fbpx
- Annonse -

Bli med på vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert på eksklusive tilbud og nyheter med nyhetsbrev fra Hemali.

Faktisk «dømte» hemali. Nå har forskeren klaget saken til PFU

Pressens egen «domstol» – Pressens faglige utvalg – skal nå behandle klagen fra forsker Kjetil Elvevold etter at Faktisk hevdet at hemalis artikkel hadde «feil på feil».

Det startet med dette intervjuet med forsker Kjetil Elvevold på hemali. I intervjuet viser han at forskningen og dokumentasjonen for utviklingen av mRNA-vaksinene er mangelfull. Elvevold uttrykker derfor skepsis mot vaksinene, og sier blant annet:
– Dette er teknologi som aldri før har vært brukt på mennesker. Du må se på effekter over tid før du vet om behandlingen er sikker. Av kortidseffekter ser vi nå tre ganger flere alvorlige skader som av vaksinen mot svineinfluensa, og elleve ganger flere dødsfall.

«Dømt» av Faktisk

Faktisk.no «dømte» artikkelen med henvisning til professor og immunolog Anne Spurkland og vaksineforsker Even Fossum. Disse hevdet at Elvevolds uttalelser inneholder feil. Oppslaget hos Faktisk lød «Feil på feil om vaksiner fra norsk forsker i viralt intervju.»

Kjetil Elvevold har klaget saken til Pressens faglige utvalg, og denne skal nå behandles. I den omfattende klagen skriver Elvevold blant annet: «Jeg mener Geir Molnes (journalist i Faktisk, red.anm.) har brutt god presseskikk ved at han ikke har tilstrebet bredde i valg av kilder. Han har tilsynelatende bare valgt kilder som støtter opp om hans egen påstand om faktafeil og at han har valgt bort kildene som støtter meg.»

Ettersom faktisk.no kun gjenga en utvalgt promille av svaret fra forsker Kjetil Elvevold, gjengir hemali her mer av tilsvaret.

Kritisk til metodene hos Faktisk

Elvevold er kritisk til metodikken hos Faktisk:
De sender en mail hvor man vil ha svar på særdeles kompliserte spørsmål og temaer innen kl. 12 neste dag. Det er uredelig. I e-post skriver journalist i Faktisk.no, Geir Molnes: «Dersom svaret er veldig omfattende, kan vi ikke garantere at det trykkes i sin helhet. Når det er sagt vil vi naturligvis etterstrebe at du får slippe til med dine beste argumenter
Elvevold: – Leserne kan avgjøre i hvilken grad Molnes har prøvd å etterstrebe dette.

I informasjonstidsalderen vi lever i har det blitt en vane å bedømme informasjonens kvalitet ut fra roller et medie eller en person har fått tildelt. Selve mediet eller personen er dog underordnet fordi informasjonens kvalitet bør være uavhengig av formidlingsmediet.

Forsker Kjetil Elvevold
Kjetil Elvevold var trolig en av de første i verden til å utføre tester på forsøksdyr med denne typen nanopartikler, utviklet av Pieter Cullis. De ble først utviklet for små siRNA, senere mRNA.

Savner vitenskapelig dissens

Jeg mener at den ekte diskusjonen og debatten om de ulike synspunktene, særlig vitenskapelig dissens, ble første offer i krisen. Mangelen på offentlig debatt har vært påfallende, og skyldes ikke at det har vært full enighet. Det skyldes at motstemmer har blitt sensurert. Dr Martin Kulldorff, professor i epidemiologi ved Harvard Medical School, sier at ikke siden andre verdenskrig har så mange vitenskapsmenn blitt sensurert.

Det har vært kjennetegn gjennom hele pandemien at bare noen få forskere – stort sett de samme – har fått uttale seg om hva de synes er «sant» eller «usant» eller hva «vitenskap har vist».

Det har vært kjennetegn gjennom hele pandemien at bare noen få forskere – og stort sett de samme – har fått podiet til å uttale seg om hva de synes er «sant» eller «usant» eller hva «vitenskap har vist». Men det eneste vi vet som en sannhet er at «vitenskap» ikke handler om sannheter. Da er det nemlig ikke vitenskap lenger, men et dogma. Vitenskap lever av dissens, utforskning, spørsmålstegn, hypotese-antitese-syntese-diskusjon, og det samme om igjen.

Fossum: – Myter om vaksinene som er tilbakevist

– Mye av det Elvevold kommer med i dette innlegget er påstander som har vært tilbakevist gjentatte ganger, så det blir nærmest en oppsamling av ulike myter rundt covid-19 vaksinene, sier vaksineforsker Even Fossum til Faktisk.no.

Elvevold:
– Fossum sier at «mye… har vært tilbakevist gjentatte ganger». Men den vitenskapelige metoden er ikke basert på flertallsprinsippet. For å komme frem med nye erkjennelser, skal man bruke den vitenskapelige metoden. Den er basert på logikk, teori og empiri. Det hadde vært fint hvis Fossum heller brukte den vitenskapelige metoden for å vise at jeg tar feil.

Professor og immunolog Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo skriver at jeg gjengir mye klassisk antivaksineretorikk i innlegget. Men hun kommer dessverre ikke med noen konkrete faglige argumenter.

Elvevold: – Under utviklingen av vaksinen hoppet produsentene over stadiet med dyreforsøk

Fossum:
– Det stemmer ikke. Ved utvikling og utprøving av både Moderna og Pfizer sine vaksiner ble dyreforsøk igangsatt tidlig, og la sammen med fase I studien i mennesker grunnlaget for å gå videre til fase to og tre utprøvning.

Spurkland:
– Dette stemmer ikke. mRNA-teknologien har vært testet ut i dyr, både før pandemien i ulike sammenhenger, og også SARS-CoV-2 vaksinen har vært testet i dyr.

Elvevold:
– At produsentene hoppet over stadiet med dyreforsøk, ble tolket av Spurkland som om jeg hadde sagt at det aldri ble gjort dyreforsøk. Jeg vet at mRNA teknologien har vært testet i dyr tidligere. Jeg var trolig en av de første i verden til å utføre tester på forsøksdyr med denne typen nanopartikler, utviklet av Pieter Cullis. De ble først utviklet for små siRNA, senere mRNA. Mine forsøk var “proof-of principle” tester utført i 2015.

Elvevold: – Utviklingen skal ikke foregå slik

Fossum skriver at dyreforsøk ble satt i gang tidlig, og at dette sammen med fase I studien i mennesker la grunnlaget for å gå videre til fase II og III. Men det er ikke slik utviklingen skal foregå. Når studiene bare er igangsatt, og ikke ferdig evaluert, gir ikke det grunnlag for neste utviklingsfase. Kun en ferdig evaluert studie med lovende resultater gir et godt grunnlag. Men alle resultatene er fortsatt ikke frigitt.

Leseren burde få vite at legemiddelutviklingen, inkludert vaksineutvikling, foregår i «faser». Det som er nytt med Covid-19- vaksineutviklingen, er at prosessen har blitt teleskopisert, altså at fasene har blitt satt i gang parallelt, og blitt forkortet:

Figur 1: Kliniske studier på mennesker ble satt i gang mens dyreforsøk pågikk, men uten foreliggende resultater. Kilde: Canadian Covid Care Alliance (CCCA). “Checking the fact checkers”, page 2.

At forsøk og studier blir igangsatt og så fortløpende evaluert 
samtidig som det ferdige produktet blir gitt til millioner mennesker, kan få bekymringsverdige konsekvenser.

Fordelen med å gjøre det på denne måten er at prosessen blir forkortet. Men at forsøk og studier blir igangsatt og så fortløpende evaluert samtidig som det ferdige produktet blir gitt til millioner mennesker, kan få bekymringsverdige konsekvenser. Videre, for å redusere produksjonstiden, har man på uakseptabelt vis også fjernet muligheten til justeringer av produktet dersom resultatene viser at det bør gjøres. Kunnskapen og forståelsen av de molekylære mekanismene, fordelingen i kroppen, nedbrytbarhet (ADME)– får vi når de prekliniske resultatene, dvs. in-vitro og dyreforsøk, er ferdig evaluert. Halv-viten er farlig, som legemiddelhistorien tidligere har vist: http://www.bioethics.nih.gov/courses/pdf/2012/Lederer.pdf
http://thalidomidestories.com/

Elvevold: – Forsøksdyrene døde

I vitneavhøring i senatet i Texas kom det frem at dyreforsøk ble stanset fordi forsøksdyrene døde. Produksjonen av Pfizer-vaksinen ble igangsatt i stor skala allerede i september 2020 før den kombinerte kliniske fase II/III studien hadde blitt publisert i NEJM. Og bare få uker etter Pfizer hadde sendt resultatene fra den første kombinerte fase I/II studien til peer-review i tidsskriftet Nature juni 2020.

I tilfellet med Astrazeneca-vaksinen startet stor-skala produksjonen allerede i Juni 2020 – tilsynelatende før en pre-print av den første kombinerte kliniske fase I/II studien ble tilgjengelig i Juli 2020. Det betyr at stor-skala produksjon startet før de første resultatene om dose og virkning av vaksinen i mennesker hadde blitt fagfellevurdert og publisert.

I stedet for å bekymre seg for at vaksinene kunne gi helseskader, var Astrazeneca bekymret over den finansielle risikoen:

«Of course, with this decision comes a risk but it’s a financial risk and that financial risk is the vaccine doesn’t work,” [Pascal Soriot].»

EMA (European Medicines Agency) skrev om Astrazeneca i nødgodkjenningsrapport (29 January 2021, EMA/94907/2021) side 42:

«There was an unexpected finding of viral RNA in tissues of the gastrointestinal tract at 7 days post-challenge in immunized animals, but not in the control group. The Applicant states that “…there is a trend towards greater presence of viral RNA in the gastrointestinal tract in the 5 prime-boost group animals with a strong antibody response prior to the very high dose challenge.”In addition, the clinical scores were worse in the prime-boost group compared to the prime-only group. The Applicant exerts that the significance of this finding is not yet known.»

Elvevold– Sykere dyr etter andre injeksjon

Dette sier ikke noe annet enn at dyrene ble veldig syke etter andre injeksjon. Og Astrazeneca («the Applicant») kunne ikke si hva dette innebar i praksis (“the significance of this finding is not yet known”). Og det så ikke bedre ut i studien med ilder (EMA evalueringsrapport, side 52):

«Regarding the histopathology as seen in study 6285, mild pulmonary lesions were observed in control animals in comparison with AZD1222 vaccinated animals. One week after the challenge, this difference was no longer detectable due to the fact that the pathology scores in the vaccinated animals worsened over time. In contrast, formalin inactivated SARS-CoV-2 animals which presented the worst pathology scores among all the experimental groups during the first week, showed a tendency for improvement after the first 7 days post challenge. No differences were seen between prime-only and prime-boost regimens.»

Elvevold: – Mislykket forsøk med ilder

Toksikologiske forsøk blir alltid utført med en kontrollgruppe. I dette tilfellet her besto kontrollgruppen av ilder som fikk injisert inaktivert Sars-CoV-2. Forsøket viste seg å være ganske mislykket, siden vaksinerte dyr ble dårlige under observasjonsperioden (“pathology scores in the vaccinated animals worsened over time”).

EMA-rapporten skriver at noen forsøksdyr i studien med Astrazeneca vaksinen døde. De krevde videre diskusjon om den mulige årsaken og bedre dokumentasjon:

«Some of the animals in study 20-01125 presented a reaction leading to death that was ascribed to the presence of BSA derived from the culture media used for virus growth. This can be a result of the pre-existence of anti-BSA antibodies derived from the required husbandry vaccination. The full report of this deviation has been requested for reassurance (recommendation).»

EMAs kommentarer under godkjenningsprosessen for Pfizer-vaksinen ser heller ikke bra ut (EMA rapport 21 December 2020, EMA/707383/2020). Også her ble forsøksdyrene syke, og særlig lymfeknutene og leveren ble skadet, men også betennelser i ledd ble observert.

«At 100ug BNT162b2 V8, there were observations of various inflammatory signs at the injection site (e.g. fibrosis, myofiber degeneration, oedema, subcutis inflammation and epidermis hyperplasia). Also, there was inflammation of the perineural tissue of the sciatic nerve and surrounding bone in most rats at d17. The bone marrow demonstrated increased cellularity and the lymph nodes showed plasmacytosis, inflammation and increased cellularity. The spleen demonstrated increased haematopoiesis in half the animals at d17. The liver showed hepatocellular periportal vacuolation at d17 (fully reversed during recovery) which may be related to hepatic clearance of ALC0315. Histopathology assessment of 30ug BNT162b2 V9 generated similar results as 100ug BNT162b2 V8 although not on as extensive level (possibly due to a lesser dose). Minimal to moderate inflammation and oedema was observed at the injection site (usually resolved after ~3d). There was minimal to moderate increased plasma cell cellularity in the lymph nodes and germinal center cellularity plus hematopoietic cell cellularity in the spleen at d17 (reversible at end of recovery). There was minimal increase cellularity in the bone marrow. Reversible vacuolisation in the liver was also observed.»

Hva om lipidene akkumuleres i celler og organer ved gjentatte boostere?

Dette ble vurdert som “akseptabelt” av EMA, mest fordi de fleste skadene viste seg å være reversible. Men hva med pasienter som har nedsatt leverfunksjon? Og hva hvis lipidene akkumuleres over tid i celler og organer ved gjentatte boostere der de kan føre til stor skade?

EMA-rapporten om Pfizer-vaksinen dokumenterer på at både distribusjon, metabolisme og utskilling (ADME) enten ikke ble undersøkt, eller med bekymringsverdige resultater – side 47 (EMA/707383/2020) om distribusjon:

«Over 48 hours, distribution was mainly observed to liver, adrenal glands, spleen and ovaries, with maximum concentrations observed at 8-48 hours post-dose. Total recovery (% of injected dose) of radiolabeled LNP+modRNA outside the injection site was greatest in the liver (up to 21.5%) and was much less in spleen (≤1.1%), adrenal glands (≤0.1%) and ovaries (≤0.1%).»

Det er bekymringsverdig at disse akkumulerer i eggstokkene. vi vet ikke hva det har å si for fertiliteten til unge jenter.

Dokumenter fra Pfizer Japan viste at lipid-nanopartiklene med mRNA inni fordelte seg over hele kroppen. Særlig akkumulerte de i leveren, eggstokkene og ryggmargen hos forsøksdyrene. Det er bekymringsverdig at disse akkumulerer i eggstokkene, og vi vet ikke hva det har å si for fertiliteten til unge jenter som tar disse injeksjonene. Heller ikke hva det har å si for et jente-foster under utvikling hos gravide som tar injeksjonen. Eggene, som mange år senere frigjøres under menstruasjon til et jente-foster utvikles tidlig i fosterstadiet. Hvis disse påvirkes av at mor tar injeksjonen får vi ikke vite det før om mange år. Det er i det hele tatt nærmest uhørt at det tillates å settes et eksperimentelt produkt i gravide. Jeg vet ikke om det noensinne har skjedd før.

Elvevold: – Vet ikke hvordan mRNA brytes ned

Side 47 (EMA/707383/2020) om nedbrytning:
«Metabolism studies were conducted to evaluate the two novel lipids in the LNP, ALC-0315 (aminolipid) and ALC-0159 (PEG-lipid). No metabolic studies were performed with the modRNA or the other two lipids of the LNP.»

Dette forteller oss at vi ikke vet noe om hvordan mRNAen blir brutt ned. Alle uracil-nukleotidene i mRNA er byttet ut med en syntetisk versjon, N1-methylpseudouridine, for å øke stabiliteten. Derfor burde det være av stor interesse å vite nedbrytningsprofilen av mRNAet. Man har derfor ikke kontroll på hvor mye spike-protein som produseres av mRNA fordi man vet ikke hvor fort det brytes ned.

Side 48 (EMA/707383/2020) om excretion (utskilling):
«No excretion studies were performed with the modRNA or the other two lipids of the LNP which is considered acceptable by the CHMP.»

Vi vet ikke mekanismene for hvordan mRNAet blir skilt ut, for dette ikke ble undersøkt. Det ser ut som at noen av lipidene forblir ganske lenge i kroppen. Dermed muligens også RNAet som er pakket inn i disse lipidene – side 53 (EMA/707383/2020):

«ALC-0315 has no known biology. In the absence of this ‘biological relevance’ the applicant [Pfizer] used an estimation of >95% elimination of ALC-0315 to represent the essential elimination from the body. The elimination half-life of ALC-0315 in the liver following IV administration in the rat is approximately 6-8 days. These data indicate that 95% elimination of ALC-0315 will occur approx. 30-40 days following final administration in the rat.«

Side 50 (EMA/707383/2020) om genotoksisitet (evnen til å forårsake skade av arvematerialet):
«No genotoxicity studies have been provided. This is acceptable as the components of the vaccine formulation are lipids and RNA that are not expected to have genotoxic potential

«Risk assessment performed by the Applicant indicates that the risk of genotoxicity relating to this excipient [ALC-0519] is very low based on literature data where acetamide genotoxicity is associated with high doses and chronic administration (≥1000 mg/kg/day). Since the amount of ALC-0159 excipient in the finished product is low (50 μg/dose), its clearance is high and only two administrations of the product are recommended for humans, the genotoxicity risk is expected to be very low.»

Elvevold: –Kun antagelser fra EMA og Pfizer

I stedet for å undersøke genotoksisitet, antar EMA og Pfizer at risikoen er lav basert på litteraturhenvisninger til bare én av de helt nye lipidene som aldri før har blitt brukt i legemidler. Og der ingen farmakologisk informasjon finnes fra før (derfor omtalt som “novel excipients”).

Hva hvis denne antakelsen viser seg å være feil? EMA argumenterer for at dette er forsvarlig så lenge man kun gir to doser. Men i dag har man allerede gitt fire doser enkelte steder fordi effekten av «vaksinene» er mer eller mindre borte etter 6-9 måneder.

Canadian Covid Care Alliance skriver det følgende angående manglende dyreforsøk:

«The short and long-term safety results of the inoculation in humans was unknown at the time of clinical trial recruitment. In fact, at the time of FDA EUA approval in December 2020, only unpublished short term outcomes from two toxicology studies and one immunogenicity trial were available. Studies assessing reprotoxicity and teratogenicity were ongoing and no genotoxicity or oncotoxicity studies were underway. What this means is that the animal testing which is usually completed prior to assessment in humans to ensure both the short and long-term safety of the inoculation was skipped and some safety questions such as whether the inoculations could alter the human genome or cause cancer remained unanswered at the time of approval.»

Elvevold: – Elleve ganger flere dødsfall enn etter vaksinen mot svineinfluensa

Til Faktisk sier Fossum at det er uklart hva slags tall som sammenlignes for å komme frem til Elvevolds beregning for dødsfall:
– For covid-19-vaksinene er det 18. januar behandlet 248 dødsfall etter vaksinering i Legemiddelverkets bivirkningsrapport. Det betyr ikke at vaksinene har forårsaket disse dødsfallene, men at dødsfall har forekommet innen et gitt tidsrom etter vaksinering.

Elvevold:
– Jeg er enig i at det er uklart hva slags tall som sammenlignes. Her er en mer nøye forklaring: en analyse offentliggjort hos Foreningen Lov og Helse sammenlignet insidensen av svineinfluensavaksine-relaterte dødsfall med Covid-19-vaksine-relaterte dødsfall:

  • Per 9. april 2013 var det i Norge meldt 10 Pandemrix-assosierte dødsfall per 2,2 millioner vaksinerte nordmenn, som gir en dødsfallsrate på 0,0005 prosent.
  • Samtidig var det i slutten av oktober 2021 meldt 217 Covidvaksine-assosierte dødsfall per 4,200,591 vaksinerte nordmenn, som gir en dødsfallsrate på 0,0052 prosent.
  • Forholdet mellom dødsfallsratene for henholdsvis Pandemrix og Covidvaksinene (samlet) gir så en faktor 11,4.
  • Med tallene fra Legemiddelverket per 4. januar (243 dødsfall per ca. 4,285,000 vaksinerte) er dødsfallsraten lik 0,0057 prosent, hvilket er faktor 11,3 gange høyre enn raten for Pandemrix-assosierte dødsfall i Norge.

Samme forutsetninger i anslaget for dødsfall

Dødsfallene opptrådte innen et gitt tidsrom etter vaksinering både for Pandemrix og Covidvaksinene. Det betyr ikke at vaksinene forårsaket disse dødsfallene. Men siden forutsetningene var det samme, og at det ved begge anledningene skjedde ved en massevaksinasjon, synes jeg disse tallene kan sammenliknes.
Kun patologer kan bevise årsakssammenheng, ved obduksjon. De første funnene tyder på at spike-proteinet produsert av «vaksinene» har vært involvert i inflammasjonsprosesser som ledet til døden, ifølge Arne Burkhardt og hans team. De undersøkte 15 dødsfall som i utgangspunktet ikke var regnet som vaksineindusert dødsfall. De konkluderte med at 14 av disse døde på grunn av «vaksinene». Det vil derfor være naivt å tro at ikke dette også gjelder mange dødsfall i Norge, også der vaksine ikke regnes som en medvirkende årsak.

Elvevold: Teknologi aldri før brukt på mennesker

Fossum viser til at klinisk utprøving med ulike mRNA-vaksiner var godt i gang før pandemien. Blant annet til utprøvinger mot kreft, som ble startet av CureVac i 2004, og 2013, og publisert i henholdsvis 2009 og 2014. I tillegg startet Pfizer utprøving av mRNA-vaksine mot føflekkreft i 2015, og Moderna startet utprøving av mRNA-vaksine mot zika-viruset i 2016.

Elvevold:
– Jeg antar at når produktet ikke har kommet på markedet etter henholdsvis 8 og 13 år, så skyldes det at det ikke fungerer. Jeg vet heller ikke hvilken type teknologi Fossum tenker på siden han ikke har dokumentert det. Men det er neppe lipide naopartikler med mRNA. Og dette er viktig:

Selv om man har hatt kjennskap til både mRNA og lipide nanopartikler i mange år så betyr det IKKE at de er trygge å bruke. Hadde de vært trygge, hadde det selvsagt vært flere liknende godkjente produkter på markedet. Men det er ingen.

Det nærmeste er Onpattro. Men Onpattro inneholder siRNA og skal hemme produksjonen av et protein i leveren. Ikke produsere proteiner. I tillegg har ikke Onpattro PEG-molekyler på overflaten av partiklene noe som gjør at de fjernes raskt fra blodsirkulasjonen i motsetning til “vaksinene” som sirkulerer mye lengre og kan tas opp i små kapillærer hvor som helst i kroppen. Jeg har jobbet med dette over flere år, og jeg vet at spesifikt opptak er en av de to store utfordringene ved bruk av alle typer RNA. Både terapeutisk, og nå i forbindelse med vaksinering. Det er viktig at mRNA når frem til bare de ønskede målcellene eller målorganene der de skal utøve sin virkning. RNA i feil type celler eller organ kan ofte føre til uønskede bieffekter. Og det er det vi ser skje i stor grad med vaksinene. De lipide nanopartiklene ser ut til å bli tatt opp i mange forskjellige organer og celler. Doctors For Covid Ethics sendte et åpent brev til EMA allerede i mars i fjor om dette. Det er ubegripelig at ikke dette blir undersøkt.

Det er ubegripelig at ikke dette blir undersøkt.

Fossum blander også to veldig forskjellige ting: kreftmedisiner og vaksiner. Kreftmedisiner gis til syke mennesker, der på celle-nivå hele biokjemien er forandret. Vaksiner gis derimot til i utgangspunktet friske mennesker, og det stilles mye strengere krav til sikkerhet. Man bør være forsiktig med å sammenlikne dette.

Forskningen på lipid-nanopartikler har vist at særlig såkalte kationiske lipider har både inflammatoriske (betennelse) og cytotoksiske (giftig for cellene) effekter som leder til blant annet apoptose.

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33571463/
https://sci-hub.se/https://doi.org/10.1016/j.jconrel.2006.04.014
https://academic.oup.com/toxres/article/7/3/473/5545061
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0168365906002045?via%3Dihub

Alvorlige betennelser hos dyr

En studie av Ndeupen et al. publisert i desember 2021, viste at lipidkomponentene som nå brukes i vaksinene fremkaller alvorlige betennelsestilstander i forsøksdyr. Dette er en dyreforsøkstudie som er gjort i etterkant, av uavhengige forskere. Slike studier hadde med fordel blitt publisert før kliniske studier ble igangsatt. Forskerne advarte mot langtidseffekter, særlig kroniske betennelsestilstander og «immune exhaustion», en gradvis ødeleggelse av immunsystemet. 

«Inflammatory cell death, such as necroptosisand pyroptosis, could cause […] the further enhancement of inflammation. The synthetic ionizable lipid in the Pfizer SARS-CoV-2 vaccine has been speculated to have approximately 20–30 days of halflife in humans (Comirnaty, 2021). Whether the long-term presence of ionizable lipid could lead to low levels of chronic inflammation and immune exhaustion (Wherry and Kurachi, 2015) remain to be determined.»

Lipid-nanopartiklene som nå brukes i vaksinene kan sette i gang en hel rekke uønskete biokjemiske reaksjoner, skriver Ndeupen et al. videre:

«Briefly, although mRNA mainly transfects cells near the injection site, it could hypothetically reach any cell in the body (Maugeri et al.,2019; Pardi et al., 2015). The resulting translated protein could be presented on MHC-I in the form of peptides or displayed as a whole protein in the cell membrane. […] In line with this, the so-called ‘‘Covid-arm,’’ a delayed-type hypersensitivity reaction that develops in some patients several days after vaccination (Blumenthal et al., 2021), or the myocarditis/pericarditis recently reported with some of the vaccinated people (Abu Mouch et al., 2021; Diaz et al., 2021; Marshall et al., 2021; Montgomery et al., 2021; Shay et al., 2021), or the CNS inflammation observed in a small number of vaccinated MS patients (Khayat-Khoei et al., 2021) could be indeed an indication of immune responses targeting the cells expressing the vaccine-derived peptides/proteins.»

Elvevold: – mRNA-vaksiner er eksperimentell geninjeksjon

Elvevold til hemali: Eksperimentell genterapi som ikke kan sammenlignes med tidligere vaksiner.
– I intervjuet med hemali brukte jeg utrykket gen-injeksjon, jeg tror uttrykket «genterapi» skyldes at hemali forbyttet uttrykk i oppsummeringen. Uttrykket genterapi brukes ganske ofte, og Bayer-sjef Stefan Oelrich brukte det i åpningstalen sin på World Summit 24 oktober i Berlin:

«For us, therefore, we are really taking that leap, us as a company, BAYER, in cell and gene therapy which to me is one of these examples we’re really going to make a difference, hopefully… moving forward. Ultimately, the mRNA vaccines are an example for that: cell and gene therapy. If we had surveyed two years ago in the public ’Would you be willing to take a gene or cell therapy and inject it into your body?’, we would have probably had a 95% refusal rate. I think this pandemic has also opened people’s eyes to innovation in a way that was maybe not possible before.»

Vaksinene er ikke genterapi som sådan, sier vaksineforsker Fossum.
– Hensikten med genterapi er å permanent endre gener i en organisme, for eksempel for å reparere mutasjoner som fører til bestemte sykdommer, skriver Fossum. Men mRNA-vaksinene fungerer ikke på samme måte. De leverer en oppskrift på spikeproteinet fra SARS-CoV-2-viruset. Oppskriften brytes ned etter spikeproteinet er dannet, så det gir ingen varige endringer i genene våre.

EMA sier noe annet enn vaksineforsker Fossum

Elvevold:
– Fossums uttalelse stemmer ikke med hva EMA-rapporten om Pfizer/Biontech-vaksinen oppsummerte angående kunnskapen vi har om mRNAen brytes ned eller skilles ut. Side 47 og 48:

«No metabolic studies were performed with the modRNA or the other two lipids of the LNP. […] No excretion studies were performed with the modRNA or the other two lipids of the LNP […]»

Dette forteller oss at studien om «oppskriften» blir brutt ned og skilt ut ikke ble gjennomført. Fossum skriver at den injiserte mRNAen «gir ingen varige endringer i genene våre». Forhåpentligvis stemmer det, men det kan det settes spørsmålstegn. Gruppen til Rudolf Jaenisch publiserte i PNAS en studie som viste at det finnes molekylære mekanismer som gjør at Sars-CoV-2 RNA kan integreres i det humane genomet via cellulære revers-transkripsjonsmekanismer. Det vil si at et RNA-molekyl kan omgjøres til DNA via mekanismer/enzymer som muliggjør en integrasjon i det humane genomet (DNA). Om det samme kan skje med syntetisk fremstilt mRNA som bli injisert via vaksinene, er ikke forsket på. Men etter Jaenischs resultater kan vi ikke lenger utelukke det.

En annen banebrytende artikkel ble publisert i juni 2021 viste at helt vanlige polymeraser (PolTheta) som finns i alle menneskelige celler også har mulighet til å oversette RNA til DNA. Richard Pomerantz, en av forfatterne:

«This work opens the door to many other studies that will help us understand the significance of having a mechanism for converting RNA messages into DNA in our own cells […] The reality that a human polymerase can do this with high efficiency, raises many questions. For example, this finding suggests that RNA messages can be used as templates for repairing or re-writing genomic DNA

Ved å injisere mRNA i milliarder av celler, leker vi med ilden. Vi vet ikke hva konsekvensene vil være på lang sikt.

Elvevold: – Ivermectin fungerer mot covid-19

Elvevold til hemali:
– Honduras, Japan og den indiske delstaten Uttar Pradesh er eksempler på at kombinasjonen av ulike tilskudd og medisiner, som Ivermectin, sink og antibiotika, fungerer.

Professor Spurkland til Faktisk:
– Ikke er vist i klinisk kontrollerte studier. Fossum sier også at effekten av Ivermectin er usikker.

Elvevold:
– Ja, store dobbelt-blindede randomiserte studier gir de beste resultatene. Men ingen har vært interessert i å utføre slike studier, og i hvert fall ikke legemiddelselskapene. De økonomiske insentivene er nok for ubetydelige. Retrospektive observasjons-kontrollerte kohortstudier kan også brukes, og Cochrane innrømmer selv at resultatene stort sett blir de samme. Dr Pierre Kory ble invitert til å vitne i senatet 24. januar 2022 ga følgende informasjon om bruk av Ivermectin:

  • Mexico City: 50.000 pasienter fikk ivermectin vs og ble sammenliknet med 70.000 som ikke fikk det. Resultat: 70% reduksjon i sykehusinnleggelser for dem som fikk ivermectin.
  • Argentina: Helsedepartementet sammenliknet 4000 pasienter som fikk ivermectin med andre pasienter i samme tidsperioden. Resultat: 75% reduksjon i sykehusinnleggelse og 88% reduksjon i dødsfall blant de som fikk ivermectin.
  • Uttar Pradesh: myndighetene utførte tett overvåkning og ga ivermectin (samt sink og doxycycline) til positive tilfeller samt nærkontaktene deres. Resultat: “The Times of India” meldte 20 oktober at det var null tilfeller av covid i 71 av 75 distrikter i Uttar Pradesh.
  • Itajai, Brasil. De gjorde preventiv behandling. 60% av innbyggerne fikk ivermectin hver 2 uke i 6 mnd. Resultat:56 % lavere sykehusinnleggelse og 70% lavere dødelighet blant dem som tok ivermectin.
  • Sultan Kudarat, Filippinene lanserte en ivermectin «stasjon». Det førte til 86% reduksjon i smitte.
  • I Japan lanserte de ivermectin under sommerbølgen, landet har den laveste Covid-innleggelse under pandemien.

Tidlig behandling er det eneste som kan få oss ut av pandemien nå. Jeg håper Spurkeland og Fossum leste publikasjonen til McCullough et al som hemali lenket til. Jeg nevnte også tre nettsteder der protokoller for Early Treatment er beskrevet. Det er ingen grunn til at man skal legge «alle eggene i en kurv» og utelukkende satse på «vaksinene».

WHO ber landene om å se etter andre løsninger enn vaksiner

Når WHO ber landene se etter andre løsninger, bør vi lytte. Det mener jeg at jeg har gjort ved å legge frem alternativer. Viktigheten av D vitamin kan ikke undervurderes. Norske helsemyndigheter anbefaler et inntak på 10-20 mikrogram/døgn. Det er for lite, man bør ha 100-200 mikrogram/døgn sammen med K vitamin. Det er godt beskrevet i denne publikasjonen.

Andre forskere har oppnådd gode resultater med hydroxychloroquine, Azithromycin, Zinc, and Vitamin D3.

En annen lege/forsker som har oppnådd oppsiktsvekkende resultater ved å behandle pasienter, er Dr Shankara Chetty fra Sør-Afrika (Dr Shankara Chetty MD South Africa). Mens mange leger har blitt forferdet over det «aggressive» viruset og hvor raskt det forverrer seg, har Chetty en annen tilnærming. Han har på klokelig vis antatt at et virus som trenger 10 timer for å formere seg, ikke kan stå bak denne plutselige forverringen. Han antok at det heller var et resultat av en allergisk reaksjon og behandlet pasientene deretter. Av de 7000 pasientene han har behandlet har ingen dødd.

Noen få fagpersoner får fritt synse om «sant og usant»

Det er en for stor trend i Norge at nøyaktig de samme fagpersonene fritt får uttale seg i media, og til Faktisk.no om hva de “synes er sant eller usant”. Og hvor de får erklære at noens “påstander” er feilaktige uten å selv måtte redegjøre for, eller underbygge sitt syn. Jeg etterspør mer vitenskapelig debatt hvor man diskuterer konkret innhold. Dette hadde vært viktig og oppbyggende for norsk offentlighet, spesielt i en altomfattende krise om denne pandemien er/har vært.


Les mer

Faktisk.no «dømmer» hemali, da kommer straffen fra Facebook. Men sentrale politikere kan ikke straffes.
Forsker Astrid Stuckelberger var tilknyttet WHO i en årrekke: – En pandemi av løgner.
Lege om mRNA: – Oppfyller ikke kriteriene for å kalles «vaksine».
Da Svein Østvik ble alvorlig syk av Covid-19, fryktet han én ting.
Steigan: Faktisk.no og NRK deltar i et tvilsomt nettverk

- Annonse -

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

Nor (12) sa nei til PCR-test på skolen. Da ble han bortvist.

I høst takket Nor nei da klassen skulle PCR-testes. Nor hadde søkt kunnskap om testens egnethet og virusets art. Han ble bortvist.

Om det fantes en mirakelpille for helsen, ville den inneholdt dette

Om du kunne puttet det beste for helsa i én pille, ville den hatt tre ingredienser:

Begrepet «frihet» må ha innhold

Mai er her med frigjøringsdagen og 17. mai. Men hvilken frihet har vi når regjeringen nå binder seg enda tettere til WHO?

Les mer om ...

Nor (12) sa nei til PCR-test på skolen. Da ble han bortvist.

I høst takket Nor nei da klassen skulle PCR-testes. Nor hadde søkt kunnskap om testens egnethet og virusets art. Han ble bortvist.

Om det fantes en mirakelpille for helsen, ville den inneholdt dette

Om du kunne puttet det beste for helsa i én pille, ville den hatt tre ingredienser:

Begrepet «frihet» må ha innhold

Mai er her med frigjøringsdagen og 17. mai. Men hvilken frihet har vi når regjeringen nå binder seg enda tettere til WHO?

Forholdet mellom lege og pasient er svekket

Min erfaring er at pasienter utsettes for depersonifisering og behandles i økende grad som dyr.

Lege Peter Dvergsdal risikerer å miste lisensen

Dvergsdal har behandlet ca. 4000 pasienter for covid-19-pasienter med eldre, velprøvde medikamenter. Ingen av dem har kommet i respirator. Nå advarer Helsetilsynet ham.