– Helsetilsynet er den største bremsen på utviklingen av medisinsk behandling, mener legen som ikke lenger kan praktisere.
Joda, jeg er litt sint, men jeg begrenser mitt sinne til Helsetilsynet. For de fleste leger er det en skam å miste autorisasjonen, men jeg vil at folk skal vite. En ung legekollega sa til meg at han ville ha minst mulig med tilsynet å gjøre «fordi du er avmektig».
En lege jeg kjenner sluttet å journalføre det han vet at tilsynet ikke liker.
Hør Geir Flatabø i Hemalipodden: – Autisme tilhører ikke psykiatrien!
-Annonse-
– Såkalt “alternativ medisin” er en rød klut
Geir Flatabø (69) mener at saken hans overordnet handler om en endring hos Helsetilsynet.
– Fra å bare luke ut de leger og helsepersonell som var uskikket i jobben, for eksempel grunnet rusmisbruk, til å styre hva leger skal få lov å gjøre.
Såkalt «alternativ medisin» er en rød klut, erfarer Geir. Hans runddans med Helsetilsynet er lang, og han er lei av å krangle.
– Jeg har det veldig fint, nå kan jeg bruke min tid på det jeg liker aller best: å være botaniker, sier Geir på telefon fra Ulvik der han bor.
Tilsynet er en klar årsak til den dårlige rekrutteringen, i primærhelsetjenesten er du så utsatt.
– Mange leger er redde
Geir mener at tilsynet har «kokt i hop og antatt masse forskjellig, og samlet gamle saker.»
– Å slippe å jobbe som lege etter tilsynets prinsipper, det er veldig godt. Jeg mener at tilsynets forfølging av leger som tar i bruk det tilsynet kaller alternativ medisin, men som i praksis er ny kunnskap, gjør leger redde. De tør ikke å gjøre det de mener eller vet er best for pasienten, og det går blant annet utover rekrutteringen til fastlegeordningen.
– Tilsynet er en klar årsak til den dårlige rekruttering, i primærhelsetjenesten er du så utsatt. En lege jeg kjenner sluttet å journalføre det han vet at tilsynet ikke liker, for eksempel å gi DMSA, dimerkaptoravsyre, ved kvikksølvforgiftning. Til tross for at dette er standard behandling ved tungmetallforgiftning, også i Norge.
Lege Peter Dvergsdal mistet sin autorisasjon: – Jeg er en trussel mot myndighetene.
Gode resultater i å behandle autisme med ernæringsmedisin
Geir er trolig den legen i Norge som har lengst og best erfaring i å behandle autisme. Den offisielle ordlyden om tilstander på autismespekteret, er at det ikke kan behandles. Imidlertid kan Geir vise til gode resultater med bruk av ernæringsmedisin. Han er sikker på at denne behandlingen er en viktig årsak når han sier at «tilsynet liker meg ikke.»
– Da jeg studerte, lærte jeg at norske leger var frie sammenlignet med leger i våre naboland. Mens nå skal allmennpraktikere helst bare henvise til spesialisthelsetjenesten.
Nå har Helsetilsynet begynt å bli farmasøytisk industris voktere.
Farmasøytisk industri har grepet
– Hvorfor har det blitt slik?
– Én tolkning er dominansen fra farmasøytisk industri. Den har tatt mer og mer grep om allmennmedisinen. Kroniske sykdommer er svært lønnsom for industrien, og kosttilskudd er en konkurrent. Nå har Helsetilsynet begynt å bli farmasøytisk industris voktere, sier Geir.
I 2016 fikk Geir sin autorisasjon innskrenket, da la han ned sin virksomhet med flere ansatte.
– Og begynte på en ørkenvandring.
Nå skriver Geir på sin klage til Helseklagenemda, fristen er kommende søndag.
– Jeg går gjerne til sak, men ikke på vegne av meg selv. Om jeg slipper å risikere å tape en halv million kroner, så går jeg til sak på vegne av de pasienter som har rett til å få god behandling.
– Om det kommer noe positivt ut av denne saken, så er det enda bedre enn at jeg nå nyter livet som botaniker, sier Geir Flatabø.
Geirs sak er beskrevet i et brev fra Helsetilsynet på 23 sider. Vedtaket er offentlig, det kan mottas etter forespørsel på: innsyn1@helsetilsynet.no
Karl-Ludvig Reichelt
Arbeidet i hovedsak ved Barneklinikken og Pediatrisk forskningsinstitutt ved Rikshospitalet.
Det var en sensasjon da han viste at det ved tilstander som autisme og schizofreni blir skilt ut økte mengder peptider i urinen som ikke skulle være der. Et pionerarbeid innen det som i dag kalles lekk tarm, at stoffer i maten kan passere over tarmslimhinnen og inn i blodbanen uten å bli brutt ned – og bidra til sykdom.
Reichelts forslag om at psykiatrisk sykdom kan behandles med kostholdsendringer, vakte oppmerksomhet og betydelig motbør fra den etablerte medisinen.
Reichelt var fortvilet over den mangel på vitenskapelig basert tankegang han mente dominerte konvensjonell tenkning. Han ønsket å utfordre denne med forskningsbaserte studier.