Søk
Close this search box.

Fortsatt bruk av glyfosat er ingen gladnyhet

Traktor Sprøytemiddel Glyfosat

Glyfosat dreper og hemmer mikrober i tarmen hos mennesker og dyr, og i jordsmonn. Fortsatt godkjenning er ikke godt nytt, mener professor Jan Raa.

Dr. Jan Raa har en doktorgrad i organisk kjemi ved Universitetet i Utrecht. Raa er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. I 2010 ble Raa utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for forskning og utvikling innen den biomarine sektor.

Lederen i Nationen (22. september 2023) omtaler det som en gladnyhet at EU går inn for å godkjenne fortsatt bruk av ugrasmidlet glyfosat i norsk og europeisk jordbruk. «Godkjenningen er godt nytt for produksjonen av trygg, norsk mat» og «Konklusjonen er betryggende både for bønder og forbrukere» i følge lederen. Nationen gir uttrykk for at både forbrukere og bønder bør være beroliget etter nærmere 50 års bruk og forskning.

Selv om EU godkjenner søknaden fra det mektige kjemikonsernet som produserer glyfosat, er det liten grunn for bønder og forbrukere å være beroliget.

Selv i svært lave konsentrasjoner vil glyfosat derfor føre til utarming av de mikrobielle økosystemene i tarm og jord.

-Annonse-

Glyfosat -økt kreftrisiko?

Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC) frykter at glyfosat – verdens mest brukte plantevernmiddel – kan føre til kreft. Det har vært det dominerende ankepunktet mot middelet. Et panel nedsatt av FN og WHO er uenig og konstaterer at det er “lite sannsynlig” at glyfosat utgjør noen kreftrisiko for mennesker. Nyhetsbyrået Reuters har omtalt IARC-rapporten som «glyfosatfiendtlig».

Ved å gjøre kreftrisiko til hovedsaken i risikovurderingen, er oppmerksomheten avledet fra andre, svært negative konsekvenser. Lederen i Nationen får det til å høres ufarlig ut at glyfosat «blokkerer biosyntesen av aromatiske aminosyrer i vekster. Det gjør at plantene dør». Plantene dør, men det gjør også mikrober. Glyfosat ble opprinnelig registrert som antimikrobielt stoff, ikke som ugrasmiddel.

Glyfosat dreper og hemmer mikrober i tarmen hos mennesker og dyr, og i jordsmonn. Det er overbevisende dokumentasjon på at mer enn halvparten av mikrobene i tarmen hos mennesker blir berørt. Drapsmekanismen er akkurat den samme som for planter; blokkering av biosyntesen av de aromatiske aminosyrene tryptofan, fenylalanin og tyrosin. Selv i svært lave konsentrasjoner vil glyfosat derfor føre til utarming av de mikrobielle økosystemene i tarm og jord, og skape ubalanse (dysbiose) mellom mikrobeartene i disse økosystemene. Den akutte giftigheten er ikke nødvendigvis stor.


Les mer:

Glyfosat – mye verre enn antatt?
Hvordan påvirkes mennesker?
Hvordan påvirkes dyr og miljø?
Monsantos juridiske prosesser og politiske spill


Livsstilssykdommer

Utarming og ubalanse i de mikrobielle økosystemene i tarmen hos mennesker er fellesnevner for alle livsstilsykdommene i den vestlige verden. De har tiltatt dramatisk de siste 40-50 årene. Jeg vil selvfølgelig ikke finne på å hevde at glyfosat, verdens mest brukte ugrasmiddel, har noe med dette å gjøre. Men det er grunn til å være på vakt, særlig fordi glyfosat hemmer produksjonen av tryptofan og tyrosin, og dermed omsetningen til serotonin om dopamin. 

Nevrologiske forstyrrelser har sammenheng med nedsatt evne til å produsere tryptofan og tyrosin i det mikrobielle økosystemet i tarmen. Forstyrret omsetning av disse aminosyrene til signalmolekylene serotonin og dopamin som regulerer samspillet mellom tarmen og hjernen (tarm/hjerne-aksen). Eksperimentelle forsøk med dyr har vist at avkommet av mordyr som fikk glyfosat i fôret, hadde adferd som vitner om angst- og depresjon. Hvem kan utelukke at det samme skjer hos mennesker?  Hva med nedbrytningen av glyfosat i jordsmonn her på våre kalde breddegrader?

Det finnes tusenvis av vitenskapelige artikler som viser at glyfosat-bruk ikke er så ufarlig som Nationen har forsikret sine lesere. Den interesserte leser kan selv finne fram på PubMed. Nå gjenstår det å se om de økonomiske kreftene som står bak glyfosat, blir for sterke for EU-myndighetene som har som oppgave å sikre folks liv og helse. 


Siste fra Hemali

Sør-Afrika leder an i arbeidet for “exit WHO”
Blodtrykksmedisiner – er det sant at vi må ha det?
Skaftnesmo: – Det har passet Fanden godt at vi ikke lenger tror på ham!
Journalister i blodtåke

– Annonse –

– Annonse –

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *