En ung mor har nettopp smurt leverpostei på skiven til sin 11 måneder gamle baby da hun ser på meg og spør: “Dette er vel bra for henne?”
Av Eva Fjeldstad. Teksten er hentet fra hennes blogg.
Skulle jeg ødelegge troen til den unge moren på at leverpostei er bra mat for små barn? Eller redde den lille jenta fra å få mat som ikke er bra for henne? Jeg kjente at jeg nølte – hva skulle jeg svare?
«Nei, dessverre, konvensjonell leverpostei er ikke bra mat for små barn, eller for oss i det hele tatt».
De spørrende øynene hennes ba om et mer grundig svar. Og hun formidlet at hun ville ha et ærlig svar.
-Annonse-
Les Hemalis guide til E-stoff-jungelen her!
Kreftfremkallende nitritt
Jeg fortalte om konserveringsmiddelet Nitritt (E250) som er i all leverpostei (med unntak av den økologiske). Nitritt hindrer oksygenopptak i blodet og er forbudt i barnemat. Men det står ikke advarsel på leverposteiboksen om at det ikke skal gis til småbarn slik det står på honningglassene. Nitritt er også kreftfremkallende. Det råder det enighet om, men det er uenighet om hvor mye vi tåler før det blir kreftfremkallende.
Jeg skrev mye om nitritt i min første bok, Takk for maten? Her har jeg regnet ut at et barn på 25 kilo ikke kan spise mer enn 33 gram leverpostei eller en halv wienerpølse om dagen før det når grensen for akseptabelt daglig inntak (ADI). Matmyndighetene har sagt at jeg krisemaksimerer og driver med skremselspropaganda. I vinternummeret (2018/2019) av magasinet REN MAT var det en artikkel om blant annet nitritt der jeg ble intervjuet.
– Nitritt hindrer oksygenopptak i blodet og er forbudt i barnemat. Men det står ikke advarsel på leverposteiboksen om at det ikke skal gis til småbarn slik det står på honningglassene.
Mattilsynet med innrømmelse
I sitt tilsvar, måtte Mattilsynet innrømme at mine utregninger var riktige, rent bortsett fra at grensen var enda lavere enn jeg hadde regnet ut. Jeg brukte gjennomsnittstall av det jeg fant i ulike dokumenter, da det var vanskelig å finne hva som var det korrekte. Men det er ikke viktig. Det viktige er at Mattilsynet fant at et barn på 25 kilo ikke kan spise mer enn 17 gram leverpostei om dagen. Det er ikke engang en av de små porsjonsboksene.
Om du kan spise 17 gram når du veier 25 kilo, betyr 6,8 gram om du veier 10 kilo. Det er ikke engang en tredjedel av en porsjonsboks – i løpet av en dag. Hva om det er pølse til middag i tillegg? En som veier 25 kilo kan bare spise en kvart wienerpølse før ADI er nådd.
Mattilsynet, derimot, hevder at ikke en gang storforbrukere kan nå ADI. Men om et barn på 25 kilo spiser en kvart wienerpølse, er hun da en storforbruker? Etterhvert begynner barn også å spise kjøttpålegg. Det er ikke mange skivene barnet kan spise av det heller. Og da må vi huske at det kun er én av tingene i løpet av en dag før grensa er nådd.
– Mattilsynet fant at et barn på 25 kilo ikke kan spise mer enn 17 gram leverpostei om dagen. Det er ikke engang en av de små porsjonsboksene.
De viktige tarmbakteriene
Så da kan vi jo lure på om jeg skal ha dårlig samvittighet for at jeg ødela den unge morens tro på at leverpostei er bra for små barn? Eller om jeg skal være glad for det? Jeg ønsker ikke at noen barn skal få dårlig opptak av oksygen og skade tarmbakteriene sine med å spise nitritt. Ei heller utsette barn for kreftrisiko.
Det blir stadig mer kunnskap om, og fokus på, tarmbakterienes viktighet. Det synes stadig mindre lurt å spise mat med stoffer som dreper de gode bakteriene i tarmene. Et aspekt som det hittil har vært forsket lite på og som matmyndighetene ikke tar hensyn til i sine vurderinger.
En rekke leverposteier inneholder også karragenan. Et stoff som i følge professor Tore Midtveit gjør livet til tarmbakteriene vanskelig og også har vist seg å skape sår i førdøyelsessystemet til forsøksdyr. Denne cocktaileffekten er ikke tatt høyde for når ADI har blitt fastsatt.
Et spørsmål å belyse i tillegg: Er konvensjonell leverpostei en bra matvare generelt? Lever er dyrenes renseorgan, og med konvensjonelt fôr får de som spiser lever i seg mange av de giftstoffene som dyras lever skal rense ut.
Har jeg ødelagt gleden med leverposteien?
Om jeg har ødelagt gleden over leverposteien for flere enn den unge moren ved å skrive denne artikkelen, er jeg faktisk ganske fornøyd. Om du går i butikken og ber om økologisk leverpostei slik at det kanskje kan bli en realitet i butikkhyllene, så smiler jeg enda bredere. Og om du i tillegg begynner å lure på hvorfor våre matmyndigheter ikke opplyser mer om dette, men isteden forteller oss at maten vi kjøper i norske butikker er trygg – da har jeg oppnådd noe av det jeg ønsker.
Jeg er av den oppfatning at myndighetene svikter små barn og deres foreldre – og alle oss andre – ved ikke å opplyse om dette mer aktivt. De sier det ikke er nok forskning som underbygger dette, og at forskningen spriker. Men myndighetene bør rette seg etter føre-var-prinsippet, som tilsier at om det er rimelig grunn til å tro at noe er skadelig, skal det ikke brukes. Og etter at viktigheten av tarmbakteriene har blitt et aktuelt tema, bør dette føre-var-prinsippet virkelig bli aktualisert i mange sammenhenger. Så kan vi stille spørsmålet om det er oss forbrukere eller produsentene av mat som matmyndighetene tar hensyn til og beskytter?
Siste fra Hemali
Kardiolog Aseem Malhotra tilbake til Norge: – Da faren min døde, begynte jeg å studere vaksinene
Nedtrapping: Fra psykiaterne fikk Jørgen piller og diagnoser, fra Sandra fikk han håp
Lager arbeidsgruppe for de vaksine-skadde: – De må tas på alvor!
Allmennleger: – Vi frykter at «datalegen» skal erstatte mennesket og klinisk skjønn
5 Responses
“Vi er hva vi spiser” har vi fått høre fra vi var små.
Flere i min familie sliter med overvekt, lipødem etc, og jeg har flere ganger påpekt kosthold med sykdommen, med stor motstand som resultat, noe som indikerer
Personlig fikk jeg ADHD diagnose i en alder av 8 pga sterke reaksjoner og avhengighetsproblematikk i forhold til sukker, men idag heller jeg mer over på en asperger-diagnose men er ikke utredet (noe jeg idag vurderer) for dette.
Personlig tror jeg kosthold burde bli et eget fag fra og med barneskolen sammen med kroppsøvning, altså noe som bør fokuseres på hver dag med sannsynlig resultat av mindre mobbing, bedre karakterer, økt trivsel og bedre helse.
Takk til Hemali for nok en artikkel om det virkelig viktige her i livet.
#Noe som indikerer avhengighet.
Følg rådene for å unngå inntak av for mye nitrat og nitritt.
Mat:
Vent med å gi rødbetejuice og større mengder grønne bladgrønnsaker, som salat, spinat og ruccola til barnet er ett år gammelt. Etter det kan du øke beløpet over tid.
Ikke la nitratholdige grønnsaksjuicer, smoothies og retter stå i romtemperatur i lang tid. På denne måten reduseres konverteringen til nitritt i maten.
Drikkevann fra egen brønn:
Analyser kvaliteten på vannet hvis du har din egen brønn.
Løsning drikkevann som inneholder mer enn 50 mg nitrat og / eller 0,5 mg nitritt per liter.
For spedbarn som får all sin næring fra morsmelkerstatning: Ikke bruk drikkevann fra egen brønn med nitratnivåer over 50 mg per liter og/eller nitritt over 0,5 mg per liter.
Hva gjør myndighetene
National Food Agency følger arbeidet EU-kommisjonen gjør sammen med medlemsstatene for å redusere mengden nitrosaminer i mat. Arbeidet følger en EFSA-vurdering av nitrosaminer utstedt i mars 2023.
Det pågår også forhandlinger om nye grenseverdier for nitritt og nitrater i EU.
Wow, way to shame and judge a young mother for trying to feed her child. How about offering helpful advice instead of making her feel guilty? And who are you to decide what is “good” or “not good” for someone else’s child? Mind your own business.
Rest-nitritt er ikke bra, men mesteparten av tilsatt nitritt omdannes til nitrosomyoglobin i kjøttet, som gir stabil rødfarge, og er helt ufarlig. Det tilsettes gjerne ascorbat (C-vitamin) for å hjelpe på denne omdannelsen. Har Mattilsynet tatt hensyn til dette? Nitrat i grønnsaker, som kan omdannes til nitritt, vil derimot være fritt.