkte han at det var en følge av vaksinen, og han betenkte seg derfor før andre dose. Han rådførte seg med fastlegen og fikk til svar at han trygt kunne ta en dose til.

– Etter dose to ble hans livskvalitet ødelagt av alvorlig atrieflimmer, han ble også satt på medisiner som ga ham alvorlige bivirkninger. Før vaksinasjonene løp tre dager i uken. Han ble sikker på at høyt blodtrykk og atrieflimmer var bivirkninger. Dette sa han til sin fastlege og ønsket at bivirkningene skulle rapporteres til Statens legemiddelverk, men det ville ikke fastlegen gjøre.

Ambulansesjåføren legger til:

– Det har også vært en stigning i sepsis-pasienter. Hvorfor dette skjer, kan jeg ikke vite. Men det synes ganske klart at immunforsvaret til befolkningen har blitt svekket.

– Det hadde vært mer logisk at utrykningene skulle øke våren 2020. Ikke sommeren 2021 da vaksinen skulle beskytte mot sykdom.

Det har roet seg

– Opplevde du en endring etter at vaksineringen startet på barn ned til 12 år i september 2021?
– Nei, heldigvis. Jeg har ikke hatt ungdommer med hjertestans eller hjerneblødning etter dette.

Men helt siden første dose har det blitt rykket ut på flere oppdrag med babyer involvert.

– Vi hører alt av akuttutkallinger på nødnettet i vårt område. Jeg aldri hørt så mange utkall på nyfødte og babyer med alvorlige pusteproblemer. Det var så mye at selv myndighetene prøvde å forklare dette med smitteverntiltak året før, såkalt immungjeld. Min teori er at disse babyene er født av kvinner som har tatt vaksinen. Så mange nyfødte og små babyer med problemer i både øvre og nedre luftveier var nytt for meg.

Ambulansearbeideren understreker det paradoksale i at det endrede symptombildet ikke oppsto under første året av pandemien, men først etter at vaksineringen startet.

– Det hadde vært mer logisk at utrykningene skulle øke våren 2020. Ikke sommeren 2021 da vaksinen skulle beskytte mot sykdom. Etter andre dose spesielt, både hørte jeg om og opplevde selv syv tilfeller av lungeemboli i den lille bygden jeg bor i Innlandet. Det er uvanlig for en plass med noen få tusen innbyggere.

– Hvordan er situasjonen i dag (juni 2023)?
– Det har roet seg, men det er fortsatt flere oppdrag enn vanlig.


Mer fra Hemali

Film fra Hemali: Beretninger etter vaksinering
– Jeg har gått fra å være vital til å bli et kasus
To år etter andre dose: Jeg har vent meg til livet med utmattelse
Vaksineforsker Birger Sørensen: – Et eksperimentelt genprodukt

– Annonse –

– Annonse –

3 kommentarer

  1. Vil jeg noen gang igjen ta kontakt med en lege? Svar: NEI. Leger på Drammen sykehus fortalte (en glipp?) at folk som endte på sykehus hadde symptomer de aldri hadde vært borti!

  2. En ambulansesjåfør får aldri i ettertid vite hva som feiler pasienten eller hvordan det gikk med pasienten de henter. Videre er lungeemboli vanskelig å diagnostisere og krever blodgass, CT, EKG mm for å fastslå. Her er det således mye som skurrer i denne artikkelen her, dessverre.

    1. Jobber i hjemmetjenesten og det stemmer det ambulansearbeider sier, og vi ser diagnosene etter de har vært på sykehuset. Unormalt mye blodpropper I lunger, ben og generelt hele kroppen. Korrekt som personen sier, ingen tørr å ta taki det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *