Søk
Close this search box.

Fedon Lindberg om kreft i VG: – Her må man virkelig himle med øynene! 

Dette er en overforenklet og misvisende fremstilling av meget smal og spesifikk forskning og med masse bastante konklusjoner.

Spesialist i indremedisin Fedon Lindberg kommenterer VGs artikkelen av 10.01.24 med tittel: Ny studie om kreft: Advarer mot helsefarlig kosttilskudd.

I tillegg baserer konklusjonen og kommentarene fra fagfolk i artikkelen seg på at alle får i seg alt de trenger av viktige næringsstoffer gjennom et «balansert kosthold». Vi vet at det er en lang vei mellom for eksempel myndighetenes anbefaling om 5 om dagen, mer fisk og mindre rødt kjøtt og hva folk faktisk spiser.

I tillegg legger man alle kosttilskudd i en og samme sekk, både vitaminer, mineraler, fettsyrer og ikke minst naturlige ekstrakter. Disse har massiv dokumentasjon for sine gunstige effekter både for å forebygge og bidra til å behandle ulike kreftformer i tillegg til vanlig kreftbehandling.

Det er absolutt ikke fornuftig med megadoser av enkeltvitaminer/mineraler eller ukritisk bruk av naturlige ekstrakter uten kyndig veiledning. Vi trenger prøver og publisert forskning som kan vise om de er nødvendig/kan ha effekt og ikke skade. Men derfra og til å advare mot alle kosttilskudd og kalle dem helsefarlig, er det en laaaang vei.

-Annonse-

La oss se hva studien omtalt i VG viste

Artikkelen undersøker hvordan visse stoffer, kjent som antioksidanter, påvirker veksten av blodkar i celler fra en spesiell type lungekreftsvulst, en prosess kjent som angiogenese. Dette er viktig fordi utviklingen av nye blodkar hjelper svulstene å vokse og spre seg.

BACH1

Forskere fokuserer på en spesiell type protein i cellene kalt BACH1. Dette proteinet kan påvirke hvilke gener som blir aktive i en celle. De fant ut at BACH1 spiller en stor rolle i angiogenese, spesielt i den aktuelle typen lungekreft.

Effekten av antioksidanter

Vanligvis tror vi på at antioksidanter, som vitamin C og E, er gode for helsen. Men interessant nok fant forskerne at når disse antioksidantene ble gitt til lungekreftceller, økte de aktiviteten til BACH1.

Som et resultat ble flere gener som fremmer veksten av blodkar aktivert. Studien viste imidlertid ikke at det førte til økning av kreftsvulst, fordi studien ble gjort på kreftceller i kultur, ikke i levende mennesker. Hos mennesker kan mange andre mekanismer spille en rolle og gi et annet resultat.

HIF1α

En annen viktig spiller i denne prosessen er HIF1α, et protein som vanligvis hjelper celler å reagere på lavt oksygennivå (hypoksi). Forskerne fant at selv om HIF1α kan øke BACH1, kan BACH1 også fungere uavhengig av HIF1α.

Konklusjon og fremtidige implikasjoner

Studien foreslår at BACH1 ikke bare reagerer på oksygennivåer og redoksforhold i celler, men også kan stimulere veksten av blodkar i lungekreft. Dette gjør BACH1 til en potensiell markør for å forutsi hvordan lungekreftsvulster vil reagere på behandlinger som hindrer angiogenese. Framtidige studier kan bruke denne kunnskapen for å utvikle bedre behandlinger for lungekreft og potensielt andre krefttyper.

Mine kommentarer

Basert på informasjonen om den aktuelle studien, synes det å være en grov overforenkling og misvisende å bruke denne studien, som eneste grunnlag for en avisartikkel som advarer mot alle kosttilskudd generelt for kreftpasienter.

Begrensninger av studien

Spesifikk kontekst: Studien er tilsynelatende spesifikk for en type lungekreftceller og fokuserer på en bestemt mekanisme (BACH1 og dens rolle i angiogenese). Dette gir ikke et bredt grunnlag for å gi generelle anbefalinger om kosttilskudd og kreft. En rekke kosttilskudd som f.eks. curcumin har solid dokumentasjon ift anti-kreft effekter. Et søk i dag i den vitenskapelige databasen Pubmed på «curcumin» og «Cancer» https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/?term=curcumin+cancer finner 7902 publiserte forskningsartikler, herav 5532 på mennesker, herav 111 kliniske humane studier og 132 systematiske gjennomganger med meta-analyser. Bare tull alt sammen??

Mangel på kliniske data: Uten kliniske data (studier gjort på mennesker) eller i det minste dyreforsøk, er det vanskelig å trekke konkrete konklusjoner om hvordan funnene vil påvirke mennesker med kreft og ikke minst i de mange ulike krefttypene. Kreftsykdom er for øvrig til de grader individuell.

Antioksidantenes rolle: Selv om studien antyder at antioksidanter kan akselerere vekst av den undersøkte spesifikke kreftformen i celler (ikke i kroppen) og under spesifikke betingelser, er det et stort sprang å si at dette gjelder generelt for alle krefttyper eller for alle som tar antioksidanter, spesielt gitt antioksidantenes kjente helsefordeler. Det er selvsagt slik at både normale celler og kreftceller bruker ulike næringsstoffer for sin overlevelse og funksjon. Det gjelder også vitaminer, mineraler, fettsyrer, antioksidanter, aminosyrer og ikke minst BLODSUKKER (se lenger ned).

Ansvarlig rapportering

  • Nyansert syn: En mer balansert tilnærming ville være å presentere studiens funn som en interessant utvikling som krever ytterligere forskning, spesielt før man gir generelle helseanbefalinger.
  • Kreft er kompleks: Kreft er en svært heterogen sykdom, og det som gjelder for en type kreft eller under en spesifikk mekanisme, kan ikke nødvendigvis generaliseres til alle kreftformer.

Konklusjon

Artikkelen i VG ser ut til å dra bredere og mer definitivt konklusjoner enn det som er berettiget ut fra den spesifikke studien alene. Det er viktig i vitenskapsformidling, spesielt i medier, å formidle funn nøkternt og anerkjenne begrensningene i den aktuelle forskningen. Det ville være mer ansvarlig å informere lesere om at dette er et område under utforskning, og at det er viktig å følge med på videre forskning og råd fra helseeksperter.

Angående blodsukker, som avisen og eksperter burde mye heller opplyst om og fokusert på, da solid forskning viser at økt tilførsel av blodsukker kan være negativ og fremme kreftcellers vekst/formering:
Kreftceller bruker betydelig mer glukose (blodsukker) sammenlignet med normale celler for å produsere samme mengde energi. Dette fenomenet er kjent som Warburg-effekten, oppkalt etter Otto Warburg som først observerte det på 1920-tallet. Warburg-effekten beskriver hvordan kreftceller hovedsakelig produserer energi ved å bryte ned glukose gjennom glykolyse, en prosess som foregår i cytoplasma, i stedet for gjennom mer effektiv oksidativ fosforylering i mitokondriene, som er den vanlige metoden i sunne celler.

Effektivitet av glykolyse

  • Glykolyse er mindre effektiv enn oksidativ fosforylering. Mens oksidativ fosforylering produserer omtrent 36 ATP (adenosintrifosfat) molekyler per glukosemolekyl, produserer glykolyse bare 2 ATP per glukosemolekyl.
  • På grunn av denne lavere effektiviteten, trenger kreftceller betydelig mer glukose (18 ganger mer) for å produsere samme mengde energi som normale celler. Det betyr at kreftceller trenger/er avhengig av 18 ganger mer blodsukker for å overleve og formere seg.

Kreftcellenes økte glukoseopptak er så markant at det utgjør grunnlaget for PET-skanning (Positron Emissions Tomografi), en bildediagnostisk metode, som brukes i kreftdiagnostikk, dessverre for lite i Norge sammenlignet med f.eks. Danmark. PET-skanning utnytter nettopp kreftcellenes forhøyede glukoseforbruk for å detektere tumorer.

Det er viktig å merke seg at kreftcellenes metabolisme kan variere avhengig av krefttypen og det mikromiljøet de befinner seg i, og at kreftforskningen kontinuerlig utvikler seg for å forstå disse prosessene bedre.
Men da vil det være langt viktigere å kraftig begrense inntak av sukker og stivelse, enn å komme med bastante konklusjoner angående kosttilskudd generelt, slik som i VG sin artikkel.

Om angiogenese som ble nevnt i VG sin artikkel og den aktuelle studien

Flere naturlige ekstrakter og forbindelser har vist lovende resultater i forskning når det gjelder å redusere angiogenese. Det er prosessen med dannelse av nye blodkar i sammenheng med kreft. Angiogenese er en viktig prosess for vekst og spredning av kreft. Å hindre denne prosessen er et viktig mål i kreftbehandling.

Noen eksempler på naturlige ekstrakter og forbindelser som har vist potensial i å redusere angiogenese

  • Grønn te ekstrakt (Epigallocatechin Gallate – EGCG): EGCG, en kraftig antioksidant i grønn te, har vist seg å hemme angiogenese ved å påvirke ulike molekylære veier.
  • Curcumin (fra gurkemeie): Curcumin er kjent for sine antiinflammatoriske og antioksidante egenskaper og har vist evne til å hemme angiogenese i kreftstudier.
  • Resveratrol: Funnet i rødvin, peanøtter og bær, har resveratrol vist evne til å hemme angiogenese i noen studier.
  • Quercetin: Quercetin, en flavonoid funnet i mange frukter og grønnsaker, har vist antiangiogene effekter i prekliniske modeller.
  • Ginseng: Enkelte komponenter av ginseng, som ginsenosider, har vist angiogenesehemmende effekter.
  • Soyaisoflavoner: Isoflavoner fra soyaprodukter, som genistein, har blitt studert for deres mulige antiangiogene egenskaper.
  • Berberin: Berberin (ekstrakt fra Berberis planten) har vist potensial i å hemme angiogenese.

Kliniske bevis er begrenset

Jeg understreker at selv om disse naturlige ekstraktene har vist lovende resultater i laboratorie- og dyrestudier, er klinisk bevis på effekt mot kreft fortsatt begrenset. Kreftbehandling bør alltid baseres på etablert medisinsk vitenskap og gjennomføres under veiledning av kvalifisert helsepersonell.

Naturlige ekstrakter kan interagere med konvensjonelle kreftbehandlinger og bør bare brukes etter samråd med en kyndig lege. Men mange slike ekstrakter kan ha viktige effekter. Ikke minst hos kreftoverlevende etter avsluttet behandling i kombinasjon med persontilpassede kosthold og livsstilstiltak som god søvn, stressmestring og fysisk aktivitet.

Kreftpasienter overlatt til seg selv etter behandling

Problemet er at kreftpasienter blir overlatt til seg selv etter at vanlig behandling er avsluttet. Vanlig oppfølging har som mål å finne ut om det har skjedd tilbakefall eller spredning, ikke bidra til å forebygge disse. Den vanlige beskjeden er å fortsette å leve og spise som før, som om dette ikke hadde noen medvirkning i kreftutvikling.
Verdens helseorganisasjon (WHO) estimerer at omtrent 30-50 prosent av alle krefttilfeller kan forebygges gjennom endringer i livsstil og kosthold. Dette inkluderer faktorer som:

  • Kosthold: Et kosthold som er høyt i frukt, grønnsaker, fiber og lavt i bearbeidet rødt kjøtt og ultraprosessert mat kan redusere risikoen for visse typer kreft.
  • Fysisk aktivitet: Regelmessig fysisk aktivitet og opprettholdelse av en sunn kroppsvekt kan bidra til å redusere risikoen for flere kreftformer.
  • Unngå tobakk: Røyking og tobakksbruk er de største enkeltstående risikofaktorene for kreft globalt.
  • Begrense alkoholforbruk: Alkoholforbruk er en kjent risikofaktor for flere typer kreft, inkludert brystkreft, leverkreft og kreft i munnhulen.
  • Beskyttelse mot UV-stråling: Beskyttelse mot solens UV-stråler kan redusere risikoen for hudkreft.

Det er viktig å merke seg at mens mange krefttilfeller potensielt kan forebygges gjennom disse tiltakene, skyldes ikke alle krefttilfeller livsstilsfaktorer alene. Genetikk og mange miljøfaktorer er også viktig, og noen individer kan utvikle kreft selv om de følger anbefalte forebyggende tiltak.

Men hvorfor ikke bruke mer energi på slike positive faktorer og tiltak også under og etter vanlig kreftbehandling?


Mer om kreft fra Hemali

Fire av fem kreftpasienter får senskader etter behandling og kreft, viser norsk studie
“Stadig flere overlever kreft” – hvor sant er det?
Muterende og mulig kreftfremkallende stoff funnet i koronavaksinene.
Terje Toftenes: – Det er ikke ren uflaks at vi får kreft.

– Annonse –

– Annonse –

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *