– Vaksinenasjonalisme vil forlenge pandemien, advarer WHO. –Et statlig legemiddelselskap vil sikre rettferdig tilgang til vaksiner og medisiner, mener SVs Nicholas Wilkinson.
Vi snakker mye om beredskap for mat, men vi har glemt å snakke om medisiner. Vi må endre systemet. Vi trenger selskaper som tenker på mennesker, ikke bare på marked og profitt. Viruset vil fortsette å spre seg dersom folk i fattige land ikke blir vaksinert. Det sier Nicholas Wilkinson fra SVs Helse- og omsorgskomité på Stortinget. SV er det partiet som taler sterkest for et statseid legemiddelfirma.
Mer fortjeneste i Viagra enn i medisiner
– I fattige land satser private selskap heller på Viagra enn medisiner fordi fortjenesten er mye større. HIV-epidemien er ett eksempel, først da HIV kom til Vesten, kom medisinene. Da flere fattige land nylig ba om å få patenter for å lage egne koronavaksiner, sa verdenssamfunnet nei. Inkludert Norge
Slik urettferdighet kan motvirkes med StatMed – en slags etterfølger av Statoil, mener Nicholas.
– Med Staten som eier, kan vi produsere legemidler som befolkningen trenger. Vi kan hente kunnskap fra offentlige universiteter i stedet for at legemiddelselskapene skal eie den kunnskapen. Produksjonen bør starte med det grunnleggende: vaksiner og penicillin. Og profitten bør gå til befolkningen, sier Nicholas.
Det vil styrke og videreutvikle norsk kunnskap til å bli verdensledende. Samt sikre arbeidsplasser, og heve nivået på norsk, medisinsk forskning, mener han.
Vil løse problemer med “off label”
Temaet «off label» er ett eksempel på makten privat industri har. Begrepet oversettes gjerne til «bruk utenfor godkjent preparatomtale.» For industrien er det ressurskrevende å få godkjent nye indikasjoner for eksisterende legemidler. Befolkningen går glipp av effektiv, rimelig medisin ved at produsentene ikke utvider til andre tilstander eller pasienter enn det medikamentet opprinnelig er ment for. Også når dokumentasjon på effekt er god. Nye medikamenter med patenter lønner seg mer.
Selskapenes prioritering er umoralsk, mener han.
– Ta penicillin: Industrien tjener ikke noe særlig på det fordi patentene er utgått, det er mye mer avanse i nyere, bredspektret antibiotika. Problemet er at det gir mye mer resistens enn penicillin.
-Annonse-
– Penger gir makt
Salgstallene for legemidler er doblet siste 15 år.
Hvordan ble det slik, at private aktører fikk monopol på noe så viktig som medisin?
– Penger gir makt, og den makten bruker industrien flittig.
– Forskningen som legemidler og vaksiner krever koster milliarder, hvordan skal Staten kunne prioritere det?
– Utfordringen ligger mer i ideologi enn i økonomi. Mye av forskningen hos legemiddelselskapene kommer uansett fra det offentlige: Fra universiteter og høyskoler. Store selskapene kjøper nye ideer og patenter for å lage nye medisiner.
Norsk legemiddelselskap finnes allerede
– Hvordan vurderer du muligheten for snarlig, norsk produksjon av legemidler?
Nicholas viser til at den finnes for lengst: Curida på Elverum. Da den japanske giganten Takeda ville legge ned driften, kjøpte de ansatte seg inn og reddet bedriften. Som altså er norskeid, og i vekst.
– Med korona er vi nærmere målet, særlig en ordning for offentlig produksjon av penicillin. Da jeg fikk plass på Stortinget i 2017 trodde jeg at det var enklere å påvirke. Men det tar tid. SV vokser, til høsten håper jeg de røde vinner valget. SV vil bruke sin makt til å kjempe for mer kontroll over selskapene, og mer produksjon i Norge, sier Nicholas Wilkinson.
Even as vaccines bring hope to some, they become another brick in the wall of inequality between the world’s haves and have-nots. Tedros Adhanom Ghebreyesus fra WHO.
Noen tall om legemidler
- I 2017 brukte vi 20 milliarder kroner på legemidler. 1,5 prosent av hele statsbudsjettet går til legemidler.
- Det tilsvarer 50 prosent av beløpet vi bruker til utdanning og skoler.
- Salgstallene for legemidler er doblet de siste 15 årene.
- Pfizer, legemiddelfirmaet som har størst omsetning i det norske markedet, hadde i 2017 en totalomsetning på 446 milliarder norske kroner, som tilsvarer 38 prosent av Norges statsbudsjett samme år.
- Ifølge en rapport fra FN vil multiresistente bakterier i løpet av de neste 30 årene føre til at 2,4 millioner mennesker dør i Europa, Nord-Amerika og Australia.
- Og til at rutineinngrep som kneproteseoperasjoner og keisersnitt blir mer risikofylte.
- Nye antibiotika utvikles ikke i dag, fordi det ikke er lønnsomt for profittdrevne firmaer.
Les mer fra hemali
Lege: – Nei, vaksinens trygghet og virkning er ikke dokumentert!
hemalis redaktør: – Hvorfor kaller vi dem vaksiner?
Slankeoperasjon ble en dårlig løsning for Helene: – For jeg er sukkeravhengig.
Selvforsvar mot virus!
