Søk
Close this search box.

Hvorfor fikk vi ikke bedre covid-19-vaksiner?

nærbilde av hånd med hvit hanske som holder en liten flaske med vaksine

Vaksinene har ikke stoppet pandemien. Hvorfor er ikke vaksinene utviklet i henhold til immunologien?

Av Terje Ingemar Traavik Dr. philos., professor i virologi og i genøkologi. Kronikken ble først publisert på Nordnorsk debatt 14.2.

Vaksiner: Til nå er det satt over 13 milliarder doser, og det settes fremdeles litt over 1 million doser daglig. Det pandemiske coronaviruset, SARS-CoV-2, er i sin natur et luftveisvirus. Det kommer inn i menneskekroppen via overflateceller i de øvre luftveiene. Virusets eneste «formål» er å formere seg: Virus tas opp av cellene. Virus formerer seg hurtig inne i cellene.

Én viruspartikkel kan bli til millioner identiske avkom i løpet av timer. Så forlater viruspartiklene cellene. De spres ved snakking, hosting og nysing. De overføres til nye, mottagelige menneskers luftveier, og gjentar formeringen der. Om og om igjen.

-Annonse-

Immunitet oppnås etter infeksjon, eller etter vaksinasjon.

Dette er grunnlaget for virus-epidemier og -pandemier. Smitteveiene kan bare brytes ved at mange nok mennesker har opparbeidet immunitet mot viruset. Immunitet oppnås etter infeksjon, eller etter vaksinasjon. Lokal immunitet i luftveiene er nødvendig for å stoppe virusspredning.

Stikkvaksiner gir ikke immunitet i øvre luftveier

Stikkvaksiner i armen kan ikke utløse lokal immunitet i øvre luftveier. Slike vaksiner kan ikke hindre luftveisvirus fra å komme inn, formere seg og spres til nye individer. Det er biologien som har bestemt det slik (se nedenfor).

Fagfolk i internasjonale og nasjonale helseorganisasjoner og helsemyndigheter har i mange tiår vært klar over disse fakta. Dette gjelder også for Verdens Helseorganisasjon (WHO), Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet. Stikkvaksiner kan, i prinsippet, beskytte mot alvorlig sykdomsutvikling forbundet med infeksjonen. Men full beskyttelse mot både infeksjon og alvorlig sykdom kan bare oppnås på to måter:

  • Ved å gjennomgå naturlig virusinfeksjon, og
  • Ved vaksine som inhaleres/dryppes i nese eller munn.

Hvorfor var da bare stikkvaksiner tilgjengelige for pandemibekjempelsen?

Litt om det vi vet om luftveienes immunologi

De øvre luftveiene består av munnen, nesen, bihulene, svelget og strupehodet. De nedre luftveier starter nedenfor stemmebåndene. De leder til lungene, hvor blodet henter sitt oksygen (O2) og kvitter seg med karbondioksyd (CO2).

Effektiv, lokal immunitet i luftveiene vil være den beste portvakt mot luftveisvirus. Ved infeksjon kan den beskytte mot alvorlig sykdom hos individet, og mot virusspredning fra individet.

Luftveiene har sitt eget, lokale immunsystem. Det må aktiveres og mobiliseres for at de øvre luftveienes overflateceller skal «stenge porten» for et innkommende virus. Dette har vært kjent i mange ti-år. Lokal immunitet beskytter mot opptak i cellene, mot hurtig virusformering inne i cellene og mot utskillelse av store mengder «nye» viruspartikler og overføring av virus til nye, mottagelige individer.

Stikkvaksiner gir produksjon av antistoffer som sirkulerer rundt i kroppen med blodet. Slike «generelle» antistoffer kan til en viss grad utskilles på luftveienes overflater. Men her har de bare en kortvarig virkning, fordi antistoffer er proteiner.

Antistoffer av stikkvaksiner brytes ned fort

Pattedyr produserer store mengder enzymer som bryter ned proteiner i de øvre luftveiene. Ulempen med disse lokale enzymene er at de også bryter ned de fleste typer antistoffer. Men det finnes et viktig unntak fra denne regelen: De såkalte «sekretoriske» IgA-antistoffene, som produseres av det lokale immunsystemet i luftveiene. De har en struktur som skåner dem fra enzym-nedbrytning.

Stikkvaksiner stimulerer ikke uten videre produksjon av slike antistoffer. De «vanlige» antistoffene som produseres etter stikkvaksinering brytes raskt ned av enzymene i luftveiene. Derfor vil slike antistoffer bare gi svak og kortvarig beskyttelse mot at luftveis-virus formerer seg i de øvre luftveienes overflateceller.

De lavere luftveiene inneholder ikke enzymer i samme grad som de øvre. Antistoffene som skilles ut fra blod gir derfor bedre immunbeskyttelse der. De bidrar dermed til å minske sjansene for alvorlig sykdom.

Hvorfor er ikke vaksinene utviklet i henhold til immunologien?

Stikkvaksiner stopper ikke formering eller spreding av virus

Stikkvaksiner kan altså gi god immun-beskyttelse og begrense infeksjon i de nedre luftveiene og lungene. Derfor oppstår den situasjonen vi nylig har opplevd under COVID-19-pandemien: Stikkvaksinering stopper ikke virus-formering og -spredning. Men det oppnås akseptabel beskyttelse mot alvorlig sykdom og nedsettelse av antallet sykehusinnleggelser.

Vaksiner som dryppes i nese, eller som inhaleres, vil ha potensiale til å gi full, såkalt «steriliserende», immunitet i både de øvre og de nedre luftveiene.

Kunnskapsgrunnlaget som skisseres her er velkjent. Det er sikkert gammelt nytt også for fagfolk og beslutningstakere i de store legemiddelselskapene som ferdigutviklet og markedsførte de hastegodkjente mRNA-vaksinene. Vaksinene fikk et format som gjorde at de bare kunne brukes som stikkvaksiner. Myndighetene stilte ikke krav om testing og utvikling av lokale luftveisvaksiner. Og søknadene om hastegodkjenning inneholder ikke data om bruk i luftveiene. Søknadene inneholdt heller ikke undersøkelser av sekretoriske igA-antistoffer etter stikkvaksinasjon.

Stikkvaksiner vil føre til salg av et mye større antall vaksinedoser, og til flere gjentatte vaksinasjoner per person. Inhalasjons- eller drypp-vaksiner kan gi full, «steriliserende» immunitet fra første dose. Rent økonomisk vil det derfor være i vaksineprodusentenes interesse å satse ensidig på stikkvaksiner.

Har man grunn til å tro at vaksineprodusentenes inntjeningsmuligheter var en del av vurderings- og beslutningsgrunnlaget for valg av vaksineformer?

Viktige spørsmål i denne sammenhengen blir da:

Vaksineprodusentene er tungt representerte i de internasjonale vaksineorganisasjonene COVAX og GAVI sine styringsorganer. Vet man eller har man grunn til å tro at vaksineprodusentenes inntjeningsmuligheter var en del av vurderings- og beslutningsgrunnlaget for valg av vaksineformer?

  • Ville pandemien fått et annet forløp dersom bekjempelsen var basert på inhalasjons- og/eller dråpe-vaksiner?
  • Hvis ja: Brukte Norge sine sentrale roller COVAX og GAVI til å påvirke valg av vaksineformater?
  • Hvis nei – kommer Norge til å kreve større innsats for inhalasjons- og drypp-vaksiner fremover?

Svarene på disse spørsmålene kan antas å vekke stor interesse. Mange vil se med spenning fram til myndighetenes respons.


Møt Jon Holden, Hemali og flere på Litteraturhuset i Oslo 26.2.

  • Jon Holden om «Det nye Norge»: samarbeid og fellesskap
  • «Husbonden» Steven Maddix om soppens mirakler i mat og jordbruk
  • Wenche og Even fra Teppa gård om hjemmedyrking, konservering og matauk
  • Julia om sensur: Alt vi ikke får vite, sensur i «vitenskapens» navn
  • Guro om veien tilbake til helse etter at hun lå nede av svineinfluensavaksinen
Mennesker
Glede
Kunnskap og inspirasjon: Om matauk, hjemmedyrking, Det nye Norge, helhetlig helse … og om sensur og meningstyranni i «vitenskapens» navn.

Siste fra Hemali

Jon Holden: –Var det ikke for valdresdialekten min, ville YouTube sensurert meg for lengst
Hemali kan bli litt eller mye ditt!
Kraft i bein og armer, slik koker du kraft enkelt!
Æresdoktor ved UiT Jan Raa: – Kan det tenkes at mRNA-vaksinene gir skadelige bivirkninger?
ABC-klnikken legges ned: Pengejakten på fødestuen

– Annonse –

– Annonse –

Én kommentar

  1. Stikkvaksiner gir ikke immunitet i øvre luftveier. Ikke overraskende, men finnes det noen god forskning på at disse vaksinene faktisk virker mot død og alvorlig sykdom i det hele tatt?

    Gro Harlem Brundtland ble smittet av Covid i sommer og på tross av fire vaksinedoser ble hun også svært syk og sengeliggende i to uker. – Og det var den mildere omikronvarianten.

    16. mars i fjor passerte Norge 2000 koronadødsfall totalt. I dag er det 5152 koronadøde. Det betyr at 3152 dødsfall inntraff de siste 11 månedene. Det har vært 654 koronadødsfall siste to måneder.

    Fra uke 3 til uke 13 i fjor så man en kraftig økning i innleggelser av eldre som var vaksinert med tre doser. Det økte fra rundt 30 prosent til 70 prosent. Det var ingen innlagt med en dose. Det var mange med to doser og svært mange med tre doser.

    20. januar i fjor (uke 3) var vaksinedekningen slik:

    92,9 prosent av alle over 18 år hadde fått en dose korona-vaksine.
    90,1 prosent hadde fått to doser. (Fullvaksinert)
    44,6 prosent hadde fått tredje dose.

    Likevel var det mer smitte i januar i fjor enn hele de to foregående årene til sammen.

    Jeg finner det bekymringsfullt at hele 70 prosent av de innlagte hadde fått tre doser og de utgjorde kun 44,6 prosent av den voksne befolkning, og når man legges inn på sykehus så er det vel alvorlig sykdom?

    Av de som var uvaksinert var de fleste barn under 18. I fire av disse ukene var hele 45 prosent barn rundt 1 år. Disse blir sannsynligvis observert pågrunn av sin lave alder og ikke fordi de er så syke.

    Det er også bekymringsfullt at FHI la om rapporteringen og så sluttet å rapportere når man ser en utvikling man virkelig burde følge. Spesielt blant de eldre.

    Her er et utdrag fra en studie i august 2021: (Min utheving)

    Det skal bemerkes at alle covid-19-vaksiner har blitt utviklet raskt, noen med ny teknologi SOM ALDRI ER BRUKT PÅ MENNESKER FØR. Man bes om å være varsom da de fleste kliniske studier IKKE INKLUDERTE ELDRE PASIENTER MED KOMORBIDITETER. https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/med-2021-0334/html

    Har man vært varsom?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *