Advokat Barbro Paulsen mener at dommen fra Hamar lagmannsrett bør tolkes som at sykepleier Iris Frohe ble straffet med sakskostnadene fordi hun belyste spørsmålet om tiltakene var medisinskfaglig begrunnet.
Til info: Hemali har dekket Frohe-saken siden 2022. Redaksjonen støtter Iris – både privat og prinsipielt. Vi har dessuten fått en vennskapelig relasjon til både Iris Frohe og advokat Barbro Paulsen.
Bakgrunn:
I 2022 tok Iris ut stevning mot Hamar kommune fordi hun mente at denne hadde sagt henne
opp usaklig. Bakgrunnen var at Iris nektet å etterkomme det hun mente var forskjellsbehandling fra arbeidsgiveren Hamar legevakt.
Som uvaksinert ble Iris pålagt å teste seg jevnlig to ganger i uken uten symptomer, noe vaksinerte kollegaer ikke måtte. Til tross for at hun gjentatte ganger etterspurte det medisinske grunnlaget for denne forskjellsbehandlingen, fikk hun aldri den dokumentasjonen fra kommunen.
Anken over sakskostnadene til sykepleier Iris Frohe blir ikke fremmet til behandling i Høyesterett. Dette betyr at hun må dekke alle sakens kostnader på nærmere en halv million kroner. Også kommunens.
Iris hadde to deltidsstillinger i kommunen. Det ble slått fast i lagmannsretten at den ene oppsigelsen var usaklig, at kommunen ikke hadde fulgt saksbehandlingsreglene.
– Dette er vi fornøyd med, skriver Barbro Paulsen til Hemali.
Kommunen hyret advokatfirma fra Oslo i stedet for å bruke sine egne advokater
Paulsen mener at kommunens saksomkostninger ble unødvendig kostbare fordi de ikke brukte sine egne advokater.
-Annonse-
Til tross for at arbeidsrett er et av kommunens kjerneområder, valgte den å bruke et privat advokatfirma i Oslo. Det ble mye dyrere enn om kommunen hadde brukt egne advokater.
– Iris håpet at det ubalanserte styrkeforholdet ville tilsi at unntaksbestemmelsen i tvisteloven skulle komme til anvendelse. Sett hen til dette, samt at saken er av prinsipiell karakter og av stor økonomisk betydning for henne og familien, ble hun likevel idømt å betale kr. 460 000,- til kommunen.
Én konsekvens av at saken blir stående slik, er at borgerne ikke våger å ta den økonomiske risikoen ved å gå til sak mot det offentlige.
Unntak i tvisteloven
I tvistelovens paragraf 20-2 lyder det at “Motparten kan helt eller delvis fritas for erstatningsansvar hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Det legges særlig vekt på
a) om det var god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom eller først ble bevismessig avklart etter saksanlegget,
b) om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller har avslått et rimelig forlikstilbud, eller
c) om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak.”
Relevans for Iris´sak
Både punkt b og c er relevante for Iris´ sak, sa advokat Anne Cecilie Kristensen til Hemali før Høyesteretts avvisning ble kjent.
Om punkt b:
– Dommen fra lagmannsretten bekrefter at kommunen hindret god avveiing av interesse og at oppsigelsen derfor var usaklig. Om Hamar kommune hadde sørget for dialog med Iris, så hadde kanskje ikke rettssaken vært nødvendig. Dette er blant momentene som bør ha betydning for saksomkostningene.
– Styrkeforholdet mellom Hamar kommune og Iris burde også tilsi fritak. Det er nok tungtveiende grunner som faller under unntakene i lovens paragraf som tilsier at saksomkostningene burde deles. Høyesterett kan og bør vurdere om lovtolkningen er feil og gjøre en reell vurdering av de unntakene som har betydning for saksomkostninger.
– Én konsekvens dersom saken blir stående slik den nå gjør, er at borgerne ikke våger å ta den økonomiske risikoen ved å gå til sak mot det offentlige.
2 Responses
“Om man vil ta kontroll over de 3 statsmaktene, må man først ta kontroll over den fjerde statsmakt.”
At det har skjedd, viser samtlige av de fire statsmaktene.
Det er stikkordet for at folket nå må reise seg, for å ta tilbake det som er blitt stjålet av dem. For nå hevner statsmaktene seg på de enkeltpersonene som prøver å si i fra.
Og dermed beviser at påstanden er riktig; statsmaktene ER tatt i fra oss, og hele grunnlaget for å kalle det demokrati ligger igjen i fortiden.
Det er utrolig trist at dette har vært nødvendig for henne å gå igjennom med det utfallet. Lurer på om utfallet ville blitt et annet, hvis det var et gruppesøksmål..
Det er ikke lett å kjempe mot systemet alene, derfor kan det hende saken hadde stått sterkere om det var flere som opplevde det samme som var involvert i søksmålet.
Det er et overtramp å bli oppsagt på dette grunnlaget. Hvor er parolen «min kropp, mitt valg» i denne saken?