«Det er ikke vitenskapelig.» Nei, for blåbær kan ikke dobbeltblindes.

Vitenskap var ikke ment som våpen. Vitenskap skal bygge bro. Men noen bruker vitenskap som mur.

Bildet er tatt av congerdesign fra Pixabay

Julia Schreiner Benito, redaktør av hemali.no — Julia Schreiner Benito

Særlig når temaet er ernæring. Vi så det nylig da forfatter og lege Berit Nordstrand fikk kritikk av Rådet for legeetikk. Klagerne mislikte uttalelser i Nordstrands bok “Omstart”. Blant annet der hun foreslår å pause melkeprodukter dersom en har problemer med tarmen.

“Anbefaler metoder som mangler grunnlag i vitenskapelige undersøkelser eller tilstrekkelig medisinsk praksis», lød det fra klagerne. Rådet for legeetikk ga klagerne medhold, og leder Svein Aarseth uttalte at Nordstrand kan “bidra til helseangst.” Her omtalt i Aftenposten.

Berit Nordstrand, kledd i gul topp, vinduer i bakgrunnen — Berit Nordstrand fikk nylig kritikk for å ikke være “vitenskapelig nok”

Kritikerne har rett i at vi fortsatt har for få store, vitenskapelige studier på ernæringsmedisin. Det er flere grunner til det. For det første kan du ikke dobbeltblinde blåbær. For det andre juger vi mennesker. For det tredje rår penga.

-Annonse-

Blåbær kan ikke dobbeltblindes

Prøv å forestille deg designet på en god, vitenskapelig studie: To randomiserte forsøksgrupper, den ene spiser brokkoli, blomkål og blåbær, den andre gjør ikke. Men de vet det ikke selv! Nei, du kan neppe se det for deg. Blåbær kan ikke dobbeltblindes. Heller ikke massasje, yoga og kjærlighet. Godt for helsen er det lell.

Tenk alt vi ikke kan påvise vitenskapelig: tankens kraft, cellers opprinnelse, intuisjon … Omtrent halvparten av behandlingen ved norske sykehus bunner i erfaringens kunnskap, ikke i vitenskapelige bevis.

Video med tidligere overlege Bjørnar Brændeland: – Jeg trodde på forskningen slik den ble presentert. I ettertid så jeg juks med tall og manipulasjon.

Vi juger

Ettersom blåbær og brokkoli ikke kan dobbeltblindes, må vi ty til epidemiologiske studier, spørreskjemaer: Hva spiste du i går? I forrige uke? Men vi mennesker pynter og juger, glemmer den kanelbollen og legger på en gulrot. Epidemiologiske studier er like feilbarlige som oss.

Så kritikerne har litt rett når de sier at det ikke er tilstrekkelig vitenskapelig vist at «vitamin C og D hjelper mot virus». Men «ikke vitenskapelig» betyr ikke «usant».

Mat som medisin er dårlig butikk

Penga rår

Våre myndigheter bærer det største ansvaret for at vi mangler «god vitenskap» innen ernæringsmedisin. For de har stort sett overlatt til industrien å forske. Selvfølgelig ønsker legemiddelindustrien å påvirke utfallet av forskningen sin, og mat som medisin er dårlig butikk. Industrien ønsker ikke å forske på blåbær for helsen.

For industrien er veien til produktet lang, de raske koronavaksinene er unntaket. Når legemiddelfirmaet får godkjent et medikament, har det i snitt brukt en milliard dollar og 15 år. Uten å vite sikkert om utfallet. En tar sjansen fordi produktet kan patenteres, og penger tjenes. Men du kan ikke patentere blåbær, brokkoli og blomkål.

Legene i de fleste vesteuropeiske land får en behandlingsliste, altså en liste over medikamenter å rekvirere. Den er hentet fra enden av industriens linje, altså i enden av 15 år og en milliard dollar. Det er forståelig at legen heller bruker listen fra såkalt “god vitenskap” enn fra mer usikker kunnskap.

hemali Mening: – Sannelig skjuler dere den dårlig, misunnelsen på Berit Nordstrand!

Et ikke vitenskapelig forslag

Et forslag: Gitt at «vitenskapelig evidens» er så vanskelig innen ernæringsmedisin, hva om legen gjør det enkelt? Hvem taper på at hun sier til sin pasient med vedvarende, uklare symptomer som typisk knyttes til livsstil:

– Underliggende betennelser er trolig årsak til mange av dine kroniske plager. Det er ikke vitenskapelig bevist at livsendring kan hjelpe, men heller ikke at det ikke kan hjelpe, eller skade. Derimot er det vitenskapelig bevist at medikamenter kan gi bivirkninger. Samt at medikamenter typisk tar symptomene, men ikke årsakene. Derfor anbefaler jeg at du bruker kroppen din til “forskning”: Benytt tre måneder for å teste hva endringer i livsstil kan gjøre. Grep som ikke koster, og som ikke kan skade. Mer blåbær, for eksempel. Det verste som kan skje er at det ikke hjelper.»
En slik lege forener vitenskap og kunnskap. I beste legegjerning.