fbpx

Ekspertene: – For varig vektnedgang trenger du fellesskap.

Varig endring for optimal vekt og helse. Hvor vanskelig kan det være? – Vanskelig, erfarer Hege Hasler Barhaughøgda og Andreas Lycke. – Fellesskap kan være avgjørende.

Bildet er tatt av StockSnap fra Pixabay

Hva har de felles, de som mestrer varig endring?
Evnen til å erstatte gamle mønstre med nye, og innsikt i at varig endring krever varig vedlikehold, erfarer Hege og Andreas.
– Det klarer du best sammen med andre.
Hege er sykepleier, kostveileder og forfatter. I 25 år var hun tilknyttet Fedonklinikken.
Daglig ser hun hvor mye helse det er i gode endringer. Men hindringene er mange og komplekse:
– Skam, sinne, fornektelse, frustrasjon, motløshet, matforvirring…

Når du vet at noen kjenner målet ditt, betyr det mer å nå det. Andreas

Andreas Lycke fullførte en rekke utdannelser og kurs innen helse, ernæring og trening før han konkluderte: fellesskap og oppfølging er det som fungerer når målet er varig endring. 
– Det ligger i menneskets DNA å bry seg om hva «flokken» vår mener. Når du vet at noen kjenner målet ditt, betyr det mer å nå det. Fellesskap er verktøy for egen motivasjon. Vi er designet for å være opptatt av hva andre mener om oss, sier Andreas.

Hege Hasler Barhaughøgda og Andreas Lycke

Ikke legg inn et «men»

Hege erfarer at mange legger inn et «men», et forbehold:
«Skulle gjerne vært mer aktiv, men har ikke tid. Men snart kommer ferien. Men jeg må ta hensyn til familien. Men jeg vet ikke hva jeg skal spise…»
– De som stadig legger inn et ”men”, har dårligere forutsetninger. Det er en mental jobb å innse følgende: Mine vaner til nå har ikke vært gode nok for optimal vekt og helse. Spør deg selv: Hvordan kan jeg få nye vaner inn i min hverdag?

Du må ha balanse i regnskapet, det er en varig innsats. andreas

Gjennom mange år så Andreas det igjen og igjen: Vi glemmer at varig endring krever varig vedlikehold.
– Mange tenker at «dette burde jeg klare på egen hånd, om jeg bare tar meg sammen, så klarer jeg det nok.» Slik er det ikke. Det er med maten og helsen som med økonomien: Du må ha balanse i regnskapet, det er en varig innsats. Til den er fellesskap et nyttig verktøy, sier Anders.

Ikke la det bli med «prøving»

Menneskets finurlige psykologi er full av feller.
– Som når vi snubler, og bruker det som unnskyldning for å gi opp: Se, nå sprakk jeg – dette gikk ikke, da slutter jeg, sier Hege.
Hun legger også merke til ordet ”prøve”.
– Jeg har prøvd alt, så nå prøver jeg dette.
– Om det blir med prøving, så holder det ikke. ”Jeg er i gang med å få til dette livsviktige, evige prosjektet”, er en innstilling med mye bedre forutsetninger.
Hege blir stadig overrasket over hvem som mestrer endring, og hvem som sliter. Det har ikke med skolegang å gjøre…
– Om du er topp utdannet innen helse eller ikke – vi mennesker er på mange måter så like. Det er ingen nødvendig sammenheng mellom skolert og motivert.
Noen smarte spørsmål for å øke motivasjonen:
– Hva tenker du må til for å oppnå varig endring?
– Hvordan ser helsen din ut om noen år?
– Egne ord og beskrivelser kan gi motivasjon til endring. Mange har vært for slitne, tunge og trøtte. Mange har fornektet. Men det er håp for alle! Det erfarer Hege og Andreas.

Noe å tenke på:

  • Alle gode endringer teller.
  • Studier viser at om du i perioder har hatt gode vaner, har det betydning for helsen på sikt. Ingen gode valg er bortkastet.
  • Demotivert? Jobben starter i hodet! Og du kommer lenger i fellesskap.
  • Gjør opp status: om jeg ikke endrer vaner nå, hvordan ser min helse ut om fem år?
  • Skriv ned og visualiser minst tre realistiske, større mål. Jeg skal ned x antall kilo.
    Samt noen delmål: Jeg skal gå opp trappen med lett pust.
  • Tenk i presens: Jeg er i gang. Jeg nyter å spise riktig mat. Jeg liker å bevege meg. Fordi hjernen din tror på det du forteller den.
  • Tenk mer på hvordan du vil ha det, og mindre på hva du ikke skal og vil.
  • Tenk på gevinsten av endringer, ikke på hva du må forsake.
  • Prioriter deg selv og ditt prosjekt.

Det er håp for alle! Hege og Andreas


Vektvenner:

  • Del målet og veien med venner!
  • Inviter så mange du vil!
  • Følg hverandre, støtt hverandre!
  • Kjenn styrken i fellesskapet!
  • Underveis får dere kunnskap og inspirasjon fra proffe veiledere


Studier viser at sjansen for å lykkes er tre ganger bedre hos den som gjør innsatsen sammen med andre heller enn alene

Prøv Vektvenner gratis i 14 dager!


Mer fra hemali

Linn holdt slankekurs. – Angrer min vranglære.
Bør vi spise mellommåltider?
Brenne en kilo fett. Gjett hvor langt du må løpe?
Tre skiver brød. Hvor mye sukker?

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

Kriseløsninger for «kresne» barn

En del av barnets utvikling er å bli selvstendig og finne selvråderett over egen kropp. Det kan merkes i matveien.

Professor Haug: –De har regnet feil om dosering av vitamin D

– Statistiske tabber i medisin kan koste mange menneskeliv, sier professor Espen Haug. Allerede i 2014 ble en statistisk tabbe oppdaget. Altså er grunnlaget for det en hevder er sunt nivå av vitamin D trolig feil.

Helsedirektoratet om kolesterol og statiner: – God dokumentasjon!

Dokumentasjonen for bruk av statiner er meget god, svarer Helsedirektoratet etter at hemali stilte kritiske spørsmål til statiner ved høyt kolesterol.

Les mer om ...

Kriseløsninger for «kresne» barn

En del av barnets utvikling er å bli selvstendig og finne selvråderett over egen kropp. Det kan merkes i matveien.

Professor Haug: –De har regnet feil om dosering av vitamin D

– Statistiske tabber i medisin kan koste mange menneskeliv, sier professor Espen Haug. Allerede i 2014 ble en statistisk tabbe oppdaget. Altså er grunnlaget for det en hevder er sunt nivå av vitamin D trolig feil.

Helsedirektoratet om kolesterol og statiner: – God dokumentasjon!

Dokumentasjonen for bruk av statiner er meget god, svarer Helsedirektoratet etter at hemali stilte kritiske spørsmål til statiner ved høyt kolesterol.

Når jeg spurte om sprettrumpe, fikk jeg svar. Når jeg spør om kolesterol, er det er taust.

Jeg skrev mye rart for ukebladene: "Få sprettrumpe!" Fagfolk kommenterte villig. Det gjør de ikke lenger.

–Sannelig skjuler dere den dårlig, misunnelsen på Berit Nordstrand.

Denne uken lyser Berit Nordstrand fagert fra forsiden av magasinet Tara. Og hun får kritikk av Rådet for legeetikk: – Utnytter pasienters helseangst og bidrar kanskje til helseangst, sier leder Svein Aarseth.