fbpx

– Det finnes effektive tiltak mot korona. Men de kan ikke patenteres…

– Det påstås at alle steiner skal snus for tiltak mot sykdommen og spredning. I praksis er det kun medikamenter og vaksiner som nevnes.

Av biolog Iver Mysterud, fagredaktør i Helsemagasinet vitenskap og fornuft.

hemali savner mangfold og balanse i formidlingen om korona. I en serie artikler slipper vi derfor «andre» stemmer til. Dett er den første, framover kan du lese fra blant andre Pål Steigan og Liv Ronglan.

Myndighetene har siden mars hjernevasket befolkningen om betydningen av smittevern og å følge de til enhver tid gjeldende reglene. Det påstås at alle steiner skal snus når det gjelder å finne behandlingstiltak mot sykdommen og dens spredning, men i praksis er det kun medikamenter og vaksiner som nevnes. Dermed skapes et inntrykk av at det er dette som skal til for å behandle syke mennesker og stoppe pandemien. Å fokusere på smittevern osv. er greit nok, hadde det ikke vært for alt myndighetene IKKE nevner eller vektlegger.

Jeg er sterkt kritisk både til myndighetene og mediene.

Finnes andre lovende tiltak

Det finnes mange effektive og lovende tiltak, og fellesnevneren er at man ikke kan ta patent på dem og tjene store summer. Vi har skrevet mye om ulike tiltak i Helsemagasinet. Det viktigste er ernæringstiltak, både for å forebygge sykdom hvis man blir smittet, og for å hindre at man blir alvorlig syk.

I tillegg er ernæringstiltak aktuelle som behandling av alvorlig syke mennesker på sykehus. Stikkordsmessig handler dette om å spise mindre sukker og «raske» karbohydrater og å holde blodsukkeret stabilt. Da vil de hvite blodcellene i immunforsvaret fungerer optimalt. I tillegg er det snakk om regelmessig tilskudd av vitamin C og D og en rekke mineraler, særlig sink, selen og magnesium. Dette er aktuelt både for å forebygge sykdom og hindre at man får alvorlig sykdom.

Vitamin C og D som tiltak

Vitamin C i høye doser er i tillegg effektivt i behandling av sykehusinnlagte pasienter. Alt dette er det omfattende klinisk erfaring for at fungerer, og det foreligger også en god del forskning, og stadig mer ser dagens lys. Mye er på gang uten at vi hører noe om det fra myndighetene. De burde regelmessig ha hjernevasket befolkningen – i tillegg til å overholde smittevernreglene – om å være nøye med kostholdet og ta spesifikke tilskudd for å holde seg friske og motvirke sykdom.

Det er hevet over enhver tvil at et så enkelt tiltak som tilskudd av vitamin D styrker immunforsvaret og motvirker alle typer virussykdommer. Her har vi som samfunn enormt mye å tjene og lite å tape på å etterleve enkle ernæringsregler. Men dette hører vi ikke noe om. Hadde hele befolkningen fulgt slike ernæringstiltak, ville trolig mange av de strenge tiltakene mot pandemien kunne lettes betraktelig. Dette ville reddet mange arbeidsplasser som nå står i fare for å bli borte for godt, og folk ville fått igjen troen på at det er noe de selv faktisk kan gjøre for effektivt å holde seg friske og ikke være redde for å bli syke. I tillegg ville vi som samfunn kanskje ikke hatt behov for noen vaksine mot covid-19.

Savner kritisk journalistikk

Jeg betviler ikke at våre politikere, helsemyndigheter og FHI har de beste intensjoner, men de kan ikke ta så alvorlige beslutninger om pandemien og samfunnet i lukkede rom. Samfunnet bør ha fullt innsyn i bakgrunnen for sentrale avgjørelser, og her burde mediene i mye større grad enn de gjør, ha bidratt til å utfordre de som styrer oss. Mediene er veldig ensidige i dekningen. I praksis fungerer de som mikrofonstativ for hva myndighetene til enhver tid ønsker å meddele. I tillegg er mediene med stoffvalg og vinklinger med på å underbygge myndighetenes «virkelighetsoppfatning», syn på pandemien og tiltak mot den.

Mediene er altfor lydhøre for myndighetene. Gravende journalistikk i beslutningsgrunnlaget bak ulike tiltak glimrer stort sett med sitt fravær. Myndighetene sier de baserer seg dokumentasjon, men holder de faglige kortene tett til brystet. Her kunne mediene satt fokus på å grave fram disse dokumentene, slik at uavhengige fagfolk og alle andre selv kan vurdere den.

Hvor godt underbygget er påbud om å bruke munnbind i sentrale situasjoner?

Hvor godt underbygget er for eksempel et påbud om å bruke munnbind i sentrale situasjoner? Hvor godt underbygget er bakgrunnen for å stenge ned alle landets treningssentre? Hvor er kritisk journalistikk som fokuserer på de opphausede vaksinene til Pfizer og Moderna? De påstås å være 95 prosent effektive, men det meste for reelt å kunne vurdere eventuell nytte av dem, er ikke kjent.

Mediene spilt falitt

Mediene er vår fjerde statsmakt som skal holde myndighetene og makthaverne i ørene med et kritisk fokus, men mediene har under pandemien på mange måter spilt fallitt. I tillegg burde mediene i mye større grad ha intervjuet og løftet fram perspektivene, argumentene og vurderingene til alle de fagfolkene som er kritiske til myndighetenes håndtering av pandemien.


Fakta om norsk mediedekningen av korona fra mars til oktober 2020

  • Hvert døgn mellom mars og oktober var det 8000 oppslag om korona.
  • I vanlige tider er summen 7000 oppslag i døgnet – altså om alt mulig.
  • Til sammenligning: Fra 22. juli 2011 til desember samme år var det 134 000 om hendelsen.
  • Mens det totale antallet oppslag om korona fra mars til oktober er 758 000.
  • 22 prosent av oppslagene har handlet om økonomi og næringsliv. Siden er prioriteringen tematisk slik:
  • Medisin og helse
  • Sport
  • Kultur (7 prosent)
  • Sosiale forhold (3 prosent)
    (Kilde: Retriver)

Les mer fra hemali

Britiske politikere anbefaler vitamin D som gratis strakstiltak
Selvforsvar mot virus
hemali Mening: – Korona, overvekt og livsstil – kan vi snakke om det?
hemali Mening, lege: – Skremmende mangel på oppdatert kunnskap hos kolleger.
Matavhengig? Sukkeravhengig? Ta testen!

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

FHI: Så mange rapporter om munnbind at det virker forvirrende.

Har munnbind effekt? Spørsmålet er hot hos forskerne. Bare siste år fant FHI 43 publiserte gjennomganger. Men kun én av dem av høy kvalitet.

Overlege: – Dette ville jeg gjort om jeg fikk Covid-19

Ved akutt utbrudd av Covid-19 ville jeg sørget for den aktive form av vitamin D3- kolekalsiferol. 20.000 IE daglig i en uke.

Vi får ikke vite at medisin mot diabetes forebygger kreft. Eller at COVID-19 kan behandles.

Hørt om off label-medisiner? Et medikament ment for én sykdom, kan også virke på andre. Men det får vi ikke vite. –Det er folkehelse og god økonomi i off label, sier lege Fedon Lindberg.

Les mer om ...

FHI: Så mange rapporter om munnbind at det virker forvirrende.

Har munnbind effekt? Spørsmålet er hot hos forskerne. Bare siste år fant FHI 43 publiserte gjennomganger. Men kun én av dem av høy kvalitet.

Overlege: – Dette ville jeg gjort om jeg fikk Covid-19

Ved akutt utbrudd av Covid-19 ville jeg sørget for den aktive form av vitamin D3- kolekalsiferol. 20.000 IE daglig i en uke.

Vi får ikke vite at medisin mot diabetes forebygger kreft. Eller at COVID-19 kan behandles.

Hørt om off label-medisiner? Et medikament ment for én sykdom, kan også virke på andre. Men det får vi ikke vite. –Det er folkehelse og god økonomi i off label, sier lege Fedon Lindberg.

Lege Fedon Lindberg: – Mine beste råd for å forebygge kreft.

Alle kan få kreft. Genetikk spiller inn, men heldigvis er svært få kreftformer så genetisk betinget at de vil utvikles uansett hva du gjør. Det er miljøet som trigger genene, sier Fedon Lindberg.

Er det etisk å tillate vitamin D-mangel nå?

Fortsatt hevder helsetopper at sammenhengen mellom sykdom og mangel på vitamin D "ikke er vitenskapelig".