fbpx

Immunforsvaret har to nivåer

Menneskets helse avhenger av et velfungerende økosystem. Det kritiske spørsmålet er således ikke om vi er ‘smittet’ eller ikke, men: Når blir virus og bakterier farlige?

Av Rolf Kenneth Myhre

Rolf Kenneth Myhre

Immunsystemet (IS) og antioksidantforsvaret (AOF) er begge fysiologiske systemer som opererer på celle- og molekylærnivå. De er godt studert og beskrevet i faglitteraturen. Men forholdet mellom de to når det gjelder vårt totale immunforsvar, er det vanskelig å finne litteratur om. Folk flest antar at AOF utgjør en integrert del av IS, men den medisinske, konvensjonelle forståelsen av IS inkluderer ikke AOF.

Dermed oppstår jevnlig i media teoretiske krangler om hvorvidt vi kan «styrke immunforsvaret» vårt med vitaminer og mineraler, eller ikke. Et eksempel var debatten i Dagsnytt 18 den 1. april 2020 mellom redaktør for hemali, Julia Schreiner Benito og immunolog Anne Spurkland ved UiO.

Antioksidantforsvaret er en dypere del

Jeg vil her introdusere den idé at antioksidantforsvaret kan betraktes som det innerste og dypeste nivå i vårt totale immunforsvar mot utvikling av sykdommer, både infeksiøse og ikke-infeksiøse. Immunsystemet (medisinsk-konvensjonelt forstått) er et mer overfladisk, ytre forsvar som primært skal bekjempe infeksjoner. Figurativt forklart: AOF utgjør en kjernesirkel inne i IS-sirkelen.

Mennesket har utviklet seg i et landskap av virus og bakterier

Biologer har beregnet at en voksen person til enhver tid normalt har i seg 380 billioner virus og ca. 1/10 så mange bakterier, uten å være syke. Vi bærer på over 10.000 ulike bakterietyper, som til sammen veier 2-3 kg. Mennesket har utviklet seg evolusjonært i et landskap av virus og bakterier, og menneskets normale helsetilstand avhenger av et velfungerende mikrobielt økosystem.

Det kritiske spørsmålet er således ikke om vi er ‘smittet’ eller ikke, men: Når blir enkelte typer virus og bakterier farlige?

Sykdommer forsvant uten vaksiner

Hvorfor resulterte enkelte typer virus og bakterier i høy dødelighet i Vesten på 1800-tallet og tidligere, samt i dagens utviklingsland, men ikke lenger i dagens Vesten? Svaret er verken vaksiner eller moderne medisiner, heller ikke at virusene har mutert til å bli mindre farlig. Flere farlige infeksjonssykdommer forsvant nærmest av seg selv i de utviklede nasjoner, uten senere innføring av massevaksinasjon. Eksempler er de bakterielle infeksjonssykdommene

  • svartedauden
  • skarlagensfeber
  • tyfoidfeber
  • flekktyfus
  • kolera
  • dysenteri

Altså: Immunsystemet bekjemper infeksjon av bakterier og virus, mens styrken på antioksidantforsvaret avgjør hvorvidt de bakterier og virus som allerede har klart å etablere seg i kroppen gir mild, moderat eller alvorlig grad av sykdom. Eller i mange tilfeller ingen sykdom.

For enkelt å se på mikroben som eneste årsak til sykdom


Over 100 år tilbake oppstod den medisinsk-akademiske tradisjon at infeksjonssykdommer skal forstås uavhengig av kroppens iboende vitalitet og antioksidantforsvar. (Mer om det i faktaboks.)

Men mikrobiologen Antoine Béchamp (1816-1908) og legen Rudolf Virchow (1821-1902)  hevdet at det er altfor overfladisk å fokusere ensidig på mikroben som den ansvarlige for infeksjonssykdommer. For mikroben kan bare komme til utfoldelse når kroppens intracellulære immunforsvar allerede har blitt svekket. Sykdom eller svekket helse er således den dypereliggende årsak til disse mikrobenes aggressive frembrudd og skadelige utfoldelse, ikke deres virkning. Rotter dukker opp der søppel flyter, men de skaper ikke søppelet. Virchow uttrykte det slik:” Basiller oppsøker deres naturlige habitat, sykt vev, fremfor å være årsaken til sykt vev.”

Sykdommer er således symptom på et allerede svekket immunforsvar

Det samme fenomen ser man i planteavlinger, der det er kvaliteten på humusen som styrer plantenes naturlige forsvar mot skadedyr og pest. Kunstgjødsel forringer humusen betraktelig, med det resultat at plantenes immunforsvar reduseres. Som igjen leder til økt sårbarhet for skadedyr og sykdommer. Sykdommer er således bare et symptom på et allerede svekket immunforsvar. Redningen er ikke mer kunstgjødsel, men re-mineralisering av jorda og et økologisk landbruk.

Les: Selvforsvar mot virus.

Godt forsvar fra antioksidanter bekjemper sykdom

Når antioksidantforsvaret sørger for et normalt vitalitetsnivå, vil de aller fleste infeksjoner bare kunne resultere i mild til moderat grad av sykdomsutvikling. Altså et par dager der man holder seg hjemme. Det innebærer at den betydning som dagens helsevesen tillegger vaksiner er sterkt overdrevet. Selv når vi ser bort fra høyst relevante fagdiskusjoner om deres effekt og trygghet.

Det er AOF vi kan og bør gjøre mye med for å styrke kroppens forsvarsevne mot infeksjonssykdommer. Immunsystemet klarer seg selv, det viktigste tiltaket for dette er å unngå overbelastninger.

Hvorvidt man blir «smitta» eller ikke – som synes å være FHIs, Solberg-regjeringens og Dagsrevyens primære bekymring for covid-19 – er underordnet.

To fronter i synet på immunforsvaret

Mer fra hemali

Gode bakterier forebygger lekk tarm.
Optimalt immunforsvar? Få i deg dette!
Omsorg for miljø og dyr: Det finnes en tredje vei.

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

Tilsvar: Jo, 14.933 har faktisk dødd etter vaksinering i Norge på åtte måneder

Tallet over er uavhengig av utløsende dødsårsak. Vi ser det spres feilinformasjon fra Faktisk.no som har blitt gjentatt i NRK og Nettavisen.

Professor: – Mettet fett er ikke farlig.

Den danske professoren Arne Astrup er blant verdens mest siterte og publiserte. Men kanskje er han mer kjent for å tale mot makten etter at han snudde i synet på mettet fett.

Ivermectin er tåkelegging. Dette er årsak:

Det er fantastisk at legeindustrien har greid å få til en krangel om hvilke legemidler som virker eller ikke virker mot covid-19. Ivermectin er genialt som tåkelegging for å få fokuset bort fra årsaker.

Les mer om ...

Tilsvar: Jo, 14.933 har faktisk dødd etter vaksinering i Norge på åtte måneder

Tallet over er uavhengig av utløsende dødsårsak. Vi ser det spres feilinformasjon fra Faktisk.no som har blitt gjentatt i NRK og Nettavisen.

Professor: – Mettet fett er ikke farlig.

Den danske professoren Arne Astrup er blant verdens mest siterte og publiserte. Men kanskje er han mer kjent for å tale mot makten etter at han snudde i synet på mettet fett.

Ivermectin er tåkelegging. Dette er årsak:

Det er fantastisk at legeindustrien har greid å få til en krangel om hvilke legemidler som virker eller ikke virker mot covid-19. Ivermectin er genialt som tåkelegging for å få fokuset bort fra årsaker.

Marianne: –Allergisk mot Penicillin, så hvorfor tilbys jeg Pfizer igjen og igjen?

Grunnet allergi registrerte jeg meg ikke for vaksinen. Likevel fikk jeg så mange innkallelser og sms-er om å ta den at jeg til slutt kom ut av tellingen.

Åpent brev til kommuneoverlege Lyngen: – Du latterliggjør

Det du i realiteten gjør, med utmerket hjelp fra NRK og til stående applaus fra Folkehelseinstituttet (FHI), er å latterliggjøre alle dem som ikke deler ditt syn.