Forbrukermakten er din -bruk den!

Glad dame med bacon
Journalist Guro viser forbrukermakt i praksis.

Det finnes bacon uten nitritt, men det er ingen selvfølge at butikken tar det inn. Mellom meg og pakken med bedre bacon, står min forbrukermakt. Den er heldigvis reell!

Jeg elsker bacon. Men jeg har tatt et valg: Jeg spiser ikke nitritt. Ikke fordi jeg tror jeg vil dø av det, men fordi jeg nå kjenner helserisikoen og kan ta et informert valg om å la være.

Gleden var derfor stor da Kolonihagen for noen uker siden lanserte sitt nitritt-frie bacon. Jeg spolet ned til min lokale Rema 1000 med vann i munnen. Til min skuffelse var ikke baconet å finne i hyllene.


Natriumnitritt E250

Funksjon: Konserveringsmiddel som hemmer veksten av bakterien Clostridium botulinum i kjøttprodukter, men som også endrer smaken og gjør at kjøttet beholder sin rosa farge.
Fremstilling: Biprodukt i rensing av nitrat fra chilesalpeter.
Bruksområde: Brukes i blanding med bordsalt, kalt nitrittsalt, til kjøttprodukter. Er tillatt i økologisk produksjon hvis det er bevist ovenfor en kompetent autoritet at det ikke finnes et teknologisk alternativ som kan garantere å opprettholde produktegenskapene, og skal ikke kombineres med E252.
Kjente helserisikoer: Stoffet er kreftfremkallende. WHO uttalte i 2015 at det var en sammenheng mellom høyt inntak av spekemat og risikoen for å bli rammet av kreft. Det var ikke før i 2022 at blant annet europeiske og franske myndigheter for næringsmidler koblet den økte kreftrisikoen til dannelse av nitrosaminer i kjøttprodukter tilsatt nitritt (og nitrat). EU utreder for tiden, i 2023, en senking av det maksimale innholdet av nitritt og nitrat som kan tilsettes. Det er tillatt brukt i økologiske produkter, men ikke i kombinasjon med E252.

Kilder:
Kolonihagens guide over tilsetningsstoffer
IARC Monographs evaluate consumption of red meat and processed meat (WHO)
Reducing dietary exposure to nitrites and nitrates (ANSES)
Public consultation on nitrosamines in food: draft opinion explained (EFSA)

-Annonse-


Forbrukermakt i praksis

En hyggelig butikkmedarbeider kunne fortelle at de sliter med å få solgt økoligske varer og var redd for svinn. Men var villig til å gjøre et unntak og ta inn dette baconet. Jeg tror han så min iver etter å snart sette tennene i bacon uten nitritt fra griser som har levd bedre liv enn de fleste av sine brødre og søstre.

Tirsdag morgen, får jeg beskjed om, ville bestillingen være inne.

Tirsdag morgen tropper jeg opp igjen, men fremdeles ingen bacon i hylla. Jeg får være med på kjølelageret og der, innerst, bakerst, nederst på pallen, er esken med 12 pakker bacon inni.

– Jeg tar alle 12, sier jeg.

– Du er glad i bacon, du! svarer butikkmedarbeideren.

– Jeg er glad i bacon uten nitritt, svarer jeg.

Til svar får jeg to spørrende øyne og jeg griper sjansen til å gi en liten leksjon om nitritt. På vei ut av kjølelageret nesten roper jeg:

– Bestill en eske til, jeg lover å spre ordet! Det kommer til å selge, tro meg!

Les også: Skinke er skinke, vel?

Kjøpmannens dilemma

På vei til kassen møter jeg kjøpmannen. “Det er han som har mest han skulle sagt her,” tenker jeg. Jeg veiver lykkelig med esken full av bacon og takker ivrig mens jeg forteller om gleden ved å spise nitritt-fri mat. Han lytter nesten like ivrig som jeg forteller.

– Er det ikke din plikt som butikksjef å opplyse kundene dine om tilsetningsstoffer? spør jeg.

– Du har et poeng, svarer han.

Men så innser jeg: Å opplyse kundene om nitritt er å skyte seg selv i foten. Det er det samme som å opplyse om at 95 prosent av butikkens utvalg av bearbeidede kjøttprodukter er potensielt helseskadelig.

Jeg forstår kjøpmannens dilemma. Men jeg håper å ha sådd et frø hos ham. Og noen må gå foran. Noen må være først!

– Nå som jeg vet, kan jeg velge annerledes!

Forbrukermaktens mange ansikter

Din forbrukermakt kan du bruke hver dag. Den ligger i alle de små og store valgene du gjør i dagligvarebutikken hver gang du er ute og handler. Eller alle gangene du dropper dagligvaren og heller handler direkte fra bonden.

Forbrukermakt er å:

  • Ikke kjøpe varene du ikke ønsker å se i butikkhyllen
  • Be butikken ta inn inn mer av det du ønsker
  • Stille spørsmål som “Har dere is uten karragenan?” og “Selger dere spekeskinke uten nitritt?”
  • Ta i bruk termer som “giftfri mat” og bruk dem ovenfor butikkansatte
  • Ta deg tid til å svare på spørreundersøkelser fra dagligvarebutikkene
  • Handle utenom de store matvarekjedene (eks REKO-ringer, bondens marked og direkte fra bonden)
  • Dyrke selv

På vei ut av butikken, med baconesken under armen, sneier tankene innom Eva Fjeldstad, Marit Kolby, Berit Nordstrand og Ernæringsmamma Maja Skogstad. Det er de som har lært meg det jeg vet i dag. Jeg har ikke alltid visst, jeg heller. Men nå som jeg vet, kan jeg velge annerledes.

Det håper jeg gjelder deg også, kjære Rema 1000-kjøpmann. For noen må gå foran.

PS: To uker senere er jeg tilbake for å kjøpe mer bacon. Det ble nemlig bestilt mer samme dag som jeg kjøpte hele esken. Utsolgt, gitt!


Mer fra Hemali

Én mammas initiativ ga bedre brød til 100 barn
Ikke bare rent mel i posen
Naviger trygt i E-stoff-jungelen
E-stoffer: Ødela jeg leverposteien?

– Annonse –

– Annonse –

Én kommentar

  1. Bacon? Joda, jeg smiler når det serveres bacon og egg på frokostbuffeten. På norske hotel! Dette er typisk engelsk. Og spør du meg ikke sundt og starte dagen med. Og hva gjelder nitritt så kan jeg ikke dy meg, jeg kjøper fremdeles den danske salamien. Men jeg tror mantraet alt med måte har mye for seg. God sommer. Eller har vi allerede hatt den på Østlandet?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *