Autoimmune tilstander: Visst finnes det håp når kroppen angriper seg selv!

Kroppen vår – så avansert, så finstemt. Likevel opplever stadig flere at kroppen angriper oss. Hvorfor? Hva kan du gjøre?

Autoimmune tilstander er definert som livsstilsykdom. Rart, kanskje, for vi anser gjerne autoimmun sykdom som en tilstand der kroppen uten grunn angriper seg selv. At årsak finnes i genene. Eller? «Dine gener lader revolveren, men din livsstil drar i avtrekkeren». Det er kjernen i epigenetikk, altså hvordan gener og miljø spiller sammen. Ren logikk tilsier altså at du kan forebygge og bedre prognose med egne tiltak.
Om lag en halv million nordmenn er rammet av autoimmune tilstander.

Ifølge professor Alessio Fasano – blant verdens fremste innen tarmhelse og autoimmune reaksjoner, må tre faktorer til for å utløse autoimmun sykdom:

Arvelig disposisjon
Noe som trigger immunforsvaret, ofte gluten
Lekk tarm

Altså kan du bli bedre ved å fjerne “triggere”, og optimalisere tarmhelsen din. Men våre myndigheter gir ikke mye håp, fra NHI: «For autoimmune sykdommer finnes det ikke behandlinger som helbreder sykdommen, […]. Det finnes derimot medisiner som kan dempe immunsystemet slik at inflammasjonen minskes og tar vekk de verste symptomene.»

-Annonse-

Pasientene blir fortalt at kost er uten betydning. Det ensidige fokuset på medikamentell behandling gjør at helsevesenet er i ferd med å miste pasientenes tillit. Sofie og Erik Hexeberg, leger.

The Harvard Gazette: Epidemi av autoimmune sykdommer krever handling.

Hva skjer ved autoimmune tilstander? Immunforsvaret får det for seg at noen av kroppens bestanddeler er fremmede og må ødelegges. Autoimmun sykdom kjennetegnes av at kroppens immunforsvar feilaktig produserer antistoffer som angriper og ødelegger friske celler og tilhørende vev. Mange av sykdommene kan være livstruende, som systemisk sklerodermi – som Gunhild Stordalen har.
Andre er så ubetydelige at vi knapt tenker på dem som sykdommer. Som allergi.

Selv om autoimmune sykdommer kan dukke opp de fleste steder i kroppen, viser ny forskning at årsakene er svært sammenfallende. Særlig gjelder det ny kunnskap om lekk tarm, autoimmunitet og cøliaki.

Slik fôrer du de gode tarmbakteriene.

Noen autoimmune sykdommer, det finnes over 100

Diabetes type 1
Stoffskiftetilstander (både høyt og lavt, som Hashimotos og Graves)
Cøliaki
Crohns
Ulcerøs kolitt
Lupus
Multippel sklerose
Leddgikt
Psoriasis
Bekhterevs
Fatigue?
ME?

Minst 70 prosent av dem som rammes av autoimmune reaksjoner, er kvinner.

Behandling og bivirkninger

Vi er ikke vant til å se autoimmune sykdommer som livsstilssykdommer, ergo tyr mange til behandlinger med uheldige bivirkninger før de forsøker å legge om vaner. Cellegift, kortison og andre sterke medikamenter er eksempler. Mange leger har for lite kunnskap om hva livsstil kan gjøre ved autoimmune sykdommer, ofte med henvisning til «ikke evidensbasert». Evidens er selvfølgelig et gode, men det gir ikke alle svar.
Endringer i livsstil krever noe, men koster lite, og gir ikke risiko slik medikamenter gjør. Hva med å prøve for en periode? Bruk kroppen din som forsøksinstrument, se hva som skjer? Gjør det i samråd med en fagperson som støtter deg, slik kan dere skape erfaringskunnskap. Det er også kunnskap.

Dette vet vi om autoimmune tilstander:

Betennelse er bakenforliggende årsak ved de fleste autoimmune tilstander, som regel i samspill med tarmflora.
Ergo er betennelsesdempende livsstil en nøkkel. Både forebyggende, og behandlende.
Hvite blodceller der det finnes betennelse kan tolke noen av kroppens naturlige stoffer som inntrengere. Som må bekjempes.
Autoimmune reaksjoner oppstår ofte uten åpenbar grunn, mange leger forklarer det med «tilfeldigheter og uflaks». Men autoimmune reaksjoner kan reverseres.
Autoimmun reaksjon er forbundet med økt risiko for å andre liknende reaksjoner, som tyder på felles årsaksfaktorer.
Skadelige peptider og proteiner fra enkelte matvarer spiller en nøkkelrolle, gluten og melkeproteinet kasein er blant de vanligste.
Ved autoimmun reaksjon er optimal kost, mage- og tarmhelse, stress og søvn avgjørende.
Om du «hacker» helsen din for å avsløre dine triggere for autoimmune reaksjoner, kan du starte med bred tilnærming, kjenne etter, og siden snevre inn for mer presise svar.
Befolkninger som ikke spiser moderne matvarer har mye lavere forekomst av autoimmunitet.

Tiltak som kan hjelpe. Prøv i minst fire uker, observer symptomer, ta gjerne blodprøver eller vevsprøver før og etter.

Spis ikke-prosessert: kjøtt, fisk, fugl, innmat, egg, grønnsaker og bær – mat uten innholdsfortegnelse.
Frukt er ikke spesielt næringsrikt, begrens gjerne i en periode for bedre magehelse.
Nøtter og belgfrukter er næringsrike, men siden målet er å optimalisere mage- og tarmfunksjon og disse inneholder en del antinæringsstoffer og antibeitestoffer som potensielt kan irritere og skade tarmveggen, kan du prøve å unngå disse i en periode.
Soya er belgfrukt, alle soyaprodukter bør unngås ved autoimmunitet.
Unngå melkeprodukter i en periode for optimal tarmfunksjon og mindre betennelse.
Melkesukker gir magetrøbbel hos mange, det kan også fôre de dårlige bakteriene i tarmen.
Enkelte proteiner i melkeprodukter kan være problematiske ved svekket tarmfunksjon.
Unngå korn i alle former.
Kornprodukter er næringsfattige og gir mye potensielt skadelige proteiner, som gluten.
Korn gir også karbohydrater, kan være uheldig for tarm og for inflammasjon.
Det er mange sannsynlige årsaksmekanismer mellom korn og autoimmune reaksjoner.
Spis mye og variert av grønnsaker, og fermentert mat og drikke, og kraft.
Tarmflora kan være avgjørende ved autoimmunitet, den påvirkes i stor grad av kost.
Gjeninnfør fete melkeprodukter, og evt. egg om du har utelukket det, etter en måned, se hvordan det går.
Gode fettkilder er kokosfett, olivenolje, nøtteolje, avokadolje og klarnet smør.
Unngå tilsatt sukker i alle former og juice.
Ta tilskudd av vitamin D, spesielt om vinteren, og omega 3.

Litteratur og referanser

The Autoimmune Epidemic, av Donna Jackson Nakazawa
Martina Johansson og Ralf Sundberg: Betennelsesfri, en ny forståelse av årsak til sykdom.
Sofie og Erik Hexeberg: Nytt blikk på autoimmun sykdom.
Kapittel 4.15 i Staffan Lindebergs bok «Food and Western Diseases» gir en god innføring og en mengde referanser til temaet kosthold og autoimmun sykdom.
de Punder K, Pruimboom L. The dietary intake of wheat and other cereal grains and their role in inflammation. Nutrients. 2013;5(3):771-87.
Hischenhuber C, Crevel R, Jarry B, Maki M, Moneret-Vautrin DA, Romano A, et al. Review article: safe amounts of gluten for patients with wheat allergy or coeliac disease. Alimentary pharmacology & therapeutics. 2006;23(5):559-75.
van der Pals M, Ivarsson A, Norstrom F. Prevalence of thyroid autoimmunity in children with celiac disease compared to healthy 12-year olds. 2014;2014:417356.
Thorburn AN, Macia L, Mackay CR. Diet, metabolites, and «western-lifestyle» inflammatory diseases. Immunity. 2014;40(6):833-42.
de Goffau MC, Luopajarvi K, Knip M, Ilonen J, Ruohtula T, Harkonen T, et al. Fecal microbiota composition differs between children with beta-cell autoimmunity and those without. Diabetes. 2013;62(4):1238-44.
Cordain L, Toohey L, Smith MJ, Hickey MS. Modulation of immune function by dietary lectins in rheumatoid arthritis. The British journal of nutrition. 2000;83(3):207-17.
Severance EG, Yolken RH, Eaton WW. Autoimmune diseases, gastrointestinal disorders and the microbiome in schizophrenia: more than a gut feeling. Schizophrenia research. 2014.
Jonsson T, Olsson S, Ahren B, Bog-Hansen TC, Dole A, Lindeberg S. Agrarian diet and diseases of affluence–do evolutionary novel dietary lectins cause leptin resistance? BMCEndocrDisord. 2005;5:10.
Lindeberg S. Food and western disease: health and nutrition from an evolutionary perspective. Chichester: Wiley-Blackwell; 2010. XIV, 354 p.
Arnson Y, Amital H, Shoenfeld Y. Vitamin D and autoimmunity: new aetiological and therapeutic considerations. Annals of the rheumatic diseases. 2007;66(9):1137-42.