Først endometriose, siden var jeg døden nær

Du ser det ikke på henne, men der inne vet Ingvild Synnes (36). Hun vet for mye om smerter og dødsangst.

Hvordan kan en historie så vond målbæres av en stemme så mild? Også vårdagen er mild når hemali treffer Ingvild over en smoothie i Oslo. Er hun ikke sint? Bitter?
– Nei. Jeg er et annet menneske nå og jeg er ikke redd for døden lenger. Jeg ønsker å gi håp, derfor deler jeg historien min. Når jeg kan bli frisk, da kan mange, men «systemet» mangler helhetlig kunnskap om kroppens fantastiske potensiale.

Jeg hadde trodd at smertene var ille, men at søvnen forsvant var ren tortur

– Jeg ville så mye da jeg begynte på sykepleierstudiet, siden kommer du inn i et system der du ofte kun ser «en pasient» og deler ut en tablett her og der. Individene og helheten forsvinner. Det handler om holdninger og vilkår på arbeidsplassen. Visst har vi liten tid, men «for liten tid» blir også en mentalitet i helsevesenet.

Startet med IBS, irritabel tarm

– Jeg føler meg yngre og friskere enn noen gang, smiler Ingvild.
Med tenårene kom mageproblemer som lignet IBS, irritabel tarmsyndrom. Siden stakk smertene i forbindelse med menstruasjon. Så ble smertene invalidiserende med kvalme og oppkast. Smerte spredte seg til blæren og nervesmerter i bena. Ingvild var sengeliggende i lange perioder, som «flink pike» klarte hun likevel å gjennomføre sykepleierstudiet og videreutdanning i pediatri.
– Da jeg hadde praksis på barneintensiven på Ullevål og stadig løp for å kaste opp, stoppet veilederen min meg, sa at nå måtte jeg komme meg hjem til sengen. Jeg stod i det, og ingen leger kunne gi meg gode svar på smertene. Det typiske var at «vi finner ingenting».

-Annonse-

Diagnose: endometriose

Det er rart å dele historien sin, synes Ingvild. Livet er lyst nå, lett å glemme at det bare er tre år siden hun knapt kunne røre seg. Bruddstykker av vonde minner kommer glimtvis.

Endelig fikk smertene et navn, da hadde jeg blitt ledd av i gynekologstolen: «Men hvordan har du det psykisk?»

I 2010 ble Ingvild operert, det ble oppdaget endometriose.
– Endelig fikk smertene et navn, da hadde jeg blitt ledd av i gynekologstolen: «Men hvordan har du det psykisk?»
Bedringen av operasjonen skulle ikke vare lenge, behandlingen var hormoner.
– Som jo forstyrrer balansen i hele kroppen, gjennom ti år menstruerte jeg ikke. Bivirkninger og smerter begrenset meg til at jeg kun orket jobben, ellers lå jeg i sengen.

Ytterligere to operasjoner hjalp ikke, heller ikke nye hormonbehandlinger, smertene jaget videre.
– Vi har ikke mer å tilby deg, lød det fra legene.
Dog fikk Ingvild intravenøs medisin ved en smerteklinikk , den dempet smerten, men tok til slutt søvnen fra henne. Frykten for smertene overgikk plagene av søvnmangel.

Les: Oppsagt som fastlegevikar fordi han informerte om bivirkninger av mRNA-vaksiner

Desperat av søvnmangel etter bivirkninger av medikamenter

– Jeg var desperat, men turte ikke å slutte med smertemedisinen selv om jeg sov mindre og mindre. I tre år fra 2014 gikk jeg til smerteklinikk. Jeg hadde trodd at smertene var ille, men at søvnen forsvant var ren tortur. Legene avfeide søvnmangel som bivirkning selv om det står som bivirkning i vedlegget. I dag ser jeg at jeg var avhengig av medisinen, den nummet meg, hindret meg i å se andre muligheter. Jeg mistet min intuisjon og meg selv, min identitet var «smertepasient». Det ble min sannhet. På det verste sov jeg ikke i det hele tatt på tre uker, jeg overdriver ikke. I over to år sov jeg nesten ikke.

Legene avfeide søvnmangel som bivirkning selv om det står som bivirkning i vedlegget.

Vinteren 2019 sa kroppen stopp, beina sviktet, mamma klarte ikke å mate meg lenger, jeg tisset i sengen fordi jeg ikke klarte å komme meg til do. Jeg vet at jeg var døden nær, hadde ikke energi til å suge av et sugerør.
– Får jeg ikke hjelp nå, så dør jeg, tenkte jeg på legevakten. Jeg måtte rope for livet for å få næring intravenøst.

Da Ingvild ble liggende på sykehuset, var hun for syk til å bli sendt på rehab. Hun måtte flytte hjem til foreldrene i Horten, moren ble sykemeldt for å ta seg av datteren.

– Til å begynne med fikk vi hjelp fra hjemmesykepleien, jeg var faktisk innom et sykehjem. Men så nektet kommunen å hjelpe oss selv om jeg var avhengig av hjelp til alt. Hele metabolismen var i ubalanse, kroppen var betent, livet var i mørke.

Ingvild opplevde ikke å bli forstått eller lyttet til av hjelpeapparatet.

Vendepunktet var ikke ett, men en prosess

– Jeg innså at jeg måtte slutte med medisinene og hormonbehandlingen. Meditasjon ga dyp ro, den reddet meg gjennom søvnløsheten. Dessuten fikk jeg god erfaring med nevrorefleksologi og kostendringer. Av lege Siri Aabel ble jeg nydelig mottatt. Hun var den første legen som forstod, bare det å bli sett … jeg gråt og gråt. Fortsatt sov jeg knapt, men forbedringen kom sakte. Det er så lite kunnskap om utmattelse, jeg har møtt fine leger og sykepleiere, men generelt er jeg rystet over hvordan en behandler mennesker. Arroganse kommer når du mangler kunnskap, har lite ressurser og dårlig tid, tror jeg. Men jeg lurer fortsatt på hvor medfølelsen blir av. Forsvinner den fordi pengene styrer?

De første årene med sykdom trodde jeg på legene, da gikk det ikke så bra. Nå tror jeg at det meste er mulig

– De første årene med sykdom trodde jeg på legene, da gikk det ikke så bra. Nå tror jeg at det meste er mulig, med litt hjelp kan kroppen snu. Den erfaringen ønsker jeg å bruke til noe, nå er jeg nesten ferdig utdannet nevrorefleksolog.
Hun smiler lurt:
– Dessuten har jeg et bokmanus. Uansett hvem som plukker den opp, ønsker jeg å etterlate meg en bok av håp. (Utdrag lenger ned.)

– Jeg vet at mulighetene er mange flere enn dem vi ser rett framfor oss.

Ingvild fikk hjelp til gode endringer for å bli frisk

Hun fikk hjelp til å gjenopprette god funksjon i skjoldbrukskjertelen, hun fikk avdekket alvorlige mangler hos lege Siri Aabel
Hun fikk også hjelp til å avgifte kroppen, for eksempel hadde hun høyt nivå av aluminium etter mange år på medikamenter
Hun fikk også hjelp av nevrorefleksologi, homeopati, transendental meditasjon og Bemermatte
Hun kuttet ut kumelk, gluten, og reduserte sukkerinntaket etter råd fra Anthony Williams kostråd ved endometriose og andre kroniske plager
Det dreier seg om viktige livsstilsendringer og ta gode naturlige valg som faktisk støtter kroppen.
I ettertid tror Ingvild at hennes sykdom startet med Epstein-Barr virus, og at stress og for mye medisiner har vært en viktig årsak til at hun ble så syk

Utdrag fra Ingvilds kommende bok:

“Livet består av mange valg, hver dag tar vi valg som påvirker våre liv. Det er mange veier vi kan velge å gå. Noen ganger velger vi feil retning, men det fine med oss mennesker er at vi har fri vilje og muligheten til å endre retning hvis vi ønsker det. Det er ikke alltid vi ser det med en gang og noen ganger kan det være for sent men så lenge vi puster så er det mulig. Noen ganger velger vi en blindvei før vi ser en vei som kan lede oss videre og blindveien kan bli lang. På min blindvei kom jeg til slutt til kanten av stupet men der klarte jeg å snu. Jeg nektet å gi opp, og nå vet jeg hvorfor. Mulighetene er der, vi må bare klare å se de. Det er nemlig mulig å bli frisk!”