Søk
Close this search box.

Immunforsvarets hemmelige rolle mot skabb

I vinter har det rullet en skabb-epidemi over landet. Enkelte har etter anbefaling fra lege brukt titusenvis av kroner på skabbmedisin som ikke har virket.

Av John Enebak

At det normalt er immunforsvaret som ordner opp med infeksjon av skabbmidd, er ikke nevnt. Skabb er en bitte liten midd som kan trenge inn i huden vår, lage ganger, legge egg og formere seg. I vinter har skabbmidden virkelig hatt gode kår, skal vi tro opplysninger fra Folkehelseinstituttet. Sosiale medier flyter over av nødrop fra folk som holder på å bli gale av kløen og utslettene som følger med skabbmidden.

Mye informasjon om skabb og immunforsvaret

Nå trenger vi ikke å grave dypt i vitenskapelige databaser for å lære om skabb. Det holder med et lite søk på Google, så tyter det fram informasjon:

-Annonse-

  • Skabb angriper dem med dårlig immunforsvar.
  • Skabb klør når immunforsvaret som går til angrep på skabbmidden med cytokiner.
  • Et normalt fungerende immunforsvar hindrer skabbmidd i å etablere seg i huden.
  • Immunforsvaret utvikler antistoff mot skabb og skaper immunitet mot reinfeksjon.
  • Skabbmidd trives dårlig hos folk som lever i miljø der det er mye støvmidd på grunn av mulig kryssimmunitet.

(Se nederst i artikkelen for kilder.)

At det normalt er immunforsvaret som sørger for at skabbmidden holder seg unna, blir ikke nevnt når journalister skriver om skabb. Årsaken er trolig at journalistenes ekspertkilder ikke sier noe om immunforsvarets rolle. Om ekspertene ikke har fått det med seg eller bare tier om det, kan vi bare spekulere i.

Derfor sovner immunforsvaret

Siden det er slått fast at skabb er betinget av et dårlig fungerende immunforsvar, kan det være lurt å finne ut hva som gjør at immunforsvaret ikke fungerer. Ett spor finner vi i Store Norske Leksikons artikkel om D-vitamin:

«Gjennom den aktive formen kalsitriol påvirker D-vitamin genekspresjon og celledeling i enkelte celler, blant annet celler assosiert med immunforsvaret.»

Det er altså den aktive formen for D-vitamin, hormonet kalsitriol, som aktiverer genene som utløser celledeling i immunforsvaretImmuncellene klarer ikke å formere seg som de skal hvis de ikke finner nok D-vitamin i blodet.

Sagt på en annen måte: Hvis vi har D-vitaminmangel, evner ikke immunforsvaret å produsere nok immunceller som kan hindre at skabbmidd formerer seg i huden.

Ukjent for leger

At D-vitamin styrer celledelingen i immunforsvaret, er heller ikke noe vi normalt får vite av leger, kostholdseksperter eller journalister. Dette har vært kjent i vitenskapelig litteratur siden tidlig på 1980-tallet, og er ikke omstridt. Ingen nekter for at D-vitamin styrer celledelingen i immunforsvaret. Vi har spurt mange leger om sammenhengen mellom D-vitamin og celledeling i immunceller, men ingen av legene vi har spurt har hørt om noe slikt.

Også i immunforsvarets førstelinje, hudbarrieren, er det vitamin D, som hormonet kalsitriol, som styrer celledelinga. Det betyr at D-vitaminmangel gir en mer sårbar hudbarriere. Huden består av celler som kalles epitele keratinocytter. At cellene er epitele, betyr at de står skulder ved skulder i en tett formasjon. Når celledelingen i epitele celler blir treg, betyr det at epitelet ikke greier å danne nye celler fort nok til å erstatte alle cellene som dør.

Hudbarrieren slår sprekker

Det betyr at keratinocyttene som danner hudbarrieren kan henger dårligere sammen: Det kan oppstå svake punkter i barrieren og bakterier, virus, sopp og parasitter som skabbmidd kan snike seg gjennom. Det er ganske logisk: Tørr og sprukken hud er ikke like tett og solid som myk og fuktig hud.

Nå er det selvsagt ikke bevist at D-vitamin har betydning for utviklingen av skabbinfeksjoner. Hovedårsaken til det er at det ikke er gjennomført studier som kan bevise det. Det er heller ikke gjennomført studier som motbeviser at D-vitamin har betydning for skabb. Små, enkle pilotstudier finnes, med sprikende resultater.

Ikke enten eller

Dette handler ikke om å velge mellom D-vitamin eller legemidler. D-vitamin må være til stede for at cellene i kroppen skal kunne danne hormonet kalsitriol, uansett om vi har skabb eller ikke. Få legemidler ødelegger effekten av D-vitamin, like mye som D-vitamin ikke ødelegger effekten av medisiner.

Tvert imot trenger flere legemidler D-vitamin som tilskudd for å virke effektivt. Det er godt mulig at høyere D-vitaminstatus er det som trengs for å få skabb-medisiner til å funke.

Siden det er vist at immunsvikt åpner for skabbinfeksjon, kan det uansett være lurt å øke D-vitaminnivået. Enklest for å få nivået opp til øvre halvdel av normalområdet (100-150 nmol/L), er å ta D-vitamintilskudd. I Norge har vi verken sol eller mat som kan hjelpe oss å øke nivået så høyt. Spørsmålet er hvor mye tilskudd vi bør ta for å påvirke immunforsvaret.

Sånn gjør jeg

Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv: Hvis jeg hadde fått skabb, ville jeg ha tatt tre daglige enkeltdoser på 50.000 IE (1.250 mikrogram) vitamin D for å fylle på D-vitaminlageret og kickstarte et halvsovende immunforsvar. Deretter ville jeg fortsatt med 10.000 IE (250 mikrogram) vitamin D som daglig vedlikeholdstilskudd frem til neste årlige D-vitamintest. Jeg tar forøvrig allerede daglige vedlikeholdsdoser på 10.000 IE vitamin D og måler D-vitaminnivå i april hvert år, når nivået er på sitt laveste etter en lang vinter uten D-vitaminproduksjon i huden.

Hvorfor sier da kostholdseksperter at det er farlig å spise mer enn 10 mikrogram vitamin D? Jeg har spurt noen, de svarer ærlig at de vet lite om D-vitamin. Derfor gjentar de Helsedirektoratets anbefaling om å spise 10 mikrogram vitamin D daglig. De fleste ekspertene legger for egen regning til at det er farlig å spise mer enn 10 mikrogram. Uten vitenskapelig begrunnelse.

Ikke engang Helsedirektoratet sier at det er farlig å innta mindre enn 100 mikrogram vitamin D daglig.

Offisielle, norske anbefalinger

Helsedirektoratets anbefalinger er beregnet på alle over 11 år:

  • 250 mikrogram (10.000 IE) vitamin D pr. dag er grenseverdi for «NOAEL»: No Observed Adverse Effects Level, som er bestemt som øvre nivå for D-vitamintilskudd uten negative helseeffekter. 250 mikrogram som daglig tilskudd har ikke vist blodnivå over grensa for forgiftning, som er satt til 350 nmol/L vitamin D.
  • 100 mikrogram (4.000 IE) vitamin D er grenseverdi for «UL»: Upper Limit/Øvre grense, som er øvre offisielt trygge grense for daglig tilskudd (for alle over 11 år). 100 mikrogram som daglig tilskudd har ikke vist å gi blodnivå over grensa for normalt nivå, som er satt til 150 nmol/L vitamin D i Norge.
  • 80 mikrogram (3.200 IE) vitamin D er øvre grense for anbefalt daglig tilskudd med vitamin D i Norge (iflg. kosttilskuddsforskriften).
  • 10 mikrogram (400 IE) vitamin D er anbefalt daglig tilskudd for å forebygge skjelettskader og mangelsykdommer som rakitt og osteomalasi for alle som er eldre enn en uke og yngre enn 75 år.

FUNFACT: Mange opplever at forbruket av hudkrem er omvendt proposjonalt med forbruket av D-vitamintilskudd. 

Når hormonet kalsitriol styrer celledelingen i hudceller, kan det også føre til at huden blir friskere, glattere og får en dypere glød hos folk som har rikelig med D-vitamin i blodet. Helt uten kostbare kosmetikkprodukter. Hvis du har tørr, grå hud og sprukne lepper, er det et solid tegn på at du har D-vitaminmangel.

Kilder:

Les mer fra hemali

Covid og vitamin D: Transtudien viser myndighetenes svikt
Dr. Fedon om covid: – Graverende at ikke vitamin D nevnes
Derfor bør du nyte solen
Opprop fra 197 fagfolk: – Vi trenger mye mer vitamin D enn myndighetenes anbefalinger


– Annonse –

– Annonse –